Filmfrelst

Akira Kurosawas De syv samuraier (1954) trenger vel ingen nærmere introduksjon, så i denne podkasten snakker vi om hvordan det er å oppleve filmen på nytt igjen – i anledning Cinematekenes visninger av filmen i nyrestaurert utgave.

Alle unge filminteresserte vil raskt bli introdusert for Kurosawas banebrytende mesterverk, De syv samuraier (1954). I sin tid tungt inspirert av amerikanske westernfilmer, for så å bli en uhyre innflytelsesrik film for en nye generasjoner av Hollywood-regissører – og da særlig George Lucas og Steven Spielberg. Kurosawa hadde et komplisert forhold til den japanske filmbransjen, og etter hvert ble han fryst ut fordi han krevde for store budsjetter og ditto kunstnerisk kontroll. De syv samuraier bærer virkelig preg av de kompromissløse metodene hans.

Er det så mye action i filmen som man husker? Hvilken funksjon har Toshirô Mifunes grove spillestil? Og er De syv samuraier den beste japanske filmen fra 1954?

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Venezia 2024: I denne siste episoden fra årets filmfestival i Venezia tar panelet vårt for seg Todd Phillips' Joker: Folie à Deux, som har norsk kinopremiere 2. oktober.

Få filmer som ble vist i Venezia knyttet det seg større forventninger til enn oppfølgeren til Joker, som mot alle odds vant Gulløven i 2019 og senere ble en svær blockbuster. Til slutt vant den også Oscar-prisene for både beste mannlige hovedrolle (Joaquin Phoenix) og originalmusikk, så en oppfølger var ganske dømt til å skje?

Joker: Folie à Deux er blitt beskrevet som en annerledes musikal, og det viser seg å være ganske riktig, selv om et rettssalsdrama blir fortellingens sentrum. Var det en god idé å lage en oppfølger, og vil den bli en suksess på linje med forgjengeren? Får Lady Gaga vist hva hun er god for? Og hva er egentlig galt med denne festivalårgangen? Vi diskuterer og oppsummerer. Episoden inneholder ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Birger Vestmo, Ida Madsen Hestman og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Venezia 2024: I denne andre festivalepisoden fra Lido ser vi nærmere på to titler fra hovedkonkurransen, Queer og The Room Next Door, fra henholdsvis Luca Guadagnino og Pedro Almodóvar.

To store auteurer innen skeiv film som har nye filmer i Venezia, og begge baserer seg på litterære forelegg. Med Queer forsøker Luca Guadagnino å gi liv til forfatter William S. Burroughs' kortroman ved samme navn (publisert i 1985), ikke ulikt hvordan David Cronenberg i 1991 forsøkte å adaptere Naked Lunch.

Nesten hele Queer er spilt inn i det legendariske, italienske studioet Cinecittà, noe som skaper et distinkt, kunstig uttrykk. Selv om filmen inneholder lange, eksplisitte sexscener, er den også påtagelig distansert. Men hva skjer når Guadagnino og rollefigurene, med Daniel Craigs Lee i spissen, går seg vill i jungelen, på jakt etter sanseutvidende sopp? Havner han utenfor komfortsonen?

Pedro Almodóvar er bokstavelig talt utenfor komfortsonen i The Room Next Door, hans første engelskspråklige langfilm, med Julianne Moore og Tilda Swinton i hovedrollene. Til å begynne med virker produksjonen skranglete og lockdown-aktig, men straks vi skjønner at filmen (basert på Sigrid Nunez' roman What Are You Going Through) skal diskutere assistert selvmord på en åpen og humoristisk måte, trekkes vi inn i de utsøkt dekorerte værelsene.

Ved mikrofonene sitter Mads Outzen, Ragnhild Pedersen og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Venezia 2024: Montages er tilbake på verdens eldste filmfestival, og i denne første av årets podkastepisoder fra Lido snakker vi om Vox Lux-regissør Brady Corbets nye film, The Brutalist, samt Bodies Bodies Bodies-regissør Halina Reijns erotiske thriller Babygirl.

Montages var vel nesten alene i verden om å kåre popstjernefabelen Vox Lux til årets beste film (norsk kinopremiere 2019), så man kan trygt si at vi har høye tanker om Brady Corbets filmkunstneriske kapasitet. The Brutalist har vært et slags evighetsprosjekt for Corbet og hans norske medmanusforfatter Mona Fastvold; produksjonen måtte utsettes under pandemien og store deler av rollebesetningen ble byttet ut.

Den ferdige filmen er skutt på formatet VistaVision og dens varighet er blitt hele 3 timer og 35 minutter, inkludert en intermission. Det skal med andre ord ikke stå på ambisjonene. Klarer filmen å leve opp til sin planlagte storhet?

Før vi forsøker å svare på dét, starter vi samtalen med å sette fokus på Babygirl, et annet høydepunkt på festivalen, der Nicole Kidman gjør sin beste rolleprestasjon på lenge. Markerer Halina Reijns film et nytt signal om den erotiske thrillerens comeback?

Ved mikrofonene sitter Ida Madsen Hestman, Mads Outzen, Ragnhild Pedersen og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Aurora Gossé/Mona J. Hoel, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland.

I denne nye samtalen står spillefilmen A Happy Day av regissør Hisham Zaman i fokus, og Zaman møter Eskil Vogt til dialog om sitt arbeid. «A Happy Day handler om hvordan uvisshet og isolasjon huler ut et ungt sinn, om å se eller ikke bli sett», skrev professor Gunnar Iversen i sin analyse her på Montages. «Filmen tematiserer hvordan forelskelse og det eksistensielle møtet med et annet menneske river alt i stykker.»

A Happy Day gikk på kino høsten 2023, men kan nå strømmes digitalt og er Amanda-nominert i hele fem kategorier. Regirommet-samtalen mellom Hisham Zaman og Eskil Vogt ble gjennomført etter en spesialvisning av A Happy Day på Vega Scene i Oslo, tirsdag 19. mars 2024. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

I denne andre delen av listepodkasten vår med kåringen av 80-tallets beste filmer presenterer vi et utvalg av filmene fra 150.–121. plass.

Vi begynner episoden med å snakke litt om (og takke for) alle tilbakemeldingene vi har fått etter at den første delen (om 200.-151. plass) ble publisert i vår, og om hvorfor vi tar utgangspunkt i litt færre filmer i denne episoden – som likevel er enda lenger enn den forrige, bare så det er sagt (fire og en halv time).

Videre diskuterer panelet et utvalg av filmene fra den aktuelle av listen, i rangert rekkefølge. Denne gangen begynner vi med en Evil Dead-dobbeltplassering og avslutter med to japanske åttitallsklassikere. Neste del av listepodkasten (om 120.-101. plass) vil følge samme oppskrift, og fortsettelsen følger om ikke så lenge. Som en bonus til tålmodige lyttere har vi valgt å ha premiere på plasseringene 130-121 i denne episoden; resten av samtalen er basert på artiklene om 150.-141.- og 140.-131. plass.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Pernille Middelthon.

God lytting!

*

For en full introduksjon av vår metode og våre tanker om denne kåringen, les vår artikkel om arbeidet som ligger bak listen.

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på del 2 av prosjektet som startet i episode #490, hvor vi ser nærmere på en av Hollywoods ikoniske regissører – den myteomspunne Nicholas Ray (1911-1979) – som er mest kjent for Johnny Guitar (1954), Rotløs ungdom («Rebel Without a Cause», 1955) og Bigger Than Life (1956).

Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night (1948), og i den første delen av denne podkast-diptyken – publisert på Montages i februar 2022 – snakket vi oss gjennom store deler av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar. Hør episoden her.

Nå i del 2 plukker vi opp tråden der vi slapp i første samtale, og i praten nedenfor følger vi Ray fra 1955 og gjennom de to store kunstneriske høydepunktene Rotløs ungdom og Bigger Than Life, via en periode i Europa med bl.a. krigsfilmen Bitter Victory (1957) frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking (1963).

Mot slutten av episoden diskuterer vi også den siste fasen av livet til Nicholas Ray, der anerkjennelse fra europeiske kritikere og filmskapere under den franske nybølgen og inn på 1970-tallet leder regissøren over i undervisning og en rolle som mentor for unge filmskapere, som igjen inspirerte hans siste verk – det eksperimentelle, kooperative prosjektet We Can't Go Home Again (1973), etterfulgt av meta-gravskriftet Lightning Over Water (1980), laget i samarbeid med Wim Wenders.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes.

God lytting!

Cannes 2024: Under årets filmfestival i Cannes ble det arrangert spesielle seanser for å feire to av årets mottakere av Æres-Gullpalmen: Studio Ghibli og George Lucas. I denne podkastepisoden ser vi tilbake på våre opplevelser fra da vi kom nært disse storhetene i Cannes.

Kunstnerne i det japanske animasjonsselskapet Studio Ghibli er det første fellesskapet som mottar Æres-Gullpalmen, mens George Lucas følger et stadig tydeligere mønster: Cannes-festivalen ønsker med tildelingen av Æres-Gullpalmen å tiltrekke seg noen av filmverdenens mest berømte figurer for å skape sus, dus og store begivenheter på Croisetten. Og de lykkes! (I tillegg til de to ovennevnte ble også skuespiller Meryl Streep tildelt Æres-Gullpalme på årets festival, men det skjedde før vi ankom.)

Så med utgangspunkt i at en hel kveld i Lumière-palasset ble dedikert til en feiring av Studio Ghibli, og en hel ettermiddag i Salle Debussy ble dedikert til en masterclass med George Lucas, stilte vi opp og bevitnet begivenhetene – og i samtalen nedenfor beretter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich om hvilke inntrykk de sitter igjen med etter disse seansene.

I tillegg vår prat, gjengir vi helt til slutt i episoden også et drøyt timeslangt lydopptak av George Lucas-masterclassen, for spesielt interesserte – vær på vakt for ujevn lydkvalitet og uredigert innhold, med fare for gåsehud underveis.

God lytting!

For to år siden presenterte vi en spesialutgave av Filmfrelst, med den norske Hollywood-regissøren Joachim Rønning som gjest, og i denne ferske episoden returnerer han til podkasten for å snakke med oss om sin nye film Young Woman and the Sea.

Rønning snakket i detalj om sin egen karriere og «reisen til Hollywood» da han sist besøkte Filmfrelst (i episode #497), så da vi nå skulle ha ham som gjest igjen – nøyaktig hundre episoder senere – ble enige om å fokusere på hans siste arbeid, det biografiske sportsdramaet Young Woman and the Sea, som i disse dager vises én uke eksklusivt på kino i Oslo, før den får strømmepremiere på Disney+ til sommeren – mest sannsynlig i anledning OL i Paris.

Daisy Ridley spiller hovedrollen som Trudy Ederle, den første kvinnen som svømte over den engelske kanal, og i samtalen nedenfor forteller Rønning bl.a. om hvilken betydning historien har for ham personlig, om viktigheten av å ha en dedikert skuespiller til å gestalte den fysisk og emosjonelt krevende rollen, og om sin kjærlighet for havet og hvorfor så mange av hans filmer nettopp utspiller seg der – i det våte element.

I dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich, belyser Rønning også arbeidet som ligger bak filmens mange visuelt utfordrende sekvenser, og viktigheten av å ha med seg gode fagsjefer som fotograf Oscar Faura og komponist Amelia Warner. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2024: I denne podkastepisoden fra filmfestivalen i Cannes snakker vi om særlig to filmer, Kevin Costners Horizon: An American Saga - Chapter 1 og Paolo Sorrentinos Parthenope.

Årets utgave av Cannes-festivalen er nå avsluttet, men vi har fortsatt noen inntrykk å formidle. Vårt panel på Croisetten ser blant annet nærmere på første del av Kevin Costners massive westernepos Horizon – en filmserie tiltenkt fire kapitler, der de to første delene er ferdig innspilt og premiereklare i løpet av sommeren (på norske kinoer slippes de henholdsvis 28. juni og 16. august).

I tillegg kaster vi et blikk på Paolo Sorrentinos nye Napoli-skildring Parthenope, som er en mer nedskalert film enn regissørens mesterverk Den store skjønnheten («La grande bellezza», 2013), men likevel et veldig interessant arbeid å diskutere. Vi snakker også kort om Miguel Gomes' Grand Tour, som vant regiprisen da juryen delte ut sine priser på siste festivaldag.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2024: Årets festival er nå avsluttet, og prisene delt ut, men vi har fortsatt mye å formidle på Filmfrelst, og i denne episoden ser vi nærmere på Sean Bakers Anora, som vant Gullpalmen, og går samtidig gjennom de andre filmene som juryen ga priser til.

Som vanlig spekulerer kritikere og andre festivalgjengere vilt rundt hvilke valg juryen vil ta mot slutten av Cannes-festivalen, og for årets president Greta Gerwig virker oppgaven å ha vært både lystbetont og inspirerende (her er pressekonferansen). Det var i det hele tatt en harmonisk og glad jury som fra scenen i festivalpalasset delte ut Gullpalmen og de andre prisene lørdag kveld.

I vår samtale nedenfor – spilt inn på flyplassen i Nice dagen etter festivalen ble avsluttet – diskuterer vi både Anora, Jacques Audiards Emilia Pérez, Mohammad Rasoulofs The Seed of the Sacred Fig og Payal Kapadias All We Image as Light, i tillegg til å lufte våre tanker om juryens prioriteringer, idet solen gikk ned for årets Cannes-festival.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2024: I årets andre podkast fra Cannes, diskuterer vi Coralie Fargeats grenseoverskridende festivalsensasjon The Substance og David Cronenbergs The Shrouds. Selv om filmene er svært forskjellige, kan begge kategoriseres som body horror.

I The Substance møter vi den avdankede stjerneskuespilleren Elisabeth Sparkle (Demi Moore). I en årrekke har hun ledet et treningsprogram på TV, men etter en periode med synkende seertall blir hun avskjediget. Like etter tilbys hun å starte med «The Substance», en eliksir som gjør at brukeren kan vende tilbake til «den beste versjonen av seg selv» annenhver uke. Hun lar seg friste og får livet snudd oppned.

I The Shrouds er Karsh (Vincent Cassel) i en sorgprosess etter å ha mistet kona si, og har skapt en hypermoderne kirkegård der etterlatte kan iaktta likene i en virtuell kiste, koblet til en app. Historien springer ut av Cronenbergs personlige erfaring med å miste sin kone, Carolyn Cronenberg, i 2017.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Cannes 2024: I denne første episoden fra årets utgave av filmfestivalen i Cannes, diskuterer vi Francis Ford Coppolas mye omtalte nye film Megalopolis, før vi også streifer innom titler som Pigen med nålen, Rumours og The Surfer.

Vi har sett et stort spenn av ulike filmer på Cannes-festivalen, og sprer som vanlig våre diskusjoner utover en serie podkastepisoder fra Croisetten. Grovt sett kan man si at hovedkonkurransen i år har gitt oss de fleste høydepunktene, mens sideseksjonene på nesten litt uvant vis har frembragt færre perler enn vanlig.

Coppolas selvfinansierte drømmeprosjekt Megalopolis er episodens centerpiece, men panelet har også mye å fortelle om sine øvrige opplevelser fra festivalløypa. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon, Truls Foss, Sveinung Wålengen og Mads Outzen.

God lytting!

Skuespiller Sydney Sweeney (Euphoria) er for tiden aktuell på norske kinoer med nunsploitation-grøsseren Immaculate, og opplevde nylig stor suksess med den romantiske komedien Anyone But You. Vi har sett begge filmene og diskuterer multitalentet Sweeney i lys av hennes nyanskaffede star power.

Regissør Michael Mohan jobbet med Sweeney første gang i Netflix-serien Everything Sucks! (2018) og deretter i Amazon Prime-thrilleren The Voyeurs (2021), før de nå igjen har samarbeidet om Immaculate – et prosjekt skuespilleren selv har produsert. Duoen kan virke å være i gang med et langsiktig kunstnerisk samarbeid, som gjør det ekstra interessant å snakke om om deres nyeste film.

Den Shakespeare-inspirerte romantiske komedien Anyone But You er en studiofilm regissert av Will Gluck (Easy A), produsert av Columbia og lansert av Sony Pictures, med Sweeney og hennes leading man Glen Powell i hovedrollene. Med kun $25 millioner i budsjett har Anyone But You blitt et veldig profitabelt prosjekt, som i løpet av sitt liv på kino spilte inn $219 millioner, før den nå er sluppet på hjemmemarkedet.

Sydney Sweeney er den sentrale figuren som får begge disse filmene til å fungere, og i samtalen nedenfor reflekterer vi over hennes udiskutable karisma og talent – fremvist i både Immaculate og Anyone But You, men på ganske ulike måter. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne podkastepisoden snakker vi om regissør Luca Guadagnino, som har laget sin mest påkostede og kommersielle film med det sexy trekantdramaet Challengers – en triumf for alle involverte.

Challengers utspiller seg stort sett på tennisbanen, der vi blir kjent med de tre talentfulle, unge utøverne Patrick (Josh O'Connor), Art (Mike Faist) og Tashi (Zendaya). Fortellingen spretter frem og tilbake i tid, som en ball mellom racketer, idet Guadagnino skildrer hvordan hovedpersonenes relasjoner bølger og utvikler seg over en periode på tretten år.

Vi diskuterer filmens visuelle uttrykk, (for det meste) påkledde erotikk og generøse underholdningsverdi, og forklarer hvorfor den av og til minner oss om noe det beste med film fra 80-tallet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet  Nataša Urban/Charlotte Røhder Tvedt, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland.

I denne nye samtalen står dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen av regissør Mari Nilsen Neira (og co-regissørene Helen Komini Knudsen og Aslaug Holm) i fokus, og Nilsen Neira møter Håvard Bustnes til dialog om sitt arbeid. «Bunadsgeriljaen er først og fremst et portrett av ildsjelen Anja Cecilie Solvik,» skrev professor Gunnar Iversen i sin analyse her på Montages. «[Den er] på mange måter typisk for moderne norsk dokumentarfilm. Portrettet er nærgående og komplekst. Vi kommer tett inn på et enkeltmenneske, og større samfunnsmessige spørsmål, utfordringer og problemer illustreres.»

Bunadsgeriljaen vises nå på NRK TV og ble nylig nominert til Gullruten for beste dokumentarfilm og beste regi i (enkamera) dokumentarfilm. Regirommet-samtalen mellom Mari Nilsen Neira og Håvard Bustnes ble gjennomført etter en spesialvisning av Bunadsgeriljaen på Cinemateket i Trondheim onsdag 29. november 2023. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

Den vietnamesisk-franske filmkunstneren Tran Anh Hung (Duften av grønn papaya om morgenen) har returnert til det store lerretet med det som må være tidenes mest ustoppelig kulinariske film.

Å snakke om Pot-au-feu – Veien til hjertet uten å samtidig flire litt over filmens dønn inderlige skildringer av gleden ved å både lage og spise mat, er vanskelig – det er simpelthen altfor fristende å slikke seg på fingrene med ironiske ordspill, til at man klarer å la være. Men i denne sammenhengen er det ikke vondt ment! For sannheten er at to i podkastpanelet vårt anser dette for å være en av fjorårets aller beste Cannes-filmer (den deltok i hovedkonkurransen og vant prisen for beste regi) – like emosjonelt gripende som sansestimulerende. Ved mikrofonene sitter imidlertid også en skeptiker, som riktignok er like imponert over matpornografen Tran Anh Hungs detaljerte fremstilling av kjøkkenaktiviteter.

For Pot-au-feu er en film som bokstavelig talt står over grytene, i forbausende lange strekk av sin spilletid. Men for et publikum som brukte pandemien til å binge mat- og reiseprogrammer på Netflix og bli fritidsgourmeter kommer vel dette som bestilt?

Kjenn osen, dampen, duften fra de herligste retter mens du har med deg vår diskusjon – og stemmene til Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Cathrine Holme Nielsen på øret.

Smakfull lytting!

Med Pi («π», 1998) og Following (1998) fikk de to regissørene Darren Aronofsky og Christopher Nolan sine respektive gjennombrudd, og i anledning Cinematekene sine visninger av førstnevnte, i sin nyrestaurerte prakt, henter vi frem begge disse markante debutfilmene for et tilbakeblikk.

Darren Aronofsky hadde verdenspremiere på Pi ved Sundance-festivalen i januar 1998, og vant prisen for beste regi. Noen måneder senere, i april 1998, hadde Christopher Nolan sin første visning av Following på San Francisco International Film Festival – og i begge tilfellene kan vi bruke uttrykket «og resten er historie».

Aronofsky og Nolan har på hver sin måte dyrket frem kompromissløse kunstnerskap, og selv om de har fulgt litt ulike veier – Aronofsky tidvis fortsatt litt indie i ånden, Nolan trygt plassert innenfor mainstream-filmens rammer – er det mange fellestrekk i hvordan de har tatt Hollywood-maskineriet i bruk til å virkeliggjøre distinkte, visjonære ideer.

Etter Pi og Following kom begge med «den vanskelige andrefilmen» to år senere, og både Memento (2000) og Requiem for a Dream (2000) viste at det ikke var så vanskelig likevel, men tvert i mot at alt som var lovende med regissørene i deres første filmer nå for alvor ble lagt merke til og ga dem friheten til å fortsette filmkarrierene i størst mulig skala.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst diskuterer vi alle årets Oscar-nominerte i samtlige kategorier. Panelet kommer med sine tips til både hvem de tror vinner, og hvem de ønsker at skal vinne Oscar under showet i Hollywood natt til mandag.

Oscar-sesongen har vært ekstra lang i denne omgang, ettersom den kickstartet allerede i fjor sommer, med kinofenomenet «Barbenheimer». Christopher Nolans Oppenheimer kom raskt i posisjon som forhåndsfavoritt, og endte til slutt opp med 13 nominasjoner. Greta Gerwigs Barbie kan skilte med 8, men i likhet med Martin Scorseses Killers of the Flower Moon, har filmen forsvunnet litt inn og ut av Oscar-samtalene, og etter hvert gitt mer og mer plass til titler som Fritt fall, Poor Things og The Holdovers i flere kategorier.

De gjeveste prisene – for beste film og regi – virker allerede avgjort (Christopher Nolan skal omsider anerkjennes), men det er fortsatt uklart hvilke skuespillere som skal ta imot prisene for beste kvinnelige og mannlige hovedrolle. Vi krysser fingrene for noen overraskende øyeblikk!

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

I denne første podkasten om vår kåring av 80-tallets beste filmer forteller vi om hvordan prosjektet startet og utviklet seg, før vi presenterer et utvalg av filmene fra 200.–151. plass.

I episoden snakker vi til å begynne med inngående om det omfattende arbeidet som ligger bak 80-tallslisten, og hvordan dette este i takt med stadig høyere ambisjoner. Vi forteller om hvilke prioriteringer vi har gjort underveis, tanken bak utvalget og kurateringsprosessen. Er det mulig å rangere så mange filmer, og er selve sammensetningen viktigere enn de faktiske plasseringene?

Videre presenterer panelet et stort utvalg av de femti første filmene som er presentert i kåringen, i rangert rekkefølge, fra Purple Rain (200. plass) til Zelig (151. plass). Neste del av listepodkasten vil følge samme oppskrift, mens episodene om topp 100-listen vil ta for seg samtlige hundre plasseringer. Samtalen nedenfor tar utgangspunkt i disse artiklene:

• 80-tallets beste filmer: 200-191
• 80-tallets beste filmer: 190-181
• 80-tallets beste filmer: 180-171
• 80-tallets beste filmer: 170-161
• 80-tallets beste filmer: 160-151

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Pernille Middelthon.

God lytting!

*

For en full introduksjon av vår metode og våre tanker om denne kåringen, les vår artikkel om arbeidet som ligger bak listen.

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i vår podkast-serie Fysisk format, og denne gangen setter vi fokus på spesialvisningen av Jacques Rivettes Out 1 i Oslo 2.-3. mars, og utgivelsen av en ny essaybok om Rivette.

Under etiketten Fysisk format retter vi blikket mot filmkulturens fysiske formater, og diskuterer de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi snakket mest inngående om fysiske utgivelser av film på Blu-ray/DVD, men i denne episoden utvider vi fokuset vårt ved å løfte frem et fysisk arrangement (med «ekstramateriale») og en ny bokutgivelse.

En av de mest kjente enhjørningene i europeisk filmkanon – som aldri har vært vist på kino i Oslo, før nå! – nybølgeregissøren Jacques Rivettes trettentimers filmserie Out 1 (1971) blir endelig vist på Cinemateket i Oslo. Arrangementet går av stabelen lørdag 2. mars kl. 13.00 i Tancred-salen, og fortsetter gjennom søndag 3. mars helt til kl. 19.40, da hele filmen er ferdig vist. Underveis blir det introduksjoner og faglige innlegg av Montages-redaktør Hedda Robertsen og kritiker Benjamin Yazdan, samt forfatter Hans Petter Blad. Her kan dere studere hele Out 1-visningsprogrammet, og billettene kan kjøpes hos Cinemateket i Oslo.

Robertsen og Yazdan er våre gjester i denne podkastepisoden, og snakker med Karsten Meinich om hvordan dette Out 1-arrangementet ble til, deres forhold til Jacques Rivette sine filmer og på hvilken måte han skiller seg ut blant regissørene vi forbinder med den franske nybølgen, og ikke minst hvordan Out 1 er plassert innad i Rivettes eklektiske filmografi. Vi får også høre om Robertsens nye essaybok, Jacques Rivette. Tre tekster (2024, Forlaget H//O//F) som utgis i anledning Out 1-visningen.

God lytting!

I denne podkastepisoden reiser vi tilbake til Dune-universet, og diskuterer kinoaktuelle Dune: Part Two, der regissør Denis Villeneuve fullfører sitt science fiction-storverk som startet med Dune: Part One (2021).

Planeten Arrakis er hovedarenaen for det mektige dramaet som utspiller seg i del 2 av denne filmatiseringen av Frank Herberts innflytelsesrike roman Dune (1965), når arvingen til House Atreides, Paul Atreides (Timothée Chalamet), skal hevne sin familie og fortsette sin kamp mot de ondkapsfulle medlemmene av House Harkonnen, gjennom å alliere seg med Fremen-folket som lever i pakt med ørkenen der det verdifulle mineralet bare omtalt som spice tiltrekker seg planetens grådige herskere.

I Dune: Part Two utvikles forholdet mellom Paul og hans «drøm» fra Part One, Fremen-krigeren Chani (Zendaya), som i denne filmen trer mye tydeligere frem som en sentral og tredimensjonal rollefigur. Pauls mor, Lady Jessica (Rebecca Ferguson), driver også mye av handlingen, i sin stadig mer makthungrige rolle i den mystiske Bene Genesserit-"sekten", som er ansvarlig for en profeti om at en messiasfigur ("Lisan al Gaib") en dag vil komme og frelse alle.

I sum er det ingen overdrivelse å si at både dramaet og actionsekvensene øker i omfang her i del 2, og i vår samtale nedenfor går vi detaljert inn på handlingen – så vi må legge inn en spoiler-advarsel til alle som ennå ikke har sett Dune (del 1 og 2).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Thor Joachim Haga.

God lytting!

Berlinalen 2024: I denne tredje og avsluttende podkastepisoden fra filmfestivalen i Berlin, snakker vi om noen av våre favoritter fra årets utgave.

Den første Berlinale-rapporten (hør episoden her) fokuserte på noen av de norske bidragene, mens den andre samtalen (hør episoden her) tok for seg internasjonale oppdagelser fra ulike festivalseksjoner, inkludert Gullbjørn-vinneren Dahomey. I denne tredje festivalpraten løfter vi frem noen av høydepunktene fra årets program.

Blant filmene vi snakker om nedenfor finner vi den østerrikske regiduoen Veronika Franz og Severin Fiala (Goodnight Mommy og The Lodge) sin nye film Des Teufels Bad, som ble vist i hovedkonkurransen, de amerikanske indieproduksjonene Sasquatch Sunset (Zellner-brødrene) og Between the Temples (Nathan Silver), vist i henholdsvis Berlinale Special- og Panorama-seksjonene, før vi også streifer innom noen store opplevelser fra Berlinalens alltid solide retrospektiv bestående av nyrestaurerte klassikere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Simon Holm.

God lytting!

Berlinalen 2024: I denne andre podkastpraten fra filmfestivalen i Berlin kaster vi et blikk på et knippe ulike filmer, fra Atlantique-regissør Mati Diops nye film Dahomey – som lørdag kveld vant Gullbjørnen – til Olivier Assayas' pandemifilm og noen høydepunkter fra Generation-seksjonen.

I vår første rapport fra årets Berlinale (hør episoden her) kikket vi nærmere på noen av de norske bidragene som har blitt vist i kinosalene på Potsdamer Platz, så i denne episoden løfter vi perspektivet og ser på en bred bukett av ganske ulike festivaloppdagelser.

I tillegg til titlene nevnt ovenfor snakker vi også i starten av episoden om Tilman Singers grøsser Cuckoo, som ble vist utenfor konkurranse som en av Berlinalens Special Gala-presentasjoner, med Euphoria-sjernen Hunter Schafer i hovedrollen. For puritanerne kan vi varsle at panelet går litt inn på plottet i filmen, så for alle som ønsker å se Cuckoo uten å vite noe, kan man spole forbi og frem til ca. 8 minutter ut i episoden.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Simon Holm.

God lytting!

Berlinalen 2024: I denne første podkasten fra filmfestivalen i Berlin deler vi våre første inntrykk fra årets utgave, med de norske bidragene i fokus: Dag Johan Haugeruds Sex og de to Renate Reinsve-filmene i hovedkonkurransen.

Berlinalen skiller seg fra Cannes- og Venezia på flere områder – mest tydelig er det at store auteurer glimrer med sitt fravær, til fordel for debutanter og mindre kjente regissørnavn fra hele verden. På den måten er Berlinalen alltid en kilde til «ekte oppdagelser», men en må være forberedt på å få skitt under neglene når man skal grave de frem i sideprogrammene. Dessuten må en være nøye med logistikken, for visningsstedene er spredt utover hele byen – i år i enda større grad enn tidligere.

Norge er som oftest representert med film i en eller flere seksjoner, og i år har Dag Johan Haugeruds første film i trilogien Sex Drømmer Kjærlighet, hatt verdenspremiere i sideprogrammet Panorama. Den havner i fokus i vår samtale, før vi beveger oss over til de to filmene skuespiller Renate Reinsve har bidratt til, Another End og A Different Man. To svært forskjellige filmer, både hva gjelder fortellerstil og kvalitet.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Simon Holm.

God lytting!

Gøteborg internasjonale filmfestival 2024: I denne podkastepisoden reiser vi til Gøteborg for å oppleve den eneste visningen noensinne av KI-eksperimentet Another Persona, der Ingmar Bergmans klassiker har blitt endret og «gjenskapt» ved bruk av kunstig intelligens. Målet? Erstatte Liv Ullmanns ansikt med Alma Pöysti sitt. I vår samtale diskuterer vi resultatet, og hvilke spørsmål vi sitter igjen med.

En kvinne som tar plassen til en annen kvinne… Høres det kjent ut? Persona er Bergmans mest eksperimentelle verk – om kunstnerrollen, narsissisme, psykoanalyse, drømmer. Filmen er blitt lest på utallige måter siden premieren for over femti år siden, ikke minst på grunn av dualiteten mellom de to sentrale rollefigurene Elisabet Vogler (Ullmann) og Alma (Bibi Andersson).

Det høres umiddelbart ut som helligbrøde å anvende kunstig intelligens til å endre et av filmhistoriens mest innflytelsesrike verk, og ikke minst kan det oppleves sjokkerende med norske øyne at noen vil ønske å viske ut Liv Ullmann fra hennes mest kjente rolle. Det var da også Jonas Holmberg, kunstnerisk leder ved filmfestivalen i Gøteborg, klar over da han søndag 28. januar presenterte "one night only"-visningen av Another Persona i den legendariske kinoen Draken. Men dristigheten i prosjektet er noe av poenget. Slik formulerte festivalen det selv:

[What] does the AI technology really mean for the art of film? For example, what happens when one face is replaced by another? Who is acting then? These are questions that we need to discuss to understand how filmmakers can relate to the technology. To give new perspectives on these issues, Göteborg Film Festival [with partners], is producing an AI-generated version of Persona, [and the] film experiment will be shown exclusively once at Göteborg Film Festival 2024, [and] followed by a conversation about acting and technology.

Montages var til stede på både visningen av Another Persona og seminaret i etterkant, Another Intelligence (der bl.a. prosjektets tekniske stab, fra Gothenburg Film Studios, redegjorde for KI-arbeidet), og i vår gjennomgang reflekterer vi over hva det var vi så. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og spesialgjest Johannes Hafnor, filmviter og stipendiat ved Universitetet i Agder.

God lytting!

I denne første Filmfrelst-episoden i 2024 presenterer vi et nytt kapittel i vår podkast-serie Fysisk format, og byr her på et nytt reisebrev – fra San Francisco – der Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen nylig var på besøk.

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. Vi har publisert en bunt episoder i denne serien allerede, men kan peke særlig til #500 og #532, som begge også er reisebrev, fra henholdsvis Los Angeles og Tokyo.

Nå skal vi få bli med til San Francisco, denne byen nord i California som både er en av de mest berømte i Amerika, og en særlig mye filmatisert og ikonisert storby (Vertigo, Bullitt, Mrs. Doubtfire, The Rock, etc). Lars Ole har returnert derfra med en hel rekke funn fra fysisk format-butikken Amoeba, og forteller om opplevelsene fra de to filialene i henholdsvis San Francisco og Berkeley.

I samtale med Karsten Meinich tar Lars Ole oss deretter med på en lang og detaljert gjennomgang av alle de ulike titlene han anskaffet – fra japanske obskuriteter, til sjeldne Criterions og overraskende bootlegs. Praten sneier også innom noen filmrelaterte observasjoner fra omgivelsene i San Francisco, og et streif innom noen av byens kinoer.

God lytting!

I denne podkastepisoden snakker vi med regissør Eirik Sæter Stordahl om arbeidet med den kritikerroste norske barnefilmen Lars er LOL, som hadde premiere 29. september og har vært en stor suksess på kino.

Skuespiller Iben Akerlie gjorde en brakdebut som forfatter med romanen Lars er LOL i 2016, og har siden alternert mellom å jobbe foran kameraet innen film og TV og utgi flere bøker. I samarbeid med Sæter Stordahl har hun vært med å skrive filmmanuset til Lars er LOL, som er den første av hennes bøker som adapteres til det store lerretet.

Allerede med kortfilmen Robin (2007) gjorde den unge filmskaperen Eirik Sæter Stordahl (den gang 19 år) seg bemerket blant annet på Kortfilmfestivalen i Grimstad, og etter å ha utdannet seg ved Den danske filmskolen har han etablert seg som regissør med ett ben i både Norge og Danmark.

I praten nedenfor reflekterer Sæter Stordahl i dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich rundt hvordan han utviklet Lars er LOL i samarbeid med Akerlie, og på hvilken måte han med visuelle virkemidler har virkeliggjort fortellingen som film.

Samtalen kommer også inn på filmens tematikk og betydningen av et grundig arbeid med de mange unge skuespillerne, for å finne frem til de autentiske følelsene foran kameraet – i det som er en ofte vond og komplisert fortelling om dramatiske opplevelser som mange barn (og voksne med lignende erfaringer fra barndommen) kan kjenne seg igjen i. Til slutt svinger vi også innom noen referanserfilmer som har vært viktige inspirasjonskilder til Lars er LOL, som er Sæter Stordahls spillefilmdebut.

God lytting!

Vi har vært på kino og sett regissør Ridley Scotts nye film Napoleon, og diskuterer resultatet i denne podkastepisoden.

«På papiret er Ridley Scott, med sin imponerende CV hva gjelder historiske epos, den optimale kandidaten til å yte Napoleon rettferdighet på lerretet,» skriver kollega Thor Joachim Haga i starten av sin omtale av Napoleon her på Montages.

Og nettopp Scotts filmografi og mange meritter innen episke produksjoner om historiske perioder og figurer, blir en naturlig del av vår diskusjon i podkasten nedenfor, der vi sakte, men sikkert kommer til poenget: Hva har den 86-årige britiske veteranen utrettet i sin film om den selvtitulerte franske keiseren Napoleon Bonaparte? 

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, som i gjennomgangen av Napoleon også lar assosiasjonene flyte fritt på tvers av Scott-filmografien (1492: A Conquest of Paradise får enda en velfortjent dag i solen).

God lytting!

I denne livlige podkasten snakker vi med filmskaper Lasse Gretland og musikeren Martin Horntveth aka Gouldian Finch om deres eksperimentelle meta-musikkvideo «Making The Flamingo directed by Fahil Anweri».

Lasse Gretland har i en årrekke vært en av Norges fremste musikkvideo- og reklamefilmregissører, og fulgt flere artister tett (Big Bang, Gundelach). Martin Horntveth har vært sentral i en rekke band og prosjekter, inkl. Jaga Jazzist og The National Bank. I tillegg har han komponert for film og TV. Gouldian Finch er hans soloprosjekt, og «The Flamingo» var den første singelen fra albumet Hatch.

Horntveth ønsket seg en spektakulær musikkvideo til «The Flamingo», «en slags mafiafilm», og sendte en sms til sin mangeårige venn Gretland, selv om han egentlig hadde sagt at han ikke lenger lager musikkvideoer. Henvendelsen ble starten på en underlig prosess, og resultatet av denne ble noe ganske annet enn en tradisjonell musikkvideo.

Making «The Flamingo» Directed by Fahil Anweri (selverklært potetgullkonge på TikTok) er en slags meta-mockumentary som tar opp i seg den dunkle veien mot målet, og et formeksperiment som overrasker rundt hver sving.

I denne episoden møter vi Gretland og Horntveth or å få bedre innsikt i filmen og hvordan den ble laget, men samtalen glir ut i mange digresjoner, så ved veis ende har vi ennå bare så vidt begynt å få innsyn behind the scenes. Episoden er et utkast, litt som filmen selv.

Det er redaktør Lars Ole Kristiansen som intervjuer de to skaperne.

God lytting!

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i serien Fysisk format, nå med prosjektet Norske filmklassikere i fokus, og utgiver Christer Falck som spesialgjest. Vi prater med Falck om ideen og inspirasjonen bak å formidle den norske filmarven på folkefinansierte Blu-ray-utgivelser.

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi bl.a. besøkt filmbutikker i Los Angeles og Tokyo, diskutert Nasjonalbibliotekets arbeid og tatt av plasten på Agnès Varda-boksen fra Criterion.

I podkastsamtalen nedenfor er det norsk filmhistorie i kombinasjon med fysisk format som står i fokus – to ting som betyr mye for oss her i Montages. Da Christer Falck tok kontakt med oss i sommer – for å lufte ideen om å utgi fortidas norske filmer på Blu-ray – ble vi glade og håpefulle. Nå i høst så prosjektet, Norske filmklassikere, dagens lys, og Falck er i denne episoden gjest hos oss for å fortelle alt om prosjektet.

Ved mikrofonen sitter også Montages-redaktør Karsten Meinich, og vi får høre Falck fortelle om alt fra sin første platebutikk på Aker brygge i Oslo, til utfordringene med den digitale revolusjonen og hvordan fysisk format har returnert som et habilt forretningsområde for både musikk og film. Underveis refereres det spesifikt til Norske filmklassikere sin Facebook-gruppe, Platekompaniet og folkefinanseringsplattformen på Bidra.no (film/bok), så følg linkene for mer informasjon.

God lytting!

I denne podkastepisoden diskuterer vi David Finchers Netflix-aktuelle leiemorder-thriller The Killer, som vi møtte med skyhøye forventninger da vi så den på filmfestivalen i Venezia.

De siste årene har regissør David Fincher latt seg annektere av Netflix, med to sesonger av serien Mindhunter (2017-2019) og den mørke Hollywood-beretningen Mank (2020).

Med The Killer fortsetter han å jobbe under strømmegiganten, men siden filmen er ført i pennen av ingen ringere enn Se7en-manusforfatter Andrew Kevin Walker, har mange håpet på at Fincher også vil returnere til et sjanger- og kvalitetslandskap som hører hans tidligere karriere til.

Vårt panel er ikke helt enige om hva Fincher har utrettet, og etter verdenspremieren i Venezia satte vi oss ved mikrofonene – representert av Lars Ole Kristiansen, Hedda Robertsen, Benjamin Yazdan og Mads Outzen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I denne spesialepisoden av Filmfrelst byr vi på en samtale med Peter Cowie og Liv Ullmann, om førstnevntes ferske Ingmar Bergman-biografi God and the Devil (Faber & Faber, 2023).

Skuespiller og regissør Liv Ullmann er Norges største internasjonale filmkunstner, nylig belønnet med Oscar-akademiets ærespris, og trenger ingen nærmere introduksjon. Ullmanns forrige spillefilm som regissør var Frøken Julie (2014), og som skuespiller er hun mest kjent for rollene hun gjorde i serien av filmer for Ingmar Bergman, fra Persona (1966) til Saraband (2003).

Peter Cowie er en britisk filmhistoriker som siden 1960-tallet har vært en aktiv formidler, kritiker og forfatter av filmhistoriske artikler og bøker, om filmskapere som Akira Kurosawa, Francis Ford Coppola og Orson Welles, men han har også brukt mye tid på å skrive om og forske på nordisk film.

Torsdag 2. november var Cowie og Ullmann invitert til Cinemateket i Oslo, der utgivelsen av God and the Devil ble markert med denne samtalen som ble ledet av Montages-redaktør Karsten Meinich. Deretter innledet Cowie Cinematekets visning av Persona, og til slutt var det mottagelse og boksignering i foajeen for alle inviterte.

Vi er stolte over å kunne presentere begivenheten i podkastform her på Filmfrelst, og vil benytte anledningen til å takke våre to gjester, formidler og arrangør Jan Erik Holst og Cinematekets Jan Langlo for godt samarbeid. God and the Devil er nå til salgs hos alle bokhandlere med hjerte for film.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst møter vi regissør Kaveh Tehrani til samtale om hans kinoaktuelle spillefilmdebut, Hør her'a, som er basert på forfatter Gulraiz Sharifs roman med samme navn.

Tehrani er en regissør vi har fulgt på Montages helt siden han fikk sitt gjennombrudd med Amanda-vinneren 1994 (2010), en film vi intervjuet ham om i anledning visninger på Oslo internasjonale filmfestival (OIFF) for tretten år siden. I årene etter signerte Tehrani et par kortfilmer – dramaet Victor (2014, les vår omtale) og satiren The Manchador (2019, hør vår podkast) – før han nå altså har gjort sin første langfilm.

I samtalen nedenfor snakker Montages-redaktør Karsten Meinich med Kaveh Tehrani om alt fra inspirasjonen han fant i romanen Hør her'a (2020), og på hvilken måte filmen uttrykker et mangfold ikke bare i tematikk, men også i sin visuelle form. Regissøren forteller også i detalj om arbeidet med å finne de viktige unge skuespillerne som utgjør hjertet i Hør her'a, og sine nære samarbeidspartnere på viktige fagområder som musikk, foto – med mer.

Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I denne episoden snakker vi om Pier Paolo Pasolinis Medea (1969), med den berømte sopranen Maria Callas i tittelrollen.

Med Evripides Medea som forelegg, inviterer Pasolini publikum til en fascinerende, brutal myteverden. Med en dokumentarist sitt kamerablikk observerer han menneskers samhandling med naturen og blodsprutende ritualer. Typisk for Pasolini, trekkes det mytologiske og hellige ned fra himmelen til jorden.

Medea er stor kunst – men også imponerende håndverk! Dette må være alle hattemakeres, smykkedesignere og tekstilkunstneres favorittfilm. Kostymene er signert Luchino Viscontis faste samarbeidspartner, Piero Tosi, og må være noen av de mest originale og heftige vi har sett.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Venezia 2023: I denne festivalepisoden har vi besøk av den italienske kritikeren Tommaso Tocci, og blant titlene vi diskuterer med ham er to italienske filmer som ble vist i hovedkonkurransen.

Stefano Sollimas Adagio og Saverio Costanzos Finalmente l'alba er to av et knippe lokale filmer som ble invitert til Venezias hovedkonkurranse i år, og vi benytter anledningen til å snakke om årets trender i italiensk film med vår podkastgjest. Faste lyttere husker kanskje at Tocci har gjestet Filmfrelst tidligere (bl.a. fra Venezia i 2021), og man kan også finne hans anmeldelser på MyMovies.it.

Adagio og Finalmente l'alba er vidt forskjellige filmer både sjanger- og formmessig, og i samtalen nedenfor presenterer vi blant annet de to regissørenes bakgrunn – Sollima er utenfor hjemlandet mest kjent for å ha regissert Sicario 2: Soldado (2018), mens Costanzo de siste årene har brukt tiden på Elena Ferrante-adaptasjonen My Brilliant Friend (2018-), en serie som her i Norge har blitt vist på HBO Max. Deretter dykker vi inn i hver av disse to nye filmene, og hvilke signaler de sender om både hovedkonkurransen og ståa i Italia.

Mot slutten kaster vi også et blikk på Harmony Korines Aggro Dr1ft og får et hjertesukk fra Tocci om Michael Manns Ferrari, som vi nylig dedikerte en hel festivalepisode til. Montages-redaktør Karsten Meinich fører samtalen med Tommaso Tocci, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Venezia 2023: I denne fjerde episoden fra årets filmfestival i Venezia snakker vi om vinneren av Gulløven – Yorgos Lanthimos' elleville erotiske eventyr Poor Things, med Emma Stone i hovedrollen.

Poor Things er basert på Alasdair Grays roman ved samme navn, og forteller om Bella Baxters coming of age-opplevelser. Bella er en voksen kropp med barnehjerne, et eksperiment signert den geniale legen og oppfinneren Godwin aka God (Willem Dafoe). Når hun oppdager sin seksualitet og entrer en opprørsk ungdomsfase, stiller hun spørsmål ved alle vedtatte sannheter og kulturelle normer på sin ferd ut i verden. Slikt blir det gøyal film av, og som erotisk eventyr kan Poor Things minne om kreasjonene til Walerian Borowczyk og Peter Greenaway. Den visuelle utformingen sender tankene til Terry Gilliam og Jeunet & Caro.

Dette er en film man bør vite minst mulig om før man ser den, så panelet holder kortene tett til brystet og unngår spoilere. Det gjør at vi også får tid til å sneie innom noen av andre rariteter fra festivalløypa på Lido, som Luc Bessons DogMan og Harmony Korines Aggro Dr1ft.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Truls Foss og Andrea Skotland.

God lytting!

Venezia 2023: I denne festivalepisoden fra Venezia diskuterer vi Sofia Coppolas nye film Priscilla, som portretterer relasjonen mellom Priscilla og Elvis Presley.

Sofia Coppola tar oss med på innsiden av Graceland, der den unge Priscilla Beaulieu (spilt av stjerneskuddet Cailee Spaeny) flytter inn for å være den ikoniske artisten Elvis (Jacob Elordi) sin nærmeste samtalepartner, kjæreste og senere kone. Forholdet er hovedsakelig platonisk, for Elvis sliter med intimitet og manipulerer Priscilla til å leve og fremstå slik han ønsker – og aller mest trenger han noen som kan fylle tomrommet etter hans mors bortgang.

Filmen er basert på Priscilla Presleys selvbiografi Elvis and Me (1985), og er både en Pygmalion-fortelling og en coming of age-historie, ikke ulikt Marie Antoinette (2006). Sofia Coppola slo gjennom som sin generasjons fremste amerikanske modernist med fremmedgjørings-trilogien (Lost in Translation, Marie Antoinette, Somewhere), men har de senere årene dyrket en mer klassisk tilnærming – og i Priscilla gir den minimalistiske fortellerstilen og korthogde dialogen solid avkastning.

Vi diskuterer filmen grundig, men uten spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen, Lars Ole Kristiansen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Venezia 2023: I denne festivalepisoden av Filmfrelst diskuterer vi en av filmene vi har sett mest frem til i Venezia, nemlig Michael Manns biografifilm Ferrari.

Det går stadig flere år mellom hver gang den amerikanske auteuren Michael Mann lager film, og forrige gang, med Blackhat (2015), gjorde det inntrykk på Montages-redaksjonen (lytt til vår episode om denne undervurderte «actionthrilleren»). Ferrari har vært noe av et evighetsprosjekt for Mann, som vi først skrev om helt tilbake i 2015, altså like etter at Blackhat hadde premiere.

Opprinnelig skulle Christian Bale gestalte tittelfiguren Enzo Ferrari, men da produksjonen kom på skinner igjen etter pandemien var det i stedet Adam Driver som fikk hovedrollen. Andre prominente skuespillere i filmen er Penélope Cruz og Shailene Woodley, med Patrick Dempsey, Jack O'Connell og Gabriel Leone i biroller som noen av Ferraris racingsjåfører.

Forventningene våre var nesten på bristepunktet da vi endelig fikk satt oss til rette i pressevisningssalen Darsena på Lido, og i samtalen nedenfor deler vi våre første inntrykk og reaksjoner. I episoden diskuteres biografiske fakta fra Ferraris liv som skildres i filmen, og dette vurderes ikke som spoilere av panelet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Venezia 2023: I denne første episoden fra årets Venezia-festival snakker vi om våre forventninger til programmet og setter fokus på den nylig avdøde amerikanske regissøren William Friedkin, som hylles på Lido med posthum premiere på sin siste film The Caine Mutiny Court Martial og jubileumsvisninger av Eksorsisten (1973).

Da Venezia-programmet ble offentliggjort for en måneds tid siden, merket vi oss straks at William Friedkin var aktuell med en ny fiksjonsfilm – hans første siden Killer Joe (2011). Men 7. august døde Friedkin, og det som skulle vært en gjenforening med en festival han har et nært bånd til, blir i stedet en minnestund.

Friedkins bortgang blir også markert med visninger av Eksorsisten i nyrestaurert versjon, og idet vårt panel samlet seg rundt bordet på Lido for denne introepisoden kom Friedkin i fokus. Det viste seg nemlig at noen «i hemmelighet» har valgt bort å se denne klassikeren, av frykt for hva opplevelsen vil bringe.

Etter Friedkin-praten snakker vi også litt om hvilke filmer vi ser spesielt frem til på årets program, både i og utenfor konkurranse, og i det alltid innholdsrike retrospektivet Venice Classics – der japanske Shinji Sômai bl.a. er representert med Moving («Ohikkoshi», 1993).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i serien Fysisk format, der vi spretter av plasten rundt Criterions imponerende Agnès Varda-boks, og fokuserer på de to filmene Varda laget i samarbeid med multikunstneren og stilikonet Jane Birkin: portrettdokumentaren Jane B. par Agnès V. (1988) og fiksjonen Kung-fu master! (1988).

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap.

Criterion-boksen rommer hele filmografien til Varda, pluss en bok med fotografier og essays, samt store mengder ekstramateriale i form av dokumentarer, bakomfilmer, ikke anvendt filmmateriale, ufullførte prosjekter, osv. Ettersom panelet fra før av er godt kjent med Vardas filmografi og besitter flere tidligere utgivelser, har Criterions boks blitt stående uåpnet frem til vi nå fant en anledning til å lage en episode om diptyken Varda lagde sammen med Jane Birkin, som nylig gikk bort (vår nekrolog).

Jane B. par Agnès V. er en eksperimentell portrettdokumentar, der Birkin forblir et enigma; hun prøver ut ulike sider av personligheten sin ved å innta roller i små fiksjoner innad i dokumentaren, som alle er mesterlig iscenesatt av Varda. Underveis i denne prosessen forteller Birkin at hun er svanger med et filmprosjekt, som hun ønsker at Varda skal realisere, om en kvinne på hennes alder som forelsker seg i en fjorten år gammel gutt. Dette resulterer i Kung-fu master!, som går i opptak før dokumentaren ferdigstilles.

Foruten Birkin selv, spilles hovedrollene her av hennes datter Charlotte Gainsbourg (kjent fra Lars von Triers filmer) og Vardas (og Jacques Demys) sønn Mathieu Demy. Kung-fu master! utspiller seg hovedsakelig i og rundt Birkin/Gainsbourg-familiens hjem, og Birkin er «seg selv» på en måte som gjør filmen til et slags «selvbiografisk utkast», akkurat som de små fiksjonene i Jane B. par Agnès V. – bare at denne er mye tettere på livet.

Som tidligere i denne serien, sneier vi innom mange anekdoter og sklir ut i digresjoner underveis, slik det gjerne blir når nerder møtes. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst tar vi for oss sommerens store kinobegivenhet, nemlig sammenstillingen av de to auteur-blockbusterne Barbie og Oppenheimer, som hadde premiere samme dag – derav fenomenet «Barbenheimer».

Greta Gerwig og Christopher Nolan er to svært forskjellige filmkunstnere, som har det til felles at de begge har vært gjenstand for stor beundring og nærmest blitt dyrket frem på Montages gjennom årene. I sommer har begge returnert til kino med nokså spesielle prosjekter, som bryter litt med hvordan man tidligere har definert dem som historiefortellere: Gerwig forlater sin posisjon i indiefilmen og reiser til et rosafarget eventyrland, basert på leketøysprodusenten Mattels merkevare; Nolan lager sitt første biografiske drama om en historisk skikkelse, med en til ham å være konvensjonell dramaturgi.

Vi tar for oss både Barbie og Oppenheimer i detalj, og ser bl.a. på hvordan forventninger spiller inn i møte med massivt forhåndspromoterte filmer, og forsøker å møte hverandre i en diskusjon der vi slett ikke er enige. Likevel deler vi noen oppfatninger om hva som fungerer og hvilke grep som kunne styrket disse to svært ulike filmene.

Ved mikrofonene over Skype sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av prosjektet Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland.

I denne nye samtalen står danse- og familiefilmen Dancing Queen av Aurora Gossé i fokus, og regissøren møter kollega Mona J. Hoel til dialog om sitt arbeid. Dancing Queen fikk verdenspremiere i Generation-seksjonen på filmfestivalen i Berlin i februar, og ble en hit på norske kinoer denne våren, før den nylig også ble Amanda-nominert for beste barnefilm.

Regirommet-samtalen mellom Aurora Gossé og Mona J. Hoel ble gjennomført etter en spesialvisning av Dancing Queen på Vega Scene i Oslo, tirsdag 13. juni 2023. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

Cannes 2023: Som ved flere tidligere årganger av Filmfrelst i Cannes, oppsummerer vi her festivalen med vår danske venn og kollega, Christian Monggaard, filmredaktør og kritiker hos Dagbladet Information.

2023-utgaven ble særdeles innholdsrik i Cannes, med en hovedkonkurranse som nesten utelukkende bestod av gode eller interessante filmer, og der mange regissører leverte sine beste arbeider på mange år.

I denne podkastpraten med Danmarks mest profilerte filmkritiker og Cannes-veteran, Christian Monggaard, snakker vi om en hel bukett titler fra festivalen, inkl. Aki Kaurismäkis Fallen Leaves, Jessica Hausners Club Zero, Tran Anh Hungs Pot-au-feu, Justine Triets Anatomy of a Fall (som til slutt vant Gullpalmen), Wes Andersons Asteroid City, Catherine Breillats Last Summer og Ken Loachs The Old Oak. Episoden inneholder ingen spoilere.

I siste del av samtalen forsøker vi oss på å spå hvilke filmer som kommer til å vinne de ulike prisene. (Flash forward: Vi klarte ikke gjette Gullpalmen i år heller...) Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til Christian Monggaard.

God lytting!

Cannes 2023: Montages var blant de ytterst få som sikret seg billetter til Cannes-festivalens mest ettertraktede begivenhet i år – nemlig gallapremieren på Martin Scorseses Killers of the Flower Moon. I denne episoden diskuterer vi filmen, i tillegg til å oppsummere festivalens første halvdel.

Scorsese, hovedrolleinnehaverne Leonardo DiCaprio, Robert De Niro og Lily Gladstone, samt en rekke kjente skuespillere og regissører fra hele verden, var til stede i Cannes' storstue Lumière for å overvære festivalens eneste visning av Killers of the Flower Moon. Etter at produksjonens finansiør, strømmetjenesten Apple TV+, offentliggjorde at filmen skal få tradisjonell kinolansering (i oktober), ble den straks invitert til å delta i hovedkonkurransen av programsjef Thierry Frémaux – noe som ville avstedkommet flere visninger – men Scorsese & Co. valgte til slutt å holde seg utenfor konkurranse. (Regissøren har tidligere vunnet Gullpalmen for Taxi Driver, og deltok sist i konkurranse med After Hours i 1985).

I denne episoden ser vi nærmere på Killers of the Flower Moon og hvordan den plasserer seg i Scorsese-filmografien, i tillegg til å oppsummere den første festivaluken. Filmen er basert på en sann historie, og adaptert fra David Granns bok om begivenhetene med samme tittel, men selv om vi unngår direkte spoilere, kan de som ønsker å vite minst mulig om filmen spare denne podkastepisoden til senere.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Filmklubbforbundets Chloé Faulkner.

God lytting!

Cannes 2023: I denne festivalepisoden deler vi våre inntrykk etter å ha sett Wes Andersons nye film Asteroid City, som ble vist i hovedkonkurransen og som har norsk kinopremiere allerede 16. juni.

Anderson var sist i Cannes med The French Dispatch i 2021, og den gangen omtalte vi filmen som "Anderson gjør Anderson"/"Anderson lager pastisj av seg selv" etc. – med positivt fortegn! Han fortsetter langs denne linjen i Asteriod City, som best kan beskrives som en fornøyelsespark, et slags "Wes Anderson World".

Nedenfor diskuterer Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich denne utviklingen hos Anderson, og de er noe mer ambivalente denne gangen, men samtidig såpass store fans at de klarer å se forbi problemene og nyte den praktfulle iscenesettelsen. Episoden er uten spoilere.

God lytting!

Cannes 2023: I sideprogrammet Quinzaine des cinéastes har vi gjort en av de store oppdagelsene under årets festival – den amerikanske indiefilmen The Sweet East – som står i fokus for denne podkastepisoden.

Fotograf Sean Price Williams har gjort seg bemerket for sine uttrykksfulle arbeider med regissører som Alex Ross Perry og Safdie-brødrene, og med The Sweet East gjør han sin spillefilmdebut som regissør. Manuset er skrevet av filmkritiker Nick Pinkerton, og foran kameraet har Williams med seg stjerneskuddet Talia Ryder (Never Rarely Sometimes Always), Simon Rex (Red Rocket), Jacob Elordi (Euphoria), og en rekke andre.

Vi har alle blitt veldig begeistret for The Sweet East, som ble vist tidlig under festivalen og vært gjenstand for mange samtaler langs Croisetten. Nedenfor diskuterer vi våre tanker om filmen, uten spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Truls Foss, programsjef på Vega Scene.

God lytting!

Cannes 2023: Filmfestivalen i Cannes er nå halvveis, og i denne podkastepisoden setter vi fokus på to filmer som særlig har utmerket seg: Jonathan Glazers The Zone of Interest og Molly Manning Walkers How to Have Sex.

Den litt sporadiske spillefilmproduksjonen til Jonathan Glazer – hittil bestående av Sexy Beast (2000), Birth (2004) og Under the Skin (2013) – har resultert i at han aldri helt har etablert seg som en markant auteur. Men med The Zone of Interest i hovedkonkurransen i Cannes gjør han nå et comeback, og vi diskuterer blant annet hvordan filmatiseringen av forfatter Martin Amis' holocaustroman skriver seg inn i Glazers oeuvre.

I sideprogrammet Un certain regard har vi sett og blitt veldig imponert over den britiske debutanten Molly Manning Walkers How to Have Sex, en film som tar oss med på en russefest-lignende sydentur med tre britiske tenåringsjenter, og skildrer hvordan reisen gradvis går fra drøm til mareritt.

Episoden inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene i Cannes sitter Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Cannes 2023: Årets utgave av filmfestivalen i Cannes er i gang, og i denne første festivalpodkasten samles våre utsendte for å diskutere et knippe titler vi har sett i starten av årets hovedprogram. 

Verdens viktigste filmfestival er som vanlig kilde til en våryr glede for oss i Montages, og etter å ha kastet oss inn i kinosalene langs Croisetten fra og med første festivaldag, kan vi rapportere at denne årgangen allerede har vist seg å være veldig god, og i denne første av årets Cannes-episoder får vi trukket frem noen av høydepunktene (pluss én stor skuffelse).

Samtalen nedenfor er helt uten spoilere, og inkluderer våre tanker og reaksjoner på filmer så forskjellige som Indiana Jones and the Dial of Destiny (av James Mangold) og Simple comme Sylvain (av Monia Chokri), samt dokumentarene Youth (av Wang Bing) og Four Daughters (av Kaouther Ben Hania).

Ved mikrofonene i Cannes sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst snakker vi med Gullpalme-vinner Cristian Mungiu om hans kinoaktuelle nye spenningsdrama R.M.N., som hadde premiere i hovedkonkurransen i Cannes i 2022.

Mungiu fikk sitt gjennombrudd med 4 måneder, 3 uker, 2 dager i 2007, og har siden den gang vært en gjenganger på norske kinoer med sine gjennomarbeidede, dyptpløyende dramaer – alltid satt til hjemlandet Romania.

I podkastsamtalen med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Mungiu i detalj om sin metode som manusforfatter og regissør, og hvordan han utviklet fortellingen og hovedkarakteren i R.M.N.. Regissøren deler også sine tanker om betydningen av filmfestivalen i Cannes, og hva han husker fra beslutningen i 2013 om å gi Gullpalmen til Blå er den varmeste fargen – da Mungiu selv var i juryen, med Steven Spielberg som jurypresident.

God lytting!

Regissør Paul Tunge er best kjent for sine særegne indiefilmer, som Demning (2015) og Du (2019), men ved siden av fiksjonsprosjektene har Tunge også meislet ut en serie kortdokumentarer om arkitektur, som ble samlet i helaftensfilmen Mind of Modernism i 2021. I denne podkastepisoden snakker vi med Tunge om film, arkitektur og alt i mellom.

Filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo ble i 2022 arrangert fra 20.-23. oktober, og her på Montages satte vi fokus på arrangementet bl.a. gjennom denne podkastpraten med to av de programansvarlige, samt at redaktør Karsten Meinich ledet en samtale med Paul Tunge etter visningen av Mind of Modernism på Nasjonalmuseet, søndag 23. oktober.

Det er denne dialogen med Tunge som presenteres i podkastform nedenfor – sent, men godt – etter samme lest som da vi hadde gleden av å by på vår samtale med regissørparet Bêka & Lemoine etter at de gjestet Arkitekturfilm Oslo i 2021 med sin film Tokyo Ride.

Paul Tunge sine tre korte dokumentarer Ad Astra, Bauta og Plattform utgjør kapitlene i Mind of Modernism – og de kan alles ses gratis på strømmetjenesten Filmbib. Filmene er laget av Tunge i nært samarbeid med co-fotografene Egil Håskjold Larsen (også co-regissør på Ad Astra) og Patrik Säfstrøm, og i samtalen reflekterer Tunge også over det viktige bidraget fra komponist Kim Hiorthøy på lydsiden.

God lytting!

E.T. (1982, E.T. – Gjesten fra verdensrommet) er selve innbegrepet på «the magic of the movies». I denne episoden snakker vi om hvordan det er å se filmen (igjen) på kino, og hvilken betydning regissør Steven Spielberg har hatt i filmkulturen.

Da vi gjestet Berlinalen i februar var Spielberg æresgjest, i anledning den tyske premieren på hans selvbiografiske film The Fabelmans. I den forbindelse arrangerte festivalen et retrospektiv, og Montages' utsendte gjestet visningen av E.T. på kinoen CineStar CUBIX ved Alexanderplatz. Dagen etter var vi blant de få, heldige som kom inn på Spielbergs pressekonferanse for å oppleve nærkontakt av tredje grad.

I tillegg blir E.T. nå aktuell her hjemme med visninger på Cinematekene rundt om i landet, så vi benytter anledningen til å  snakke om alle disse opplevelsene – og hvorfor det å se akkurat E.T. på kino er noe helt spesielt. Mot slutten av episoden tar vi også en kjapp gjennomgang av panelets rangerte Spielberg-favoritter.

Samtalen er spilt inn i andreetasjen på det nyoppussede og nettopp gjenåpnede Cinemateket i Oslo, og ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Pernille Middelthon.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av prosjektet Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Poppe/Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I denne nye samtalen står krigsfilmen Kampen om Narvik av Erik Skjoldbjærg i fokus, og regissøren møter kollega Hans Petter Moland til dialog om sitt arbeid. Kampen om Narvik har gjennom vinteren gått sin seiersgang på norske kinoer, med over 525.000 solgte billetter, og er nå også tilgjengelig digitalt. I sin analyse av filmen her på Montages skrev professor Anne Gjelsvik blant annet at «en tilbakevendende kritikk mot flere norske filmer om andre verdenskrig, er at de ikke har evnet å formidle gråsonene. Det er derfor prisverdig at [Kampen om Narvik] viser sivile mennesker som begår etiske feilvurderinger.»

Regirommet-samtalen mellom Erik Skjoldbjærg og Hans Petter Moland ble gjennomført etter en spesialvisning av Kampen om Narvik på Vega Scene i Oslo, onsdag 29. mars 2023. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

Vi har samlet oss ved mikrofonene for en podkastprat om nye serier vi har sett, trender i tiden og hvilke teknologiske utfordringer film- og serieåret 2023 allerede har bydd på.

Seriefrelst-episoden nedenfor inneholder en rekke ulike temaer, fra vår vurdering av spilladaptasjonen The Last of Us, som har rullet ut på HBO Max denne vinteren, til et blikk på den nye sesongen av The Mandalorian på Disney+ og første episode av Successions fjerde (og siste) sesong. Disse ulike diskusjonstrådene inspirerer panelet til også å ta opp noen filosofiske og teknologiske spørsmål som ligger i tiden: Hvordan vil den pågående AI-utviklingen prege film- og seriekulturen? Og hva signaliserer den om forholdet mellom nyskaping og det etablerte i historiefortelling i fremtiden?

Det kommer noen spoilere i gjennomgangen vår av The Last of Us, men siden den ligger først i episoden, kan vi tipse om at den varer til ca 13 minutters-merket, og derfra og ut er det spoilerfritt. I anledning Montages-redaksjonens påskeferie, er vårt panel i denne episoden bestående av Filmfrelst-veteranene Martin Sivertsen og Eric Vogel.

God lytting!

Etter å ha vært stengt for oppussing i over et år, gjenåpner endelig Cinemateket i Oslo etter påske. I denne podkasten besøker vi lokalene i Dronningens gate og møter Cinematekets Jan Langlo og Irene Torp Halvorsen til samtale om gjenåpningsprogrammet.

Kinokulturen i hovedstaden fikk et skikkelig løft på slutten av 2010-tallet, ettersom nye aktører ga større variasjon i filmtilbudet og sunn konkurranse til det etablerte. Cinemateket har stått stødig ved siden av tilfanget fra Vega Scene og Kunstnernes hus kino, mens Odeons kommersielle kinokompleks på Storo (med etterlengtet IMAX-sal) eksisterer fint ved siden av Nordisk Film Kino sine mange tradisjonsrike lokasjoner. Alt bar bud om blomstring inn på 2020-tallet idet pandemien smalt, og satte alt på pause.

Nå i 2023 er det omsider mulig å være kinooptimist igjen, og gjenåpningen av Cinemateket føles som en etterlengtet gladsak i dette perspektivet. Og nå som også våren har latt vente på seg gjennom hele mars, er det i april alt det bra vil skje – symbolisert på perfekt vis av at dørene til de to høyt elskede kinosalene Tancred og Lillebil på Cinemateket igjen åpner for publikum, fra og med torsdag 27. april.

Gjenåpningen starter med en firedagers utgave av Oslo stumfilmfestival (27.-30. april), og i Montages-redaktør Karsten Meinichs prat med Jan Langlo og Irene Torp Halvorsen nedenfor får vi høre alle de viktige detaljene rundt både oppussingen, gjenåpningen og selve programmet som venter oss på Cinemateket fremover.

God lytting!

I denne Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i serien Fysisk format, og i samtalen nedenfor tar vi for oss én spesifikk fysisk format-utgivelse: Arrow sin restaurerte utgave av Robert Altmans Images (1972) på Blu-ray.

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I første utgave besøkte vi Los Angeles, deretter så vi nærmere på Nasjonalbibliotekets utgivelser av norske klassikere og presenterte et reisebrev fra Tokyos mangfoldige verden av fysiske formater.

Nå er vårt panel «på hjemmebane» i sine respektive filmsamlinger, og konseptet for denne episoden er å plukke ut ett videogram – med én konkret film i fokus – og diskutere utgivelsen i detalj. Valget falt altså på britiske Arrow sin Blu-ray av Robert Altmans Images, og vi dykker inn og snakker om i alt fra formgivning, ekstramateriale, restaureringskvalitet, og ikke minst: filmen. (Mer info også på Arrows egen presentasjonsside for Images-utgivelsen.)

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av prosjektet Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som Nataša Urban/Charlotte Røhder Tvedt, Ole Giæver/Franciska Eliassen, og Erik Poppe/Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I denne nye samtalen står dokumentarfilmen Store små mennesker av Gunhild Westhagen Magnor (Optimistene) i fokus, og regissøren møter Silje Evensmo Jacobsen til dialog om sitt arbeid. Store små mennesker vant hovedprisen i norsk konkurranse under HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival i 2022, og juryens uttalelse ble filmen beskrevet slik:

I all sin enkelhet evner Store små mennesker å formidle en unik vennskapshistorie på en klok og varm måte. Filmskaperen våger å la publikum bli i det nære, som gir rom for å studere et samspill som byr på humor og alvor – og følelser som er gjenkjennelig selv om man er voksen. Et helhetlig og meditativt filmunivers der regissøren har mestret å fange store og små formende hendelser.

Regirommet-samtalen mellom Gunhild Westhagen Magnor og Silje Evensmo Jacobsen ble gjennomført etter en visning av Store små mennesker under festivalen Nordic Docs i Fredrikstad, 12. november 2022, støttet av Viken Filmsenter, og Store små mennesker kan ses nå på NRK TV i sin timeslange versjon.

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

Oscar-utdelingen 2023 står i fokus i denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst, der vi som vanlig diskuterer de nominerte i samtlige kategorier og kommer med våre tips til både hvem vi tror vinner, og hvem vi håper vinner.

Da årets Oscar-nominasjoner ble annonsert i januar bød vi på våre ufiltrerte reaksjoner, men siden den gang har racet endret seg en del – og flere av de som lå an til å vinne for bare noen uker siden, har ikke lenger noen sjanse. Men er det egentlig mulig å si i år? Vi forventer nemlig opptil flere overraskelser, og enkelte av kategoriene er nærmest umulig å forutse utfallet i.

Når det er sagt, er det også flere forhåndsfavoritter som vil sette sitt preg på utdelingen natt til mandag, inkludert Everything Everywhere All at Once, som ser ut til å ha peaket på nytt – og på helt riktig tidspunkt. Blir dette den største seieren siden Slumdog Millionaire i 2009?

Forrige uke ble det annonsert at den 95. Oscar-utdelingen vil sendes direkte på Disney+ i Norge, natt til mandag 13. mars fra klokken 00.30. Jimmy Kimmel returnerer som programleder for filmbransjens mest glamorøse prisutdeling.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en ny utgave av prosjektet Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som Ole Giæver/Franciska Eliassen, og Erik Poppe/Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I denne samtalen står dokumentarfilmen Formørkelsen («The Eclipse») av Nataša Urban i fokus, og regissøren møter Charlotte Røhder Tvedt til dialog om sitt arbeid. Formørkelsen gikk sin seiersgang på festivalene MIRAGE og BIFF høsten 2022, og vises igjen på kino i Oslo denne uken, i anledning HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival, der den inngår i konkurranseprogrammet på følgende dager: Fredag 10. mars kl. 17.00 på Vika kino og søndag 12. mars kl. 15.30 på Vega Scene – mer info her. Visningen 12. mars skjer i samarbeid med Fritt Ord, og her kan dere lese mer om den tilknyttede panelsamtalen.

Regirommet-samtalen mellom Nataša Urban og Charlotte Røhder Tvedt ble gjennomført etter en visning av Formørkelsen under BIFF lørdag 22. oktober 2022, støttet av Vestnorsk Filmsenter, og publiseres nå her på Montages i anledning de nye kinovisningene av filmen. BIFF beskriver filmen slik, i sin programtekst:

«To naturfenomener og en dagbok danner utgangspunktet for denne personlige og utsøkt stemningsfulle dokumentarfilmen om hvordan innbyggerne i Serbia forholder seg til en fortid preget av borgerkrig og overgrep. Med utgangspunkt i sin familie, egne minner og farens nedtegnelser fra sine gåturer i naturskjønne omgivelser, utforsker filmskaper Nataša Urban hvordan fortiden setter sitt preg på nåtiden. Slik blir to totale solformørkelser – den ene i 1961 og den andre i 1999 – et bilde på hvordan menneskene i det tidligere Jugoslavia forholder seg til sin dystre historie.»

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

I denne spesialepisoden av Filmfrelst møter vi regissørene Karianne Førland Vennerød og Olaug Spissøy Kyvik til samtale om kinodokumentaren Den siste filmen – om Petter Vennerød og to kapitler av hans liv: som filmskaper i duoen Wam & Vennerød og som rammet av uhelbredelig sykdom.

Da filmens trailer ble sluppet i januar innledet vi saken slik: «Wam & Vennerød var for ironigenerasjonen et skjellsord, men i dag er det direkte ukult å ikke anerkjenne hvor modige og utprøvende disse to anarkistiske filmskaperne var. Deres arbeider har modnet som god vin.» Nå er omsider Den siste filmen på kino, og i den anledning har vi altså satt oss ned med de to regissørene for å lære mer om hvordan dette usedvanlige prosjektet har blitt til.

I dokumentaren får vi presentert historien om den kultforklarte filmskaperduoen ved å følge Petter Vennerød gjennom de siste årene av hans liv, og balansen mellom disse to ulike tidslinjene – kombinert med visuelt slående montasjer fra ulike Wam & Vennerød-filmer – utgjør kjernen i det som blir et originalt og hudløst kunstnerportrett.

Samtalen nedenfor trekker både linjer til Karianne Førland Vennerøds dypt personlige deltagelse i filmen om hennes mann, som møter slutten av livet, samtidig som vi får filmfaglige refleksjoner fra dem begge rundt spørsmål om det private og offentlige, humor og alvor, fortid og nåtid. Vi spør også Olaug Spissøy Kyvik – som ikke bare co-regisserte filmen, men også har klippet den – om arbeidet med å få Wam & Vennerød-ikonografien sømløst integrert i dokumentarens allerede komplekse struktur.

Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med de to regissørene.

God lytting!

I denne episoden snakker vi om den amerikanske indieregissøren Lizzie Borden og hennes to mest kjente filmer Born in Flames (1983) og Working Girls (1986). Førstnevnte er nylig restaurert, og vises i disse dager på Cinematekene rundt om i landet. 

Born in Flames er en feministisk lo-fi sci-fi-film satt til til en nær fremtid der en sosialistisk regjering sin konservative politikk får kvinner fra ulike miljøer til å mobilisere og gå til angrep mot patriarkatet. Working Girls skildrer sexarbeideres hverdag i New York på åttitallet, med uovertruffen autentisitet og respekt.

I samtalen nedenfor diskuterer vi Bordens filmkunstneriske helhetsprosjekt, og setter henne i forbindelse med andre New York-baserte filmskapere og kunstnere på sytti- og åttitallet. Vi snakker også om hvordan Born in Flames bærer preg av å være en kollektiv produksjon, der flere stemmer har blitt lyttet til underveis i den kunstneriske prosessen fra de første opptakene til den ferdige filmen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Berlinalen 2023: I denne andre podkasten fra årets filmfestival i Berlin fortsetter vi å diskutere filmer fra programmet, inkludert Ira Sachs Passages og Matt Johnsons BlackBerry.

Berlinalen har endelig returnert etter to unntaksår og Montages er glade for å se at festivalen er seg lik – selv om programmeringen motarbeider målsettingen om fortsatt å være en av de fire viktigste i verden. I denne episoden tar vi for oss Ira Sachs' trekantdrama Passages, der Franz Rogowski spiller en sosiopatisk filmskaper som gjør det slutt med mannen sin (Ben Whishaw) for å dyrke en ny, erotisk tilværelse med Agathe (Adèle Exarchopoulos).

Den amerikanske indiefilmen Blackberry tar for seg utviklingen av «den første smarttelefonen», og er en sjarmerende skildring av både samhold og konkurranse mellom nerder som vekker assosiasjoner til The Social Network (2010).

Mot slutten av samtalen sneier vi også innom den norske familiefilmen Dancing Queen, som fikk sin premiere i festivalens Generation-seksjon, og bygger en ABBA-bro over til Berlinalens oppvekstfilmretrospektiv der en i panelet tok et gjensyn med P.J. Hogans Muriel's Wedding (1994). Episoden er uten spoilere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Mads Halvorsen.

God lytting!

Berlinalen 2023: I denne første podkastrapporten fra årets filmfestival i Berlin tar vi temperaturen på programmet og skravler vi oss gjennom tre av de første filmene vi har sett.

Omsider er Berlinalen tilbake for fullt, etter to unntaksår under pandemien da arrangementet kun ble avholdt med henholdsvis digitale og sterkt reduserte utgaver. Festivalen oppleves å være i godt gammelt modus, med fulle saler og iskald februarvind langs den tyske hovedstadens brede gater, men årets program har et påtagelig fravær av etablerte auteurer – som setter ekstra krav til nysgjerrighet i møte med visningsmenyen.

Dermed har vi startet festivalen med å gå på en klassisk oppdagelsesreise, og det har også gitt en viss avkastning – markert av de tre filmene som står i fokus i vår første podkastrapport. Hør våre første tanker om Tina Satters amerikanske indie Reality (med stjerneskuddet Sydney Sweeney i hovedrollen), Sam H. Freeman og Ng Choon Pings britiske hevnfilm Femme og Emily Atefs tyske bonderomanse Someday We'll Tell Each Other Everything  i samtalen nedenfor, som er fri for spoilere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Mads Halvorsen.

God lytting!

Endelig er Steven Spielbergs oppvekstskildring The Fabelmans aktuell på norske kinoer, og i denne podkastsamtalen dykker vi inn i regissørens lenge bebudede selvbiografiske verk, som nylig ble nominert til syv Oscar-priser.

Man kan alltid være trygg på at temaet Steven Spielberg igangsetter lidenskapelige samtaler blant filmelskere, og senest i anledning Benjamin Yazdans kritiske tekst om The Fabelmans her på Montages ledet det til fortettede meningsutvekslinger både på Facebook og i kommentarfeltet på artikkelen.

Disse gnisningene i perspektivet rundt Spielberg og hans plass i filmkulturen, er kilde til energi og gir en sunn utfordring til det som kan føles som steile fronter. I denne episoden har vi samlet et panel som har et ganske ulikt utgangspunkt i møte med The Fabelmans, og vi håper dette kan gi noen utvidende bidrag til samtalen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Thor Joachim Haga.

God lytting!

I denne podkastepisoden diskuterer vi Damien Chazelles nye film Babylon, som er en nostalgisk skildring av livet i Hollywood på 1920-tallet, hvor vi følger et knippe menneskeskjebner idet stumfilmæraen går mot slutten.

Etter gjennombruddet med Whiplash (2014) gjorde Chazelle lynkarriere i Hollywood da musikalen La La Land (2016) tok ham hele veien til en historisk Oscar-pris for beste regi – som den yngste vinneren noensinne. Med First Man (2018) var mottagelsen i filmbransjen og hos publikum noe mindre overstrømmende, og etter å ha bidratt med konseptuell regi på Netflix-serien The Eddy (2020) returnerer Chazelle i år med et nytt verk skapt for kino – og som renner over av kinostalgi – med Babylon.

I vår samtale nedenfor diskuterer vi i hvilken grad regissøren lykkes med sine høye ambisjoner for dette påkostede portrettet av et vilt og dynamisk Hollywood i «støpeskjeen», og panelet er splittet i sin vurdering av filmen. Babylon vises for tiden på norske kinoer, og er nominert i tre Oscar-kategorier (beste musikk, beste kostyme og beste produksjonsdesign).

Episoden er spilt inn i kafeen på ærverdige Frogner kino i Oslo, og ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Thor Joachim Haga.

God lytting!

TIFF 2023: I denne festivalutgaven av Filmfrelst presenterer vi en ny episode av prosjektet Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og under filmfestivalen i Tromsø ble en hel utgave av arrangementet Filmprat dedikert til en samtale mellom de to norske regissørene Ole Giæver og Franciska Eliassen, som begge deltok på TIFF med hver sin nye langfilm – henholdsvis Ellos eatnu – La elva leve og Den siste våren. Giævers film er nå kinoaktuell, mens Eliassens film lanseres på norske kinoer 24. mars.

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt, som presenterer episodens to samtalepartnere fra scenen på Tromsø bibliotek. Seansen fant sted lørdag 21. januar, og det er Franciska Eliassens arbeid med Den siste våren som står i fokus. (Hør også Giæver snakke om sin nye film her på Montages, i denne episoden av Filmprat.)

Denne festivalutgaven av Regirommet er gjennomført av Montages, NFR og filmfestivalen i Tromsø, i samarbeid med Nordnorsk Filmsenter og NFI.

God lytting!

I denne podkasten diskuterer vi årets Oscar-nominasjoner.

Da årets Oscar-nominasjoner ble annonsert i Los Angeles i dag, via en digital pressekonferanse, lå det tykk spenning i luften. Resultatet bærer preg av at mange forhåndsfavoritter gikk igjennom – men også av overraskende valg og sjokkerende utelatelser. Hvem hadde trodd at Park Chan-wooks Decision to Leave skulle stå igjen uten en eneste nominasjon? Eller at lynkampanjen rundt Andrea Riseboroughs rolleprestasjon i To Leslie faktisk ville gi maksimal effekt?

I denne tradisjonsrike episoden om Oscar-nominasjonene diskuterer vi oss igjennom samtlige kategorier og deler våre ufiltrerte reaksjoner. I noen av dem har vi å gjøre med opplagte front runners, men det er først i vår neste Oscar-episode, like før utdelingen, at vi spår vinnere.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

TIFF 2023: I denne avsluttende episoden fra filmfestivalen i Tromsø, setter vi fokus på Sarah Polleys Women Talking og Daniel Goldhabers How to Blow Up a Pipeline, før vi mot slutten trekker inn et knippe titler som også har gjort inntrykk.

Med den uforglemmelige kinodokumentaren Stories We Tell (som ble vist på TIFF i 2012) løftet Polley seg som regissør opp på et veldig spennende nivå (i mange år var hun mest kjent som skuespiller), og vi er flere som siden da har ventet spent på hennes neste regiarbeid. Dessverre tok det hele ti år, men med Women Talking er hun endelig tilbake med en ny film. Panelet vårt finner imidlertid en hel del å sette fingrene på i Polleys adaptasjon av Miriam Toews' roman fra 2018, som dreier seg rundt virkelige hendelser som rammet en gruppe kvinner i en mennonittkoloni i Bolivia.

Med sabotasjethrilleren How to Blow Up a Pipeline leverer regissør Daniel Goldhaber (Cam) en stram, soderberghiansk film om vår tid, der klimakrisen bekjempes med en handlingskraftig (og eksplosiv) miljøaktivisme som går hånd i hånd med sjangerfilmens troper. Vi ser stort kommersielt potensial for filmen, som går rett inn i tiden og debatten som raser rundt hvor langt aktivister kan ta sine virkemidler før de trer inn i en annen (og voldeligere) gråsone.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Erik Vågnes og Ida Cathrine Holme Nielsen. Episoden inneholder ingen spoilere for noen av filmene, og heller ikke i oppsummeringspraten til slutt som sneier innom flere titler.

God lytting!

Montages er offisiell mediepartner med Tromsø internasjonale filmfestival, og dekker årets utgave av festivalen med artikler, podkaster og intervjuer.

*

TIFF 2023: I denne andre episoden fra årets filmfestival i Tromsø tar vi for oss to snakkiser: Irske Martin McDonaghs The Banshees of Inisherin og den amerikanske indiefilmen Funny Pages, skrevet og regissert av Owen Kline.

Martin McDonagh har tidligere stått bak kultfilmen In Bruges (2008) og Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017). Med The Banshees of Inisherin returnerer han til hjemlandet Irland, og har med seg Colin Farrell og Brendan Gleeson når han forteller om to venner som skal «slå opp».

Funny Pages er en svart komedie om et tegneseriemiljø preget av uflidd hår, sprekkeferdige kviser og runkekjellere. Vi henviser blant annet til 90-tallsauteuren Todd Solondz i vårt forsøk på å beskrive filmens rollebesetning og iscenesettelser.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Erik Vågnes og Ida Cathrine Holme Nielsen. Episoden inneholder ingen spoilere for noen av de to filmene.

God lytting!

TIFF 2023: I denne episoden fra årets filmfestival i Tromsø ser vi nærmere på Marie Kreutzers Corsage, et kostymedrama med Vicky Krieps i hovedrollen som keiserinne Elisabeth av Østerrike-Ungarn.

Keiserinne Elisabeth (som ofte omtales under kjælenavnet Sissi, og tidligere er portrettert av Romy Schneider på lerretet i en trilogi Sissi-filmer fra 1950-tallet) er en myteomspunnet skikkelse hvis liv her blir gjenstand for en ny filmatisering, der den østerrikske regissøren Marie Kreutzer tar seg store kunstneriske friheter. Periodeskildringen (vi følger keiserinnen gjennom årene 1877 og 1878) blir en slags forlengelse eller speiling av hovedpersonens sjelsliv – som blir satt på prøve idet hun bikker 40 og havner i en identitetskrise.

Corsage ble gjenstand for rungende applaus i Cannes da den ble vist i sideprogrammet Un certain regard i 2022, men vårt podkastpanel i Tromsø er ambivalente til hvordan filmen forvalter sine ideer, og i hvilken grad den har noe på hjertet. Episoden inneholder ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, sammen med regissør Emilie Blichfeldt.

God lytting!

I denne episoden presenterer vi et intervju med den unge belgiske regissøren Lukas Dhont, som i disse dager er kinoaktuell med Close – et vennskapsdrama som vant Juryens Grand Prix i Cannes i 2022.

Dhont debuterte i Cannes med Girl i 2018, og i begge sine to spillefilmer ser han nærmere på unge hovedpersoner som befinner seg i en brytningstid der tematikk som identitet, kjønn og tilhørighet kommer til overflaten. «Det er i stor grad kroppen som debatteres i maskuline og feminine former,» skrev Ida Cathrine Holme Nielsen om Girl her på Montages, og om Close skrev redaktør Hedda Robertsen nylig at den «er en taktil coming of age-fortelling, tett på hud og sanselighet».

Robertsen og Karsten Meinich introduserer episoden nedenfor med en kort, spoilerfri presentasjon av Close og hva slags film den er, før vi setter til praten med Lukas Dhont. Vi møtte regissøren på en takterrasse i Cannes dagen etter verdenspremieren, og i samtalen spør vi blant annet om Dhonts valg av tematikk og interesse for unge protagonister.

God lytting!

Vi har sett ferdig den imponerende Star Wars-serien Andor, og diskuterer hele sesong 1 i denne episoden av Seriefrelst. Mot slutten av samtalen kaster vi også et blikk tilbake på serieåret 2022.

I Filmfrelst-episode #525 tok vi for oss de første fire episodene av Andor, som hadde premiere på Disney+ i slutten av september 2022. Serieskaper Tony Gilroy har gjennom tolv episoder fulgt rollefiguren Cassian Andor (Diego Luna) og utviklingen av opprørsbevegelsen i en galakse langt, langt borte – et narrativ som leder opp mot hendelsene i kinofilmen Rogue One (2016) og deretter videre til originaltrilogien i Star Wars-universet.

Samtalen nedenfor retter fokus mot hvordan sesong 1 utfoldet seg helt frem til avslutningsepisoden, og panelet diskuterer Andor i detalj – så vær på vakt for spoilere. Ettersom denne episoden ble spilt inn helt mot slutten av 2022, byr vi også avslutningsvis på noen refleksjoner og anbefalinger av øvrige høydepunkter fra serieåret som gikk.

Ved mikrofonene sitter Eric Vogel, Martin Sivertsen og Karsten Meinich.

God lytting!

I denne live-episoden av Filmfrelst, fra utestedet Vin Vin i Oslo, deler vi våre reaksjoner på James Camerons kinoaktuelle nye film Avatar: The Way of Water.

Det har gått hele tretten år siden regissør James Cameron – en av filmhistoriens største action-auteurer – introduserte oss for sitt originalskrevne fiksjonsunivers på Pandora, med blockbusteren Avatar (2009). Til tross for at produksjonen ble møtt med solid skepsis, ble filmen historiens mest innbringende på kino.

Så det har nærmest vært nostalgisk å observere at også oppfølgeren Avatar: The Way of Water har blitt møtt med kalde skuldre, og ansett som en kostbar og tvilsom satsing rent kommersielt. For til tross for originalens ubestridelige suksess, har ikke franchisen blitt et populærkulturelt fenomen på linje med Star Wars og Marvel, og mange har spurt seg om det egentlig eksisterer et stort publikum som virkelig gleder seg til oppfølgeren.

James Cameron selv har riktignok tatt situasjonen med knusende ro, og stolt på egne instinkter. Dermed blir det spennende å se hvem som får rett, og panelet vi har samlet til podkastdiskusjon er på ingen måte enige, der førsteinntrykkene spriker fra at Avatar: The Way of Water er en enestående kinobegivenhet til en hvilken som helst release.

Ved mikrofonene sitter Ida Madsen Hestman, Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne ferske Filmfrelst-episoden presenterer vi et nytt kapittel i vår serie Fysisk format, og byr her på et reisebrev fra Tokyo – der Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen nylig var på besøk.

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I første utgave besøkte vi Los Angeles og rapporterte fra ulike filmbutikker i Hollywood, og tidligere i høst så vi nærmere på Nasjonalbibliotekets utgivelser av norske klassikere.

Denne gangen tar vi dere med til Japan og Tokyo, som lenge har vært et yndet reisemål for Lars Ole Kristiansen. Ved flere ulike anledninger har han stiftet nære bekjentskap med byens unike tilbud hva gjelder film på fysiske formater (og filmmusikk og -bøker), og tidligere i høst fikk han et etterlengtet gjensyn med byen, etter nesten tre år med stengte grenser.

I samtale med kollega Karsten Meinich forteller Lars Ole om sine mange oppdagelser fra denne siste reisen, da han blant annet var innom butikker som Tower Records i Shibuya, flere avdelinger av Book Off og Disk Union, samt diverse spesialforretninger. Praten sneier også innom opplevelser fra årets utgave av Tokyo International Film Festival, som fant sted samtidig som Kristiansen besøkte metropolen.

God lytting!

TV2-serien KIDS IN CRIME, som utspiller seg i Sarpsborg tidlig på 2000-tallet, står i fokus i denne Seriefrelst-episoden, og med et personlig Østfold-perspektiv hypper vi oss inn i Kenneth Karlstads dramatisering av egen oppvekst ved årtusenskiftet.

I kortfilmen Gutten er sulten (2017) skildret Karlstad for første gang denne grunnideen, som nå er videreutviklet til KIDS IN CRIME, om en ung gutt som bytter ut idrett og gutteromshobbyer med dop og tilhørighet i et grenseoverskridende kriminelt miljø. 25. november hadde serieversjonen av Karlstads fortelling premiere på TV2, og alle de åtte episodene kan nå strømmes i sin helhet på TV2 Play.

For Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen, som er fra Halden, og Pernille Middelthon, som er fra Askim, ble det en nostalgitripp av de sjeldne å se KIDS IN CRIME – som ikke bare fanger opp mange spesifikke tidsmarkører fra Sarpsborg tidlig på 2000-tallet, men som også oppleves som et rikt portrett av Østfold som et helt (pop)kulturlandskap.

I samtalen nedenfor deler Kristiansen og Middelthon ikke bare sin vurdering av KIDS IN CRIME som en serie, men reflekterer også over sine egne minner og opplevelser fra epoken – ikke uten humor. Episoden inneholder ingen spoilere, men mange lolz og et påskeegg, pluss at det mot slutten også blir tid til en oppsummering av andre høydepunkter fra serieåret 2022.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst introduserer vi prosjektet Regirommet – en serie samtaler der to norske regissører i dialog fordyper seg i regifaget med en ny norsk film i fokus.

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i denne pilotepisoden presenterer vi en samtale mellom regissørene Erik Poppe (Schpaaa, Kongens nei) og Ulrik Imtiaz Rolfsen (Izzat, Haram) om Poppes siste film Utvandrerne, som har gått på norske kinoer i høst og som slippes på digitalt og fysisk format i starten av desember.

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt, som forteller om bakgrunnen for ideen bak Regirommet. Vi får også litt innsikt i hvordan et generasjonsskifte i NFR har bidratt til dette nye initiativet og hvordan norske regissører ønsker å formidle sitt fag ut mot både egne medlemmer og publikum for øvrig.

Samtalene i Regirommet skjer foran et publikum, og denne første utgaven med Poppe og Imtiaz Rolfsen ble gjennomført i samarbeid med filmfestivalen Oslo Pix, som arrangerte en spesialvisning av Utvandrerne tirsdag 30. august. De to filmskaperne kommer inn på alt fra hvordan de fikk sin begynnelse i regifaget, til utvikling av visualitet og metode for arbeid med skuespillere, samt en rekke konkrete filmfaglige elementer ved Poppes arbeid med Utvandrerne.

Flere podkastepisoder i serien Regirommet er ventet på Filmfrelst i tiden fremover.

God lytting!

Film fra sør 2022: I denne live-episoden av Filmfrelst, arrangert på den nyåpnede vinbaren Vin Vin i Oslo, har vi samlet et panel for å snakke om filmer og by på anbefalinger (og advarsler) fra årets Film fra sør-program.

Onsdag 9. november inviterte Montages, i samarbeid med Flott gjort og Vin Vin, til live-podkast om årets utgave av Film fra sør-festivalen, som går av stabelen nå fra 12.-20. november i Oslo. I møte med publikum dykker vi inn i utvalget som festivalens programarbeidere har satt sammen, og vi forsøker å lose tilhørerne gjennom noen av de forskjellige seksjonene i årets program.

Til å begynne med fokuserer vi på to sørkoreanske auteur-filmer: Park Chan-wooks romantiske noir Decision to Leave og Hirokazu Koreedas Broker. Deretter sneier vi innom retrospektiver viet regissørene Han Jae-rim og Jafar Panahi, sideseseksjonene «Mangapolis» – bestående av japanske animasjonsfilmer, gamle som nye – samt «Kulinarisk kino» og den helsprø, aldeles forferdelige, men unektelig underholdende Umami (med en umiskjennelig svinsk Gérard Depardieu i hovedrollen).

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Hedda Robertsen.

God lytting!

Vi har endelig gleden av å presentere en ny podkastsamtale i serien Fysisk format, som fikk sin begynnelse med Filmfrelst #500. Under denne etiketten vil vi dyrke film på fysiske formater, og diskutere kulturen rundt de håndfaste objektene som lenge har vært blant filmformidlingens viktigste redskaper. I denne episoden setter vi Nasjonalbiblioteket (NB) sine utgivelser av norske filmklassikere i fokus, med NBs forskningsbibliotekar Eirik Frisvold Hanssen som gjest.

De siste par årene har en serie nyrestaurerte norske filmklassikere kommet ut på DVD/Blu-ray fra Nasjonalbiblioteket, så det er på høy tid å diskutere innholdet i forseggjorte samlinger som Vibeke Løkkeberg-boksen og Lambertseter-trilogien, og å høre de fagansvarlige hos NB snakke om hvilke tanker og ambisjoner som ligger bak denne tydelige satsingen på utgivelser av norsk filmhistorie på fysisk format.

Episoden introduseres av Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, før vi tar turen til Solli plass i Oslo, der vi møter Eirik Frisvold Hanssen til en lengre, detaljert samtale om arbeidet han og de andre hos NB legger ned i formidlingen av norske filmer i form av både disse utgivelsene og andre initiativer.

Eksempelvis kommer praten vår inn på den utsøkte Vibeke Løkkeberg-samlingen, som i disse dager aktualiseres av at Kunstnernes Hus Kino viser Løkkebergs Hud tirsdag 8. november kl. 18.00, etterfulgt av en samtale mellom nettopp Frisvold Hanssen og Løkkeberg. Anbefales! (Og sjekk ut Nasjonalbibliotekets nettbutikk for detaljer om alle utgivelsene vi snakker om i episoden nedenfor.)

God lytting!

I denne podkastepisoden presenterer vi en samtale med to av Norges mest profilerte animasjonsfilmskapere, Kajsa Næss og Rasmus A. Sivertsen, som denne høsten er aktuelle med hver sin originalskrevne nye kinofilm: Titina og Helt super. 

Norsk animasjonsfilm holder høy kvalitet og har gjort det lenge, og det animerte uttrykket har en viktig plass i filmkulturen vår. Vi lager flere og mer varierte helaftens animasjonsfilmer enn våre naboland, og på grasrota kommer norske animatører jevnlig hjem fra utlandet med gjeve festivalpriser. Likevel føles det ut som det skjer noe ekstra betydningsfullt i norsk animasjonsfilm nå i høst, da to velrenommerte regissører fra samme generasjon er klare med hver sin nye, originalskrevne kinofilm.

Kajsa Næss' poetiske polareventyr Titina og Rasmus A. Sivertsens kjøkkenbenk-inspirerte superheltfilm Helt super viser på hver sin måte hvilket spenn og kunstnerisk talent som nå kommer til uttrykk, og i samtalen nedenfor snakker både Næss og Sivertsen inngående om sine arbeider – og reflekterer i dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich også om hverandres filmer.

De to regissørene deler også sine tanker om animasjonsfilmens plass i norsk filmkultur, og gir oss detaljerte forklaringer om ulike animasjonsteknikker, sine viktigste inspirasjonskilder og betydningen av å ha et godt fagmiljø rundt seg, i henholdsvis Mikrofilm og Qvisten – de to «animasjonshusene» Næss og Sivertsen tilhører.

Episoden nedenfor er helt uten spoilere, men vi kan avsløre at Titina og Helt super er to av den norske kinohøstens største kunstneriske begivenheter, og at filmene bør ses på det store lerretet.

God lytting!

Filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo arrangeres i år fra 20.-23. oktober, og i denne ferske podkastepisoden møter vi festivalsjef Gjertrud Steinsvåg og programrådsmedlem/arkitekt Sveinung Gjessing for en samtale om innholdet i årets festivalprogram.

Hva ligger egentlig i begrepet arkitekturfilm? Siden 2016 har festivalen Arkitekturfilm Oslo undersøkt forbindelsene mellom film og arkitektur gjennom idérik programmering og nysgjerrighet for hvilke samtaler som oppstår når man lar disse to kunstfeltene møtes i kinosalen. Spørsmålet leder også veien inn i årets utgave av festivalen, som står i fokus i vår podkastprat nedenfor.

I løpet av fire festivaldager finner Arkitekturfilm Oslo sted på fire ulike visningssteder i hovedstaden: ROM for kunst og arkitektur, Kunstnernes hus kino, Vega Scene og Nasjonalmuseet. Blant filmene som vises finner vi bl.a. spillefilmen Columbus (2017, Kogonada), dokumentaren Cholet - The Works of Freddy Mamani (2018, Niemand) og norske Paul Tunges kortdokumentarsamling Mind of Modernism (2021).

Flere detaljer rundt festivalens planer og programmet kan dere høre i samtalen nedenfor. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, festivalsjef Gjertrud Steinsvåg og programrådsmedlem/arkitekt Sveinung Gjessing.

God lytting!

TV-serie-høsten er over oss, og i denne podkastepisoden returnerer vi med en ny Seriefrelst-prat – om Star Wars-begivenheten Andor.

Vi har tidligere diskutert både The Mandalorian (i episode #421), The Book of Boba Fett og Obi-Wan Kenobi (begge i episode #515), og det begynner å tegne seg opp et ganske tydelig bilde av hva Lucasfilm ønsker å gjøre med Star Wars i sine ulike serier på Disney+. Etter at vi i forrige Seriefrelst rettet en viss kritikk mot estetikken som springer ut av produksjonsteknologien "The Volume", knyttet panelet vårt visse forventninger til at serieskaper Tony Gilroys håndfaste sett- og locationbaserte opptaksmetode for Andor ville gi et annet look.

Resultatet er at Andor har blitt en overraskende lavmælt og mer voksen affære enn alt vi har fått servert av live action-serier fra Star Wars hittil, og vi dykker inn i noen av årsakene til hvorfor de fire første episodene lover så godt. Mot slutten av samtalen sneier vi også innom en del andre serier vi har sett siden sist, og episoden inneholder ingen spoilere.

Rundt mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen.

God lytting!

Den spanske mesterregissøren Pedro Almodóvar er allemannseie, men de færreste har sett debutfilmen Pepi, Luci, Bom og de andre, som denne uken vises i en restaurert versjon på Cinematekene rundt om i landet.

Som så mange andre, begynte Pedro Almodóvar i det små, med gatesmarte, kultforklarte lavbudsjettsfilmer, satt til Madrid. Etter fascisten Francos død slo Spanias hjertekammer nye slag, og grupperinger og identiteter som lenge hadde levd i «undergrunnen» av kulturen, steg opp til overflaten.

I denne elleville, perverse, humoristiske og livsbejaende filmen blir vi kjent med en gruppe venninner som gjør opprør mot patriarkatet med alle midler de har til rådighet. I sentrum finner vi Carmen Maura i hennes første rolletolkning for Almodóvar.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

DNF 2022: Et nytt kull filmskapere fra Den norske filmskolen på Lillehammer ble uteksaminert før sommeren, og onsdag 14. september arrangerte DNF sin sedvanlige bransjedag på Vega Scene i Oslo, der avgangsstudentene presenterte seg og sine filmer. I denne podkasten byr vi på panelsamtalen som innledet bransjedagen.

I forkant av visningen av årets eksamensfilmer fra Den norske filmskolen, ble det avholdt en debatt om talentutvikling og veien til spillefilmdebuten. I samtalen møter vi Nina Maria Barbosa Blad, filmkonsulent fiksjon i NFI, som moderator i dialog med tre regissører, som alle har gått ut av Den norske filmskolen. Deltakere er Erika Calmeyer, registudent fra kull 8, som i høst debuterer med sin første spillefilm Storm. Mohamed Chakiri, registudent fra kull 11 og Anders Davidsen, registudent kull 12.

Panelet deler sine perspektiver på erfaringer de har gjort seg i den norske bransjen, og svarer på noen av moderatorens spørsmål: Hva slags ønsker og behov har de nye regitalentene? Hvordan holder man seg gående frem til spillefilmdebuten? Må det ta så lang tid? Og hvordan gjøre hoppet fra kortfilm til spillefilm enklere? Er det viktigst at det går raskt, eller at det blir drømmeprosjektet? Og hva håper og frykter regissørene?

Episoden innledes av Montages-redaktør Karsten Meinich, før vi får gjenoppleve panelsamtalen i opptak, fra Vega Scene onsdag 14. september.

God lytting!

Et vemodig sammentreff: Filmfrelst-episoden nedenfor ble spilt inn i går, og temaet er Jean-Luc Godards nybølgeklassiker En kvinne er en kvinne («Une femme est une femme», 1961). Like før vi skulle publisere podkasten i dag, kom nyheten om at Godard har gått bort, 91 år gammel.

Etter gjennombruddet med debuten Til siste åndedrag (1960) og den franske nybølgens umiddelbare popularitet i filmkulturen, eksploderte Jean-Luc Godards kreativitet; han signerte 15 spillefilmer i løpet av perioden 1960-1967. Blant dem finner vi En kvinne er en kvinne, en leken og selvbevisst komedie som denne høsten vises i nyrestaurert utgave på Cinematekene rundt om i landet.

Filmen var hans andre samarbeid med skuespiller Anna Karina, som han også var gift med fra 1961 til 1965, og i episoden nedenfor ser vi bl.a. nærmere på betydningen av Anna Karinas nærvær i Godards filmer. Vi diskuterer også hvordan En kvinne er en kvinne skiller seg fra Godards enda mer eksperimenterende (og politiske) filmer utover på 1960-tallet, og mot slutten av podkasten trekker vi frem gode tips til lyttere som ønsker å dykke videre ned i regissørens omfangsrike filmografi.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og filmansvarlig for Kosmorama (Trondheim internasjonale filmfestival), Mads Outzen.

God lytting!

Venezia 2022: Ingen film fikk mer oppmerksomhet i Venezia enn Blonde, regissør Andrew Dominiks svært forsinkede, nesten tre timer lange og kolossalt ambisiøse «biografiske» film om ikonet Marilyn Monroe.

Resultatet har splittet kritikerne, for dette er en eksperimentell film som konsekvent unnviker konvensjoner vi forbinder med såkalte biopics. Blonde er på en måte Dominiks Fire Walk With Me og Mulholland Drive – en Hollywood-horror av mørkeste merke, der den berømte hovedpersonen utsettes for maktmisbruk, ydmykelser og seksuelle overgrep utført av menn. Så nedadgående er spiralen, at noen vil oppleve filmen – finansiert og distribuert av Netflix, med strømmepremiere 28. september – som ensidig, spekulativ og voyeuristisk. Men har man noen gang sett Hollywoods destruktive bli skildret så nådeløst?

I sentrum av det hele gjør skuespiller Ana de Armas (Knock Knock, No Time to Die) en sjeldent god og hjemsøkende rolletolkning. I noen av scenene er hun til forveksling lik originalen, men det er også noe spøkelsesaktig over fremtoningen – som kler filmens marerittaktige stemning. Vi diskuterer dette og mange andre aspekter ved filmen i samtalen nedenfor.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. Episoden inneholder ikke spoilere.

God lytting!

Venezia 2022: I denne festivalepisoden tar vi for oss Paul Schraders Master Gardener, som muligens blir den amerikanske auteurens siste film, og nye arbeider av Abel Ferrara og Frederick Wiseman.

Master Gardener er avslutningen på Paul Schraders trilogi om synd, selvtukt og forsoning (som begynte med First Reformed og The Card Counter). Denne gangen møter vi gartneren Narvel (Joel Edgerton) som bærer på en mørk fortid og har funnet seg selv på ny mellom vekstene i et imponerende hageanlegg, drevet av aristokraten Norma (Sigourney Weaver).

I tillegg snakker vi om to andre aldrende filmskapere med nye filmer i Venezia: Abel Ferrara og hans Padre Pio, samt Frederick Wiseman, som har laget sin første fiksjon, A Couple.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Venezia 2022: I denne episoden snakker vi om Todd Fields nye film Tár der Cate Blanchett spiller en verdensberømt dirigent og komponist som får livet sitt snudd opp ned idet hun blir kansellert.

Todd Field fikk en forrykende start på regikarrieren med In the Bedroom (2001) og Little Children (2005), men siden den gang har det vært stille, og i dag er han nok mest kjent for sin rolle som Nick Nightingale i Stanley Kubricks Eyes Wide Shut (1999).

Kubrick er for øvrig en viktig referanse for stilen og stemningene i Tár, som går fra å være et sjeldent autentisk kunstnerportrett og en intellektuell film om klassisk musikk, til å bli en slags paranoiathriller, satt til Berlin. Cate Blanchett gjør muligens sin aller fremste rolletolkning som Lydia Tár, og Field er den første amerikanske filmskaperen som diskuterer kanselleringskultur.

Tár er en film om vår tid – med tidløse kvaliteter.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Madsen Hestman. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Venezia 2022: En av filmene det har vært knyttet størst forventninger til i forkant av årets festival er Darren Aronofskys The Whale, et drama om en sykelig overvektig mann som ønsker å bli gjenforent med sin datter.

Da Aronofskys mother! (2017) hadde premiere på Lido for noen år siden, lot ikke reaksjonene vente på seg – og de sprikte i alle retninger (inkl. hos oss på Filmfrelst). The Whale ble møtt av brusende jubel etter pressevisningen, for så å motta både svært positive og negative kritikker. Aronofsky er altså ikke fremmed for å splitte sitt publikum. Er han en stor humanist eller en pompøs kyniker?

Brendan Fraser (som nok fortsatt er best kjent fra Mumien-filmene) gjør et formidabelt comeback i hovedrollen og medvirker i alle filmens scener. Hele historien utspiller seg i en liten leilighet og er basert på et teaterstykke (av Samuel D. Hunter), men regien gjør begrensningene til sin store fordel. Vil dette stå igjen som den mest vellykkede «pandemifilmen»?

Foran mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Madsen Hestman. Episoden inneholder ikke spoilere.

God lytting!

Venezia 2022: Lars von Trier er tilbake og skaper kaos på Lido! Riget Exodus er festivalens store begivenhet, og kultseriens mange fans kan glede seg.

Riget Exodus er «lorte røvmytologisk», for å si det med ord hentet fra von Triers eget vokabular. «Chaos reigns»! Søvngjengeren Karen, som vi husker fra Idiotene (Bodil Jørgensen), blir frustrert idet Rigets andre sesong brått avsluttes og stiller flere nye spørsmål enn den gir svar. Hun kikker oppgitt på baksiden DVD-coveret og ser seg nødt til å oppsøke Rigshospitalet midt på natten...

Vi snakker bl.a. om Riget Exodus sin makeløse rollebesetning, Lars von Triers umiskjennelige humor og seriens utforming, men unngår store spoilere. Serien hadde verdenspremiere i Venezia denne uken, og kan strømmes fra 9. oktober på Viaplay.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

Venezia 2022: I denne første episoden fra årets filmfestival i Venezia rapporterer vi om Luca Guadagninos nye film Bones and All med Timothée Chalamet (Call Me by Your Name) og stjerneskuddet Taylor Russell (Waves) i hovedrollene.

Bones and All er en romantisk kannibal-horror og road movie, og den italienske regissørens første distinkt amerikanske film. 18 år gamle Maren (Russell), en fremmedgjort kannibal, må forlate stedet der hun og faren bor etter å ha bitt av fingeren til en venninne, og slynges ut på en identitetsreise. På veien gjennom det amerikanske landskapet møter hun «artsfrenden» Lee (Chalamet), som hun forelsker seg i, og sammen forsøker de å finne seg til rette i samfunnet og samtidig stilne sin kjøttsult.

Dette er andre gang Guadagnino gir seg i kast med skrekkfilmsjangeren, og som med sin nytolkning av Dario Argentos Suspiria (2018) velger han en høyst ukonvensjonell tilnærming. Panelet er ikke helt enige om hvorvidt dette lykkes til det fulle i denne runden, men selv om diskusjonen går detaljert til verks inneholder episoden ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

I kjølvannet av braksuksessen The Mandalorian har Disneys serieskapere smidd mens jernet er varmt, og i løpet av få år har vi fått servert en jevn strøm av episodisk live action fra Star Wars-universet.

Vi laget en Seriefrelst-episode om The Mandalorian før jul 2020, og vårt podkastpanel vender nå tilbake for å diskutere miniserien Obi-Wan Kenobi (som på forsommeren ble sluppet på Disney+). Der får vi et gjensyn med Ewan McGregor i rollen som Obi-Wan, som han gestaltet i prequel-trilogien til George Lucas. (Som kjent ble Obi-Wan først gang spilt av Alec Guinness i Star Wars: A New Hope).

Vi benytter også anledningen til å fordøye de tre årene som har gått med Star Wars «på liten skjerm» – som inkluderer den første sesongen av The Book of Boba Fett, som vi også får tid til å diskutere. Episoden inneholder spoilere for alle disse nevnte seriene.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen.

God lytting!

Martin Sofiedals sci-fi-komedie Blasted – Gutta vs Aliens er en ny norsk spillefilm som i dag har verdenspremiere på Netflix, og i denne episoden av Filmfrelst møter vi regissøren og hans manusforfatter Emanuel Nordrum til en samtale om prosjektet.

Det har blitt laget mye sjangerfilm i Norge de siste 15 årene, men få – om noen – av disse har vært sci-fi-komedier. (Jens Liens Den brysomme mannen [2006] er kanskje det nærmeste vi kommer, og det er en ganske annen type film enn Blasted.) Så det er gledelig å se at den norske filmkulturen nå utvides med Sofiedals lekne, upretensiøse film – som både henter inspirasjon fra andre filmer, med britiske Edgar Wright som en særlig sentral referanse, og «virkeligheten» i form av de mange mytene om UFO-observasjoner i Hessdalen. Manuset er skrevet av spillefilmdebutant Emanuel Nordrum, og opptakene til Blasted ble gjort av Sofiedal i fjor med et helnorsk crew og som en originafilm for Netflix, produsert av Are Heidenstrøm hos Miso Film.

I praten vår nedenfor med Sofiedal og Nordrum får vi høre mer om hvordan ideen til Blasted ble utviklet, og historien om da de to møttes på en «blind date» for et mulig kreativt partnerskap – og hvorfor de begge følte det var en sjeldent god match. Sofiedal deler også en rekke anekdoter om betydningen av lasertag, uformelle pitchemøter, avgjørende telefonsamtaler – og videre utbroderer de to om engasjementet de deler for sjangerfilm og de mange visuelle mulighetene man får av å leke seg med filmspråkets muligheter. Samtalen med filmskaperne ledes av Montages-redaktør Karsten Meinich.

Blasted er tilgjengelig på Netflix fra og med 28. juni – altså i dag – og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I podkastserien Forbudt på kino har vi denne våren satt fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, først med blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996), og deretter i bredere forstand. I denne sjette og avsluttende episoden forteller vi historien om Statens Filmkontroll.

I de fire første kapitlene av denne serien – her finner dere alle episodene – snakket vi med personer som spilte sentrale roller i historien om hvordan Crash ble nektet visning i Oslo høsten 1996, og fikk et helhetlig bilde av beslutningene bak og konsekvensene av at Crash ikke ble tillatt visning på hovedstadens kommunale kinoer. I femte episode utvidet vi perspektivet og fortalte historien om rettssaken mot filmklubben Himmel & Helvete i 1995.

Og nå, som en slags oppsummering, setter vi fokus på Statens Filmkontroll – det statlige organet for filmsensur i Norge, som ble etablert i 1913 med hjemmel i den første norske kinoloven av samme år. I 1993 ble navnet endret til Statens filmtilsyn, før organisasjonen ble innlemmet i Medietilsynet i 2005. Vår gjest i denne episoden er medieviter Vegard Higraff, som i 2017 kom med boken Sensurert – Historien om Statens Filmkontroll (Kolofon forlag), og i samtalen nedenfor diskuterer vi hvordan filmsensuren har preget norsk kino- og filmkultur og på hvilken måte kontroversene på 1990-tallet ledet mot det som til slutt ble et frislipp på 2000-tallet.

8. juni vedtok for øvrig Stortinget at den statlige forhåndskontrollen av kinofilm avvikles, og oppgaven med å sette aldersgrenser på film – som frem til nå har vært håndtert av Medietilsynet – settes ut til distributørene selv. I lys av dette kan man si at denne avsluttende episoden av serien Forbudt på kino også passende nok sammenfaller med slutten på statlig filmsensur i Norge.

God lytting!

Cannes 2022: I denne femte podkasten fra årets Cannes-festival diskuterer vi de nye filmene fra David Cronenberg og Claire Denis.

David Cronenberg har fått mye fokus på Montages denne våren, ettersom vi nylig bragte hans mesterverk Crash (1996) til Oslos kinoer (les mer om prosjektet her). Det er hele åtte år siden sist den kanadiske mesteren hadde premiere på en ny film (Maps to the Stars, også i Cannes), og med Crimes of the Future returnerer han dessuten til body horror-subsjangeren (for første gang siden ExistenZ, 1999).

Forventningene har derfor vært enorme, til tross for filmens åpenbart lave budsjett. Ble de mulige å leve opp til? Eller har Cronenberg laget sin minst vellykkede film? Panelet er svært uenige. Det er også tilfellet når samtalen beveger seg videre til Claire Denis' Stars at Noon, med Margaret Qualley i hovedrollen. En slags erotisk thriller med høy luftfuktighet, satt til Nicaragua og et ullent politisk bakteppe, som kun begeistret et fåtall kritikere i Cannes, men likevel ble belønnet med juryens Grand Prix under prisutdelingen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Sveinung Wålengen, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2022: I de siste dagene av filmfestivalen i Cannes har to av Asias fremste regissører presentert nye filmer, og i denne episoden snakker vi om begge: Hirokazu Kor-edas Broker og Park Chan-wooks Decision to Leave.

I 2018 vant japanske Kore-eda Gullpalmen for Shoplifters, høyst fortjent, og etter å ha presentert franskspråklige Sannheten («La vérité») i Venezia i 2019, er han nå tilbake i Cannes med Broker – hans første produksjon som utspiller seg i Sør-Korea. Og siden koreanske Park Chan-wooks Decision to Leave denne uken har blitt vist side om side med Kore-edas film, samlet vi praten om disse to i én og samme episode.

På kveldens prisutdeling i Cannes ble for øvrig begge filmene hedret av juryen: Broker-skuespiller Song Kang-ho fikk prisen for beste mannlige hovedrolle og Park Chan-wook fikk prisen for beste regi.

Ved mikrofonene er Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen, og diskusjonen nedenfor inneholder ingen spoilere for noen av filmene.

God lytting!

Cannes 2022: I denne podkastepisoden fra Cannes snakker vi om to av de beste filmene vi har sett til nå på festivalen, Charlotte Wells' Aftersun og Lucien Castaing-Taylor og Verena Paravels De humani corporis fabrica.

I sideseksjonen Kritikeruken vises filmer av første- og andregangsregissører, og dette programmet er vanligvis en sikker kilde til oppdagelser – så også i år. Skotske Charlotte Wells deltar i Kritikeruken med sin første langfilm Aftersun, og vårt panel er enige om at dette er festivalens hittil beste fiksjonsfilm. På den andre siden har vi også blitt slått i bakken av den etnosensografiske dokumentaren De humani corporis fabrica (som vises i Quinzaine des réalisateurs), regissert av duoen Castaing-Taylor/Paravel, som sist imponerte oss med sin kompromissløse kannibaldokumentar Caniba i Venezia i 2017 (diskutert i Filmfrelst #279).

Begge filmene står i fokus i samtalen nedenfor, og i første del om Aftersun snakker vi om en del ulike scener og motiver i detalj, så selv om det ikke egentlig er spoilere, kan de som ønsker å vite absolutt ingenting om filmen – utover at den er en stor oppdagelse og høyst sannsynlig vil stå igjen som en av årets beste – hoppe rett til praten om De humani corporis fabrica (starter omtrent 40 minutter inn i episoden).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Truls Foss og Pernille Middelthon.

God lytting!

Cannes 2022: Filmfestivalen i Cannes er nå midtveis, og i denne omfangsrike podkastepisoden har vi to franske filmer som hovedfokus – Mia Hansen-Løves Un beau matin og Arnaud Desplechins Frère et soeur – samtidig som vi sneier innom en rekke andre filmer sett i løpet av den første Cannes-uken.

I tillegg til å være verdens viktigste filmkulturelle begivenhet, er det er ingen hemmelighet at Cannes-festivalen også er et enormt betydningsfullt utstillingsvindu for fransk film. Det vises alltid et tosifret antall lokale titler rundt om i de ulike programseksjonene, og blant de etablerte franske regissørene vi i år har knyttet størst forventninger til finner vi nettopp Mia Hansen-Løve og Arnaud Desplechin.

Begge har vært produktive de siste årene, og deltok også på fjorårets Cannes-festival – med henholdsvis Bergman Island (i hovedkonkurransen) og Deception (utenfor konkurransen). I år er Hansen-Løve invitert til Quinzaine des réalisateurs med Un beau matin, mens Desplechin er tilbake i hovedkonkurransen (hvor han sist var å se i 2019 med Roubaix, une lumière). 

Episoden inneholder ingen spoilere om noen av filmene vi snakker om, og etter diskusjonen om Hansen-Løve og Desplechin, flytter vi blikket til en rekke ulike titler panelet har sett, som bl.a. George Millers Three Thousand Years of Longing, Riley Keough og Gina Gammells War Pony, og Pietro Marcellos L'envol ("Scarlet").

Ved mikrofonene sitter Roskva Koritzinsky, Karsten Meinich, Benjamin Yazdan og Truls Foss.

God lytting!

Cannes 2022: Filmfestivalen i Cannes er i gang, og i årets første podkastepisode fra Croisetten tar vi for oss James Grays oppvekstdrama Armageddon Time.

Newyorkeren James Gray deltar i år i hovedkonkurransen for femte gang, som gjør ham til en av 2000-tallets mest profilerte amerikanske filmskapere her i Cannes. Helt siden The Yards (2000) har festivalen omfavnet Grays klassisistiske stil, og med Armageddon Time returnerer regissøren til New York, etter to omveier i sine foregående filmer – henholdsvis in space med Ad Astra (2019) og i den søramerikanske jungelen med periodeeventyret The Lost City of Z (2016).

Og ettersom Gray ikke har vært i Cannes siden 2013 med The Immigrant, kan vi si at Armageddon Time markerer en slags retur til trygg grunn på flere måter. I tillegg er fortellingen denne gangen direkte inspirert av Grays egen oppvekst, og med Anthony Hopkins, Anne Hathaway og Jeremy Strong i de sentrale voksne birollene, jobber han igjen med et stjernelag. Men det er Banks Repeta i rollen som 12-årige Paul Graff som leder an, og i vår samtale nedenfor diskuterer vi blant annet hvordan Gray balanserer et biografisk selvportrett med en bredt anlagt moralfortelling.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Benjamin Yazdan. Episoden inneholder ikke spoilere, og det varsles underveis før tidspunktet der en sentral scene blir omtalt.

God lytting!

I podkastserien Forbudt på kino setter vi fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, først med blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996), og her i denne episoden: rettssaken mot filmklubben Himmel & Helvete.

I de fire første kapitlene av denne serien – her finner dere alle episodene – har vi snakket med ulike personer som spilte sentrale roller i historien om hvordan Crash ble nektet visning i Oslo høsten 1996. I samtalene med Ingeborg Moræus Hanssen, David Cronenberg, Åge Hoffart og Arne Dahr, har vi fått et helhetlig bilde av beslutningene bak og konsekvensene av at Crash ikke ble tillatt visning på hovedstadens kommunale kinoer.

I denne femte episoden utvider vi perspektivet i Forbudt på kino-serien, ved å fortelle historien om Himmel & Helvete filmklubb – som holdt til på Rockefeller i Oslo – og hva som ledet til at de ble stilt for retten i 1995, siktet for å ha brutt flere paragrafer i loven da filmklubben 27. oktober 1992 inviterte til visning av filmene Nekromantik (1987) og Der Todesking (1990), med regissør Jörg Buttgereit til stede.

Våre gjester er Atle Boysen og Martin Schjerven, som begge var sentrale i Himmel & Helvete filmklubb, og de forteller i detalj om alt som ledet opp til kvelden da Nekromantik og Der Todesking skulle vises, og konsekvensene som fulgte med siktelse og rettssak. I samtalen med Montages-redaktør Karsten Meinich reflekterer Boysen og Schjerven også over hvordan denne saken de var en del av, kan lære oss noe om utfordringene i dagens kulturdebatter og samfunnets generelle ytrings- og forbudsklima – den gang og nå.

God lytting!

Montages vil takke våre venner hos Norsk filmklubbforbund for god hjelp med arkivmateriale i research-arbeidet bak denne episoden.

I podkastserien Forbudt på kino setter vi fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, med særlig blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996).

I første episode intervjuet vi Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kinodirektør i Oslo, som i sin tid nektet å sette opp Crash. I andre episode snakket vi med regissør David Cronenberg, som blant annet forteller om det han da opplevde som sensur av Crash i Norge. I tredje episode møtte vi filmdistributør Åge Hoffart, som på 1990-tallet jobbet i selskapet Europafilm – som distribuerte Crash.

I denne fjerde episoden møter vi Arne Dahr, som i 1996 var filmklubbsjef i Underdog filmklubb. Da Crash ikke fikk plass på programmet til Oslos kommunale kinomonopol, reagerte Dahr og det kom etter hvert i stand en serie alternative visninger av filmen – med distributør Europafilm sin velsignelse. Underdog filmklubb, som viste film på Sentrum Scene, fikk rettighetene, og det samme gjaldt Cinemateket og RockCinema på Rockefeller.

Vi møtte Dahr for å høre om om hans opplevelser i Oslos undergrunnsfilmkultur på 1990-tallet, og i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller han om hvordan miljøet i Underdog filmklubb dyrket en bevisst programmering av grenseoverskridende film, dialogen med Statens filmkontroll om sensur og hvilke grep de gjorde for å skape maksimal blest rundt «redningsaksjonen» for Crash da kontroversen rundt filmen raste i 1996.

God lytting!

I den nye podkastserien Forbudt på kino setter vi fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, med særlig blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996).

I første episode intervjuet vi Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere filmsjef og kinodirektør ved Oslo kinematografer, som i 1996 nektet å sette opp Crash. I andre episode snakket vi med regissør David Cronenberg, som i tillegg til å reflektere over filmen sin også forteller om det å befinne seg i sentrum av en kontrovers – som han gjorde med Crash i Norge.

I tredje episode av Forbudt på kino møter vi filmdistributør Åge Hoffart, som på 1990-tallet jobbet i selskapet Europafilm – som distribuerte Crash på kino i Norge. I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Hoffart om sine erfaringer med distribusjon av film fra starten av 1980- og inn på 1990-tallet, de mange episodene knyttet til sensur av film (både på kino og video) i denne epoken og hvordan det leder opp til verdenspremieren til Crash i Cannes i 1996 – og den intense debatten som fulgte her hjemme.

God lytting!

I tiden fremover vil vi presentere flere episoder i serien ‘Forbudt på kino’, så følg med videre.

I den nye podkastserien Forbudt på kino setter vi fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, med særlig blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996).

I første episode møtte vi Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere filmsjef og kinodirektør ved Oslo kinematografer, som i 1996 nektet å sette opp Crash. I dette andre kapittelet av serien snakker vi med regissør David Cronenberg, som er en av de viktigste filmkunstneriske stilskaperne fra 1970-tallet frem til i dag – og en podkastgjest vi er svært glad for å ha med oss i denne episoden.

I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Cronenberg blant annet om arbeidet med å restaurere Crash til den nye 4K-versjonen som vises i Norge denne uken, og regissøren blir med på en reise tilbake i tid for å fortelle om hvordan han jobbet med å filmatisere J.G. Ballards roman fra 1973 og på hvilken måte han opplever at tematikken i Crash fortsatt er relevant i 2022.

Cronenberg snakker naturligvis også om det å befinne seg i sentrum av en kontrovers – som han gjorde med Crash og flere andre av sine filmer – og kommer med skarp kritikk av sensuren han har blitt utsatt for. Han setter det også i sammenheng med dagens ytringsklima. (Vi siterer også et kort parti av lyden fra talkshowet Absolutt på NRK, som ble sendt 10. september 1996, da debatten rundt Crash raste som verst, og Cronenberg deltok for å kommentere visningsnekten i Norge.)

God lytting!

I dagene og ukene som kommer vil vi presentere flere episoder i serien ‘Forbudt på kino’, så følg med videre.

I denne nye podkastserien Forbudt på kino, setter vi fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, med særlig blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996).

Som omtalt i denne artikkelen, har Montages nylig offentliggjort at vi henter inn Crash for ny kinopremiere i Oslo nå i starten av mai, og visninger på Cinematekene i flere byer. Dette startet med ideen om å fortelle historien om forbud og sensur i norsk kinokultur på 1990-tallet, med kontroversen rundt Crash i sentrum, gjennom en serie podkastepisoder – nå samlet i prosjektet Forbudt på kino.

Og vi starter serien med denne spesialepisoden, der vi møter Ingeborg Moræus Hanssen – filmsjef og kinodirektør ved Oslo kinematografer mellom 1980 og 2005 – til en omfangsrik samtale om alt fra «den andre filmen» og hennes nære forhold til publikum i hovedstaden, til enkelthendelser og regissører som gjorde særlig inntrykk på henne. Og ikke minst snakker vi om Cronenbergs Crash – som hun i 1996 nektet å sette opp i Oslo – og hvilke tanker Moræus Hanssen nå gjør seg om fortidens kontroverser, målt mot dagens ytringsklima.

I tillegg byr den legendariske «kinodamen» – hennes eget begrep – på en hel rekke anekdoter fra et langt og rikt liv i kinopublikummets tjeneste, blant annet om hvordan hun en gang møtte Woody Allen ved en tilfeldighet, og hvilken betydning Allen har hatt for hennes blikk på hva en film kan bety for publikum. Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med Ingeborg Moræus Hanssen.

God lytting!

I dagene og ukene som kommer vil vi presentere flere episoder i serien 'Forbudt på kino', så følg med videre.

Kinodokumentaren Alt for Norge forteller historien om suksessen til Drillos – det norske herrelandslaget i fotball på 1990-tallet – og i anledning en spesialvisning av filmen på Frogner kino i Oslo, møtte vi regissørene Jo Vemund Svendsen og Daniel Høglund og tidligere målvakt Erik Thorstvedt, til en samtale om filmen.

Med uttalt inspirasjon hentet fra den Oscar-vinnende regissøren Asif Kapadias pustberøvende kinodokumentarer Senna (2010), Amy (2015) og Diego Maradona (2019), lar filmskaperduoen Svendsen og Høglund arkivmaterialet fra 1990-tallet snakke for seg i Alt for Norge – og resultatet er en medrivende film om hvordan den uventede suksessen til landslagstrener Egil Roger Olsen (som stolt presenterer seg som «amanuensis i scoringer» tidlig i filmen) også er et bilde på hvordan den norske nasjonalidentiteten formet seg med stadig større selvtillit gjennom 1990-tallet.

På førvisningen som ble arrangert av Frogner kino onsdag 20.april stilte de to regissørene og Erik Thorstvedt til samtale før filmen, med Montages-redaktør (og tidligere guttelagspiller på SFK Lyn) Karsten Meinich som moderator. Samtalen ble gjennomført foran publikum, og publiseres her i sin opprinnelige form som en episode av vår podkast.

De av lytterne som ikke kjenner resultatet av VM-kampen mellom Norge og Brasil 23. juni 1998, bør se filmen før de hører denne samtalen, men ellers inneholder episoden ingen spoilere.

God lytting!

I denne podkastepisoden møter vi den amerikanske indie-regissøren Mike Mills til samtale om hans kinoaktuelle film C'mon C'mon, et humoristisk drama med Joaquin Phoenix i hovedrollen, om en onkel som får et utvidet ansvar for sin nevø.

Mike Mills er kanskje mest kjent hos et norsk publikum for Moderne kvinner («20th Century Women»), som gikk på kino her til lands i 2017 og ble trukket frem som en av det kinoårets beste filmer på flere topplister her på Montages, og Mills' arbeid ble belønnet med en Oscar-nominasjon for beste originalmanus. Hans to første langfilmer, Thumbsucker (2005) og Beginners (2010), fikk også mye oppmerksomhet, og etablerte Mike Mills som en lovende ny indie-auteur.

Med C'mon C'mon – som nå vises på norske kinoer – beveger Mills seg videre inn i en ny personlig fortelling tett på hans eget liv. Der Beginners handlet om hans far og Moderne kvinner om hans mor, er C'mon C'mon en behandling av Mills' erfaringer med det å være far. I samtalen nedenfor forteller regissøren blant annet om nettopp det å skrive sine filmer ut fra egne opplevelser, og også hvordan nære samarbeidspartnere både foran og bak kamera (skuespillere, foto og klipp) har bidratt til å forme et distinkt visuelt uttrykk — som hos Mills utvikler og endrer seg litt fra film til film.

Episoden inneholder ingen spoilere, og intervjuet med Mike Mills er utført av Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

Vi feirer denne jubileumsepisoden av Filmfrelst (#500!) med en ny serie til podkasten vår: Fysisk format. Under denne etiketten vil vi sette fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskutere kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I denne episoden er temaet Los Angeles.

Det er ingen tvil om at internett og den digitale tidsalderen har betydd like mye for oss i Montages som de fleste andre filminteresserte: særlig har forenklet distribusjon vært revolusjonerende, men ikke uten at noe også går tapt. Eterisk digital tilgang gjør at noen filmer kan forsvinne fra én dag til en annen, være mulig å se i ett land, men ikke andre, lyd- og bildekvaliteten kan ofte være skiftende og algoritmenes kodede verden fjerner det menneskelige. Kinosalen er selvfølgelig ennå like hellig, men så lenge filmkulturen også dyrkes hjemmefra er film på fysisk format fortsatt betydningsfullt. Og verdt å dyrke.

Helt siden Filmfrelst første gang ble sendt ut på en RSS-feed i 2009 har vi jevnlig snakket om filmer vi har kjøpt og sett på fysisk format, ofte ved å henvise oppdagelser gjort via DVDer og Blu-ray-utgivelser, eller sterke filmkulturelle inntrykk fra barndommens VHS-kassetter. Filmmusikk har blitt diskutert og ofte lyttet til fra CD eller vinyl, og i det store og det hele er formidlingen her på Montages historisk sett forankret i de fysiske formater.

Da vi i slutten av mars skulle reise til Los Angeles for å rapportere fra Oscar-utdelingen, og Filmfrelsts jubileumsepisode nærmet seg, fant vi ut at tiden var inne for å virkeliggjøre ideen om podkastserien Fysisk format, og sette fokus på de mange filmkulturelle templene som man kan finne nettopp i Hollywood – der fysisk filmbutikker fortsatt lever i beste velgående.

Ved mikrofonene – og på bakken i Los Angeles – finner vi Montages-redaktørene (og filmsamlerne) Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, som gjennom sin jakt på nye oppdagelser tar oss med på en reise til de fysiske formatenes mekka.

God lytting!

Montages er på plass i Hollywood, og i denne podkastepisoden fordøyer vi inntrykkene fra Oscar-kvelden 2022, slik den utspilte seg her i Los Angeles.

Oscar-utdelingen 2022 kommer trolig til å bli stående som en av de minst vellykkede i historien, av mange årsaker. Forutsigbare vinnere, dårlige taler, et klønete show, marginaliserte filmarbeidere i viktige kategorier som foto, musikk og klipp og 39 minutter overtid burde vært mer enn nok – men så entret altså Will Smith scenen for å slå ned komiker Chris Rock, på bakgrunn av en spøk som viste seg å være umusikalsk.

Smith kunne valgt å legge seg flat overfor Rock eller forlate showet og la noen andre ta imot statuetten han garantert kom til å få for hovedrollen i King Richard, men returnerte dessverre i «stor stil» med en gråtkvalt monolog om å ha blitt sendt av Gud til jorden for å beskytte både sin egen familie og andres. Det var like surrealistisk som det var kvalmende og sørgelig.

Når det er sagt, hadde vi en opplevelsesrik ettermiddag og kveld i Hollywood (på Nordic Oscar Week sitt visningsarrangement, som utspilte seg på Mondrian Hotel, Sunset Blvd.), og i samtalen nedenfor deler vi noen av observasjonene våre, i tillegg til å kommentere prisene og selve showet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst tar vi for oss årets Oscar-nominasjoner, kategori for kategori. Som vanlig deler vi både spådommer og personlige preferanser – altså hvilke filmer vi tror og håper at tar med seg de ulike prisene. Episoden er tatt opp live på Vega Scene, onsdag 23. mars, og er gjennomført i samarbeid med festivalen Oslo Pix.

Vil CODA stå igjen som tidenes svakeste Oscar-vinner? Er det forsvarlig at Kenneth Branagh er regi-nominert for Belfast, men Denis Villeneuve oversett for Dune? Hvilke skuespillere leverer de mest imponerende rolleprestasjonene, og hvilke later til å være nominert på bakgrunn av lang og tro tjeneste?

I år knyttes det naturligvis ekstra stor spenning til kategoriene for internasjonale film og originalmanus, ettersom norske Verdens verste menneske konkurrerer i begge. Montages er selv til stede i Hollywood i anledning denne Oscar-helgen og vil rapportere til våre lesere om hva som skjer frem mot utdelingen søndag kveld.

Episoden er gjennomført i samarbeid med festivalen Oslo Pix, som i anledning podkasten kunne presentere sin nye visuelle profil og opplyse om at arrangementet i år er flyttet fra juni til august (nærmere bestemt går Oslo Pix av stabelen i år fra 29. august til og med 4. september).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

Joachim Rønning ble sammen med sin makker Espen Sandberg nominert til en Oscar for Kon-Tiki i 2013, og har siden den gang bygget seg opp en karriere som regissør av blockbustere i Hollywood. Rønning er vår gjest i denne podkastepisoden, og forteller om sine erfaringer med Oscar-kampanjer, forholdet til norsk filmbransje og hvordan karrieren har ledet ham fra Sandefjord til de øverste gemakker i Hollywood.

Det nærmer seg årets Oscar-utdeling, og i anledning at Joachim Trier, Eskil Vogt og Verdens verste menneske er nominert til kategorien for beste internasjonale film og beste originalmanus, kommer de internasjonale mulighetene for norsk filmbransje igjen tilbake i samtalen. Men hva betyr egentlig denne Oscar-oppmerksomheten for de som nomineres? Og hva ligger bak en vellykket Oscar-kampanje? Hvordan kan norske regissører gå fra å lage film hjemme til å stå bak kameraet på noen av de mest påkostede filmene i Hollywood?

Få er bedre plassert til å reflektere rundt dette enn Joachim Rønning, som etter å ha laget Bandidas (2006), Max Manus (2008), Kon-Tiki (2012) og Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales (2017) sammen med Espen Sandberg, har fortsatt karrieren på egen hånd i studiosystemet, som regissør av Disneys Maleficent: Mistress of Evil (2019) og straks også Young Woman and the Sea – som går i opptak om en uke.

I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller regissøren åpent og detaljert om sine erfaringer med de norske storfilmsuksessene Max Manus og Kon-Tiki, til den vellykkede Oscar-kampanjen for sistnevnte – og hvordan nominasjonen åpnet alle tenkelige dører i Hollywood. Rønning deler også noen kritiske betraktninger rundt norsk filmbransje og hvordan vi på mer eller mindre vellykket vis har klart å omsette internasjonal suksess i videre vekst for filmfeltet hjemme.

God lytting!

I denne episoden har vi gleden av å presentere et intervju med den amerikanske indie-regissøren Sean Baker (The Florida Project) om hans nye, kinoaktuelle film Red Rocket.

Sean Baker har gjort seg bemerket med et knippe originale og dypt humanistiske filmer om mennesker på skråplanet, fra gjennombruddet med iPhone-fotograferte Tangerine (2015) til suksessen The Florida Project (2017). Med Red Rocket beveger han seg videre inn i skyggesidene av Amerika ved å fokusere på en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med). Her legger han sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son), som muligens kan være kimen til et comeback.

Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar handlingene deres i forsvar. På en sublim måte lykkes Red Rocket med å bli en kommentar til Trumps USA, da handlingen utspiller seg i 2016 før presidentvalget.

I intervjuet fokuserer Baker på arbeidet med amatørskuespillere, hans tilnærming til å skape fortellinger som både regissør og klipper, og hvordan han kontinuerlig blir inspirert av filmhistorien. Til slutt i episoden har vi skjøtet på en ønskereprise av vår diskusjon om Red Rocket fra årets filmfestival i Tromsø.

Intervjuet med Sean Baker er gjort av redaktør Karsten Meinich, som også deltar i samtalen om filmen sammen med redaktør Roskva Koritzinsky og Live Øra Danielsen.

God lytting!

Kosmorama 2022: I denne episoden fra Trondheims største filmfestival snakker vi om den amerikanske animasjonsfilmen Cryptozoo, i tillegg til andre filmer som har gjort inntrykk i løpet av festivaluka.

Animatør og tegneserieskaper Dash Shaw debuterte i kinofilmformat med My Entire High School Sinking Into the Sea (2016), og med Cryptozoo burde han få sitt store gjennombrudd. Shaw eksperimenterer med ulike teknikker, materialer og teksturer, og resultatet er et egenartet visuelt uttrykk, med en detaljrikdom som gjør at man får lyst til å fryse bildene underveis. Men Cryptozoo er også en skarp satire om det polariserte USA, som blant annet driver gjøn med eksotifisering av annerledeshet og godhetsprofitører.

Andre filmer som omtales i episoden er Hellbender, Playground, Boiling Point og Kornél Mundruczós Evolution.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Mads Halvorsen og Live Øra Danielsen.

God lytting!

Kosmorama 2022: Trondheims største filmfestival er i gang, og i denne første podkastepisoden i forbindelse med årets Kosmorama, diskuterer vi to filmer med mye til felles: Maria Speths dokumentar Mr. Bachmann and His Class og Laura Wandels Playground.

Hallvar Witzøs snart kinoklare spillefilmdebut Alle hater Johan fikk æren av å være årets åpningsfilm på Kosmorama, og denne nesten heltrønderske produksjonen var en god match for festivalen. Etter å ha utsatt premieren fra november 2021, markerer filmens lansering nå en retur til «normalen» for det midtnorske filmmiljøet. Vi sneier raskt innom Alle hater Johan i starten av samtalen nedenfor, før vi går i gang med episodens hovedfokus.

Livet som skoleelev – enten det utspiller seg i undervisningen eller i friminuttene – har fristet mang en regissør til å velge det som setting og tematikk for en film. Tyske Mr. Bachmann and His Class og belgiske Playground er filmer som på hver sin måte gjør dette med bravur, og der førstnevnte holder seg mest til klasserommet er det skolegårdens brutale virkelighet som står i sentrum for sistnevnte.

Vi har sett dem begge, og reflekterer over hvilke formgrep og kunstneriske valg som er gjort av Maria Speth og Laura Wandel i de ulike perspektivene og sjangrene de har valgt for sine filmer. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich.

God lytting!

Våre individuelle lister fra kåringen av de beste filmene fra 2021 har den siste tiden blitt publisert her på Montages, og nå er vi fremme ved andre del av vår ytterst tradisjonsrike episode av Filmfrelst, der vi diskuterer listene og fremhever filmfavoritter fra fjoråret.

2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn.

I denne podkastepisoden gjennomgår vi den øverste halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Samtalen er delt over to podkaster, og den første episoden, med praten om listenes nedre halvdel, finner dere her.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga.

God lytting!

I denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst har vi samlet et panel til å diskutere fjorårets beste filmer.

2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn.

I podkasten nedenfor gjennomgår vi den første halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Disse blir publisert på Montages i dagene fremover. Som i fjor er episoden delt i to – så «oppfølgeren» med praten om listenes øverste halvdel, vil bli tilgjengelig om en ukes tid.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga.

God lytting!

Før helgen ble årets BAFTA-nominasjoner annonsert, og til vår store glede er Verdens verste menneske representert i to kategorier. I denne episoden av Filmfrelst måler vi temperaturen på årets Oscar-sesong.

Joachim Trier skal i år altså konkurrere om BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film, og Renate Reinsve om utmerkelsen for beste kvinnelige hovedrolle. Betyr dette at en Oscar-nominasjon til Reinsve nå er innenfor rekkevidde? Og hva med alle de andre kandidatene? Hva er ståa for Oscar-sesongen akkurat nå, like før nominasjonene offentliggjøres (tirsdag førstkommende)? Hvilke filmer har kommet styrket eller svekket ut av de siste månedenes ivrige formidlingstiltak og utdelinger av diverse bransjepriser?

Tradisjonen tro har vi funnet frem horoskopet og satt ned et panel som ser ser Oscar-sesongen i kortene, i denne første av årets episoder om «Awards Season».

Ved mikrofonene sitter redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på et nytt todelt spesialprosjekt, hvor vi har sett nærmere på en av Hollywoods ikoniske regissører – den myteomspunne Nicholas Ray (1911-1979) – som er mest kjent for Johnny Guitar (1954), Rotløs ungdom («Rebels Without a Cause», 1955) og Bigger Than Life (1956).

I desember 2021 presenterte vi to episoder om William Wyler og hans filmer, og det er over samme lest vi nå har gått i gang med Nicholas Ray, som sammenlignet med Wyler er fra «neste generasjon» Hollywood-regissører. Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night (1948), og i denne første episoden byr vi både på en gjennomgang av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar.

I del 2 vil vi følge Ray fra 1955 via Rotløs ungdom og Bigger Than Life, frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking (1963), og den siste fasen av livet hans der anerkjennelse fra europeiske kritikere og filmskapere under den franske nybølgen og inn på 1970-tallet leder Ray over i undervisning og en rolle som mentor for unge filmskapere.

Men altså, i første omgang: en samtale om Nicholas Rays første gruppe filmer, med særlig fokus på They Live By Night, In a Lonely Place og Johnny Guitar. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes.

God lytting!

TIFF 2022: I denne avsluttende podkastepisoden fra årets filmfestival i Tromsø oppsummerer vi årgangen og løfter frem et knippe filmer som har gjort spesielt inntrykk.

Mellom åpenbare høydepunkter på programmet som Red Rocket, Licorice Pizza, Bergman Island og Drive My Car, har Montages' kohort sett et knippe markante filmer som har boblet under overflaten i forkant av festivalen. Blant disse er den tyske kinodokumentaren Mr. Bachmann and His Class, brasilianske Medusa (som vant TIFFs Aurora-pris) og det franske abortdramaet Happening, basert på Annie Ernaux' selvbiografiske roman (og vinner av Gulløven i Venezia).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen.

God lytting!

TIFF 2022: I denne festivalpodkasten fra Tromsø fordøyer vi alle inntrykkene vi sitter igjen med etter å ha spist Paul Thomas Andersons Licorice Pizza.

Blant nyårets kommende kinofilmer knyttes det særlig store forventninger til PTA (There Will Be Blood, Phantom Thread) sin nye nostalgiske Los Angeles-film, promotert som en slags pendant til Dazed and Confused (1993) og American Graffiti (1973). Desto større ble overraskelsen da vi innså at Licorice Pizzas referansenett er vesentlig mer finmasket enn som så – på godt og vondt.

Dette er en skikkelig skrue av en pastisj som sitter godt for noen av oss, mens andre i panelet etterlyser stringens og kvassere redigering av det omfattende materialet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

TIFF 2022: Britiske Joanna Hogg følger opp sin hittil mest profilerte film The Souvenir (2019) med en del 2 av samme fortelling, og vårt panel i Tromsø gikk den i møte med ulike forventninger.

I The Souvenir: Part II (2021) følger vi Julie (Honor Swinton Byrne) sin sorgbehandling gjennom kunsten, idet hun arbeider med sin eksamen på den nasjonale filmskolen i London. Til vår overraskelse krever ikke dette andre kapittelet i Hoggs selvbiografiske diptyk at tilskueren er kjent med forrige del – selv om hovedpersonens tilstand og «filmene i filmen» springer ut av den traumatiserende relasjonen som var omdreiningspunktet i Part I.

Sjekk også ut våre tidligere podkaster om Hoggs filmer (her, her og her), Henrik Nor-Hansens essay i spalten «Forfattere skriver filmkritikk», samt vårt intervju med Hogg fra 2020.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Roskva Koritzinsky og forfatter Maria Kjos Fonn. (Samtalen inneholder en spoiler for de som ikke har sett den første The Souvenir-filmen.)

God lytting!

TIFF 2022: I denne første av årets festivalpodkaster fra Tromsø diskuterer vi Sean Bakers nye film Red Rocket, som vises i konkurranseprogrammet.

Regissør og manusforfatter Sean Baker ble «allemannseie» for de fleste filminteresserte etter indie-suksessen The Florida Project i 2018. Hans energiske nye film, komedien Red Rocket, kretser rundt en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med), for så å legge sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son).

Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar handlingene deres i forsvar. På en sublim måte lykkes Red Rocket med å bli en kommentar til Trumps USA, da handlingen utspiller seg i 2016 før presidentvalget.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Live Øra Danielsen.

God lytting!

I denne episoden snakker vi om japanske Hiroshi Teshigahara og hans modernistiske mesterverk Kvinnen i sanden (1964).

På sekstitallet begynte japanske regissører for alvor å ta innover seg høymodernismen i europeisk film, og Kvinnen i sanden er merkbart inspirert av for eksempel Michelangelo Antonioni (L'avventura) og Alain Resnais (Hiroshima mon amour). Dette står i kontrast til tradisjonene som ble etablert av den japanske gullalderens mestere, og er emblematisk for den såkalte «nybølgen».

Teshigaharas magnum opus er skapt i tett samarbeid med forfatter Kôbô Abe, og drar nytte av avantgarde-musikerens Tôru Takemitsus uttrykksfulle komposisjoner, og ikke minst Teshigaharas bakgrunn som billedkunstner for å levendegjøre en absurd fortelling om hobby-entomologen Niki Jumpei (Eiji Okada, kjent for sin rolle i Hiroshima, min elskede) som tas til fange av en metaforisk sandgrop.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Ridley Scott hadde regi på to påkostede kinofilmer høsten 2021, The Last Duel og House of Gucci, lansert med noen ukers mellomrom. I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi begge, og spør: Er Scott tilstrekkelig inspirert til å løfte materialet han arbeider med?

På tross av sine imponerende 84 år, er Ridley Scott fortsatt blant de mest aktive regissørene i Hollywood. Pandemien tvang ham imidlertid til å sette noe aktivitet på pause, så The Last Duel og House of Gucci ankom begge senere enn opprinnelig planlagt, med bare et par måneders mellomrom. Førstnevnte, av flere omtalt som «ridderfilmenes svar på Rashomon», mottok gode kritikker, men har gjort det oppsiktsvekkende svakt på kino; meningene om Scotts aksent-pregede familekrønike House of Gucci er delte, men billettsalget har vært som forventet (i alle fall med tanke på omikrons ankomst i desember).

Vi starter samtalen med den ennå kinoaktuelle House of Gucci, der popstjernen Lady Gaga gestalter hovedpersonen Patrizia Reggiani i fortellingen om motehuset og slekten Guccis opp- og nedturer. Deretter skiftes deler av panelet ut, og The Last Duel havner i fokus. (Samtalen om sistnevnte starter etter ca. 48 minutter av episoden.)

Episoden inneholder spoilere for begge filmene. Ved lydopptakeren sitter Ida Cathrine Holme Nielsen, Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich.

God lytting!

I denne episoden diskuterer vi en av årets mest etterlengtede filmer, Lana Wachowskis The Matrix Resurrections. Ble det mulig å gjenskape magien fra originalen (1999) og kanskje overgå de omdiskuterte oppfølgerne Reloaded og Revolutions (2003)?

Siden det ble annonsert at Matrix-universet skulle rebootes, har forventningene vært store hos flere fans i Montages, og de ble ikke mindre av en rekke lovende trailere. Vel og merke var det små illevarslende detaljer å spore, som for eksempel en radikalt omkalfatret estetikk, men i lys av åpenbare metagrep lot dette til å være meningsbærende og potensielt spennende.

Dette er for øvrig den første spillefilmen Lana Wachowski har skrevet og regissert alene, så vi spør oss: Var det Lilly Wachowski som hadde ansvaret for filmspråket og de grasiøse actionscenene i den opprinnelige trilogien?

Ved mikrofonene sitter Martin Sivertsen, Karsten Meinich, Ida Cathrine Holme Nielsen og Lars Ole Kristiansen. Samtalen inneholder spoilere.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Steven Spielbergs ambisiøse og påkostede nyinnspilling av klassikeren West Side Story.

West Side Story står som en påle i populærkulturen, takket være Broadway-stykkets endeløse popularitet og Robert Wise og Jerome Robbins' ti ganger Oscar-vinnende film fra 1961. Da den levende Hollywood-legenden Steven Spielberg for et par år siden annonserte at han skulle regissere sin første musikal ble enkelte en smule avventende, da prosjektet viste seg å være en remake – selv om Spielberg har understreket at det er sceneversjonen og ikke filmen han har forholdt seg til under arbeidet.

Resultatet er likevel en av årets mest kritikerroste filmer, og vårt panel er svært entusiastiske – selv om det er små uenigheter vedrørende detaljene: Hvem er den opplagte stjernen blant de ukjente skuespillerne? På hvilke områder overgår denne 1961-filmen? Er det en fordel eller en ulempe at noen av låtene ble fremført live på settet?

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

William Wyler er en av Hollywood-historiens mest prominente regissører, med tre Oscar-statuetter for beste regi og en flere tiår lang karriere på øverste nivå. Vi har i løpet av det siste året dykket inn i Wylers kunstnerskap, og i denne todelte spesialepisoden av Filmfrelst snakker vi oss gjennom Wylers fantastiske filmografi.

Nedenfor presenterer vi andre del av samtalen, der vi plukker opp tråden fra del 1, som ble publisert for noen dager siden. I samtalen nedenfor går vi inn i William Wylers karriere idet han kommer hjem fra andre verdenskrig og skal returnere til det sivile liv.

Den første av filmene vi snakker om er mesterverket The Best Years of Our Lives (1946), etterfulgt av blikk på bl.a. den fantastiske rekken The Heiress (1949), Roman Holiday (1953), Ben Hur (1959), The Children's Hour (1961) og hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970).

Vi skrev litt om Wylers oppvekst og vei inn i filmbransjen i vår sak om første del av denne episoden, og avslutningsvis kan vi da også nevne at Wyler etter sin siste spillefilm trakk seg mer tilbake, og at noe av det siste han gjorde var å stille til et lengre intervju i 1981, bare noen dager før han døde. (Intervjuet er en del av denne dokumentaren om Wyler.)

Vi anbefaler alle våre lyttere å se så mange som mulig av William Wyler-filmene vi omtaler i denne todelte episoden – de fleste av dem er tilgjengelig enten på fysisk format eller digitalt.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Erik Vågnes og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

William Wyler er en av Hollywood-historiens mest prominente regissører, med tre Oscar-statuetter for beste regi og en flere tiår lang karriere på øverste nivå. Vi har i løpet av det siste året dykket inn i Wylers kunstnerskap, og i denne todelte spesialepisoden av Filmfrelst snakker vi oss gjennom Wylers fantastiske filmografi.

Nedenfor presenterer vi første del av samtalen, som starter med at vi introduserer prosjektet og hva som inspirerte oss til å sette et særlig fokus på Wyler. Vi begynner vår gjennomgang med Hell's Heroes (1929), og avslutter med den siste filmen Wyler lagde før han vervet seg til de alliertes styrker under andre verdenskrig, Mrs. Miniver (1942), og den mest kjente han lagde i krigen, Memphis Belle (1944). I del 2 av episoden  – som publiseres om noen dager – plukker vi opp samtalen med Wylers første film etter krigen, The Best Years of Our Lives (1946), og følger den videre karrieren hans gjennom 1950- og 60-tallet, frem til hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970).

William Wyler døde i 1981, og hans liv og arbeid overlappet ved flere anledninger med både viktige epoker i filmhistorien og noen av det 20. århundres sentrale politiske begivenheter – som gjør Wylers historie rik på høydepunkter. Han ble født i 1902 i den lille byen Mulhouse som ligger i krysningspunktet mellom Frankrike, Tyskland og Sveits, men utvandret i 1921 til USA der morens fetter, Carl Laemmle, tidlig på 1900-tallet hadde fått fotfeste i den helt ferske filmbransjen, og nå ønsket sin unge europeiske slektning velkommen. I 1915 hadde Laemmle flyttet sitt filmselskap Universal Pictures fra New York til Los Angeles, hvor han etablerte Universal City Studios på et jorde i San Fernando Valley. Etter noen år på østkystkontoret flyttet Wyler til Hollywood i 1923, og steg raskt i gradene fra ryddegutt til regissør hos Universal.

Vi har sett og undersøkt så mange Wyler-filmer som mulig for dette prosjektet, men de kortere stumfilmproduksjonene – «two-reel westerns» – han begynte med hos Universal er i all hovedsak vanskelig å få tak i, så det falt seg naturlig å begynne med Wylers lyd- og langfilmgjennombrudd Hell's Heroes fra 1929 (utgitt på DVD av Warner Archive Collection). Av de andre filmene vi går gjennom i denne første delen kan vi nevne at både Dodsworth (1936), Jezebel (1938) og Mrs. Miniver også er utgitt, og til salgs på Blu-ray hos Platekompaniet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Erik Vågnes og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne live-episoden av Filmfrelst vender vi tilbake til Céline Sciammas Lille mamma, og snakker om filmen med publikum på Vega Scene i Oslo.

Vi har tidligere laget flere live-episoder av Filmfrelst, men dette er den første som inkluderer publikum i samtalen. I samarbeid med distributøren Arthaus arrangerte vi en visning på Vega Scene, etterfulgt av en samtale foran lerretet. Vi oppfordret alle i salen til å dele sine tanker om Lille mamma, og de som grep mikrofonen bidro til å åpne opp en film vi har fortsatt å snakke om gjennom hele 2021 – helt siden vi så den for første gang, under den digitale Berlinalen i februar.

Etter suksessen med Portrett av en kvinne i flammer (2019), har Céline Sciamma omsider blitt allemannseie blant filmelskere. Med Lille mamma («Petite maman») returnerer hun til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016), og forteller om det ofte kompliserte forholdet mellom barn og deres foreldre. Det er en såkalt «liten film», med få rollefigurer og settinger – produsert under pandemien som den er — og den audiovisuelle fortellerstilen kan minne om (spesielt utsøkte) billedbøker.

Ved mikrofonene på scenen sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder spoilere.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en samtale med den franske regissøren og manusforfatteren Céline Sciamma, som er kinoaktuell i Norge med sin nye film Lille mamma.

Sciamma har tidligere markert seg med Vannliljer (2007), Tomboy (2011) og Girlhood (2014), og sist med Portrett av en kvinne i flammer i 2019. Sciammas oppvekstskildringer står høyt i kurs på Montages, og med Lille mamma returnerer den franske auteuren til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016).

Lille mamma er en såkalt «liten film», med få rollefigurer og settinger – produsert under pandemien som den er — og da vi så den i anledning premieren under Berlinalen 2021 kunne ingen forberedt oss på hvor original og rørende filmen er. (Hør vår podkast om den fra Berlinalen her, og les Roskva Koritzinskys essay her.)

Montages-redaktør Karsten Meinich fikk i høst anledning til å gjøre et telefonintervju med Sciamma om Lille mamma, og plukker opp tråden der vi slapp da vi intervjuet Sciamma i Oslo da hun skulle ha premiere på Portrett av en kvinne i flammer for to år siden.

God lytting!

Film fra sør 2021: I denne episoden snakker vi om den japanske regissøren Ryûsuke Hamaguchi og hans Cannes-vinner Drive My Car, som er et av høydepunktene under årets Film fra sør-festival.

Ryûsuke Hamaguchi har de siste årene seilet opp som en av Japans viktigste filmskapere. Han gjorde seg bemerket på filmfestivalen i Locarno med fem og en halv time lange Happy Hour i 2015, men fikk sitt store gjennombrudd i år, med Éric Rohmer-inspirerte Wheel of Fortune and Fantasy og Drive My Car. Filmene deltok i hovedkonkurransene i henholdsvis Berlin og Cannes, og sistnevnte mottok en særdeles fortjent pris for beste manus.

Drive My Car er basert på Haruki Murakamis novelle ved samme navn (fra samlingen Menn uten kvinner), og handler om skuespilleren og regissøren Kafuku (Hidetoshi Nishijima). To år etter at han mister sin kone, reiser han til Hiroshima for å regissere en teateroppsetning av Anton Tsjekhovs Onkel Vanja, med en særdeles original tilnærming som går ut på at skuespillerne snakker forskjellige språk, og blir tekstet (på forskjellige språk) på et lerret i bakgrunnen av scenen. Arrangørene krever at han blir kjørt til og fra teateret av en privatsjåfør, unge og innesluttede Watari (Tôko Miura). Det veves et bånd mellom de to, som blir viktig når Kafuku setter seg selv i en komplisert situasjon, idet han velger en av sin avdøde kones hemmelige elskere som hovedrolleinnehaver i forestillingen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Julia Ducournaus kontroversielle Gullpalme-vinner Titane, som nå er aktuell på norske kinoer. Vi reflekterer også over hva som gjør body horror-sjangeren så fascinerende.

Franske Julia Ducournau fikk sitt gjennombrudd med skrekksensasjonen Raw i 2016, og deltok altså med Titane i hovedkonkurransen i Cannes i år, der Ducournau ble den andre (!) kvinnelige regissøren til å vinne Gullpalmen. Titane er en av de mest kompromissløse og polariserende filmene som noensinne har vunnet pris i Cannes, og er en film man vanskelig kan snakke om uten å gå detaljert til verks.

Mottagelsen her i Norge etter kinopremieren tyder på at Titane er et uregjerlig verk få er helt enige om, og dette er også tilfelle for panelet i denne podkastepisoden, der vi har besøk av filmskaper og body horror-entusiast Emilie Blichfeldt (How Do You Like My Hair?, Saras intime betroelser), i samtale med Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen.

Episoden inneholder spoilere, men de varsles underveis.

God lytting!

Cinemateket i Oslo ruller i disse dager ut et retrospektiv med Unni Straumes fem kinofilmer, og i katalogteksten beskriver kurator Kjell Runar Jenssen regissøren som er «en av Norges mest kompromissløse filmkunstnere». I podkastepisoden nedenfor møter vi Straume for en lengre samtale om hennes filmkunstnerskap, i anledning visningene på Cinemateket.

Etter spillefilmdebuten med Til en ukjent i 1990, der Straume videreutviklet sine visuelle utforskninger fra dokumentarfilm på 1980-tallet over i et poetisk-realistisk filmspråk, tok hun med seg Strindberg-adaptasjonen Drømspel til Cannes i 1994, hvor hun var invitert til konkurransen i den offisielle sideseksjonen Un certain regard, ved siden av regissører som Claire Denis og Olivier Assayas. (I hovedkonkurransen samme år var det Pulp Fiction som tok hjem Gullpalmen.)

I de to spillefilmene som fulgte, Thranes metode (1998) og Musikk for bryllup og begravelser (2002), jobbet Straume videre med å finne balansen mellom å strukturere filmen rundt et narrativ samtidig som hun forsket i filmmediets poetiske muligheter. Og nettopp betydningen av forskning står sentralt for Straume, ikke minst i regissørens femte (og foreløpig siste) kinofilm, det selvrefleksive essayet remake.me (2014), som av filmviter Mads Outzen er beskrevet som «en eksperimentell reise av montasjemosaikk, som like mye er et utadvendt filmuttrykk som introspektivt prosessdokument.»

I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich åpner Unni Straume opp om både sin opprinnelse som filmskaper, sine inspirasjonskilder og tanker om filmkunstens kår i dag. I norsk filmbransje beskrives ofte «filmkunst» og «kommersiell film» som motpoler, og Straume reflekterer rundt hvordan dette spennet har innvirket på hennes egen filmografi, og på hvilken måte hun opplever at vi her i Norge mangler et fokus på forskning innen film. Underveis i episoden forteller også Straume om sitt viktige samarbeid med fotograf Harald Paalgard og sin kunstneriske prosess med hver av de fem kinofilmene som er del av retrospektivet på Cinemateket.

God lytting!

Filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo ble i år arrangert fra 21.-24. oktober, og etter visningen av dokumentaren Tokyo Ride på Kunstnernes Hus Kino, møtte vi regissørparet Ila Bêka og Louise Lemoine (Bêka & Lemoine) til en samtale foran publikum, som her presenteres i en spesialepisode av Filmfrelst.

Den berømte japanske arkitekten Ryue Nishizawa står i sentrum for Tokyo Ride, en leken og nær portrettdokumentar som tar utgangspunkt i én dag i Nishizawas travle liv – der regissørene Bêka & Lemoine møter ham på bakkeplan med håndholdt kamera, for et etterlengtet møte som tar form av en kjøretur (i arkitektens elskede Alfa Romeo) gjennom den japanske metropolen.

Bêka & Lemoine har siden sin første film sammen som duo, Koolhaas Houselife (2008), skildret ulike arkitektur-relaterte temaer eller motiver i sine produksjoner, da Ila Bêka selv har bakgrunn som arkitekt og Louise Lemoine opprinnelig er kunsthistoriker. Som filmskapere har de jobbet på siden av den tradisjonelle filmbransjen/-industrien, og isteden rettet seg mot et publikum i krysningspunktet mellom kunst, arkitektur og film. Deres filmer presenteres «på store biennaler og internasjonale arrangementer som Venice Architecture Biennale, Oslo Architecture Triennale og Performa New York, og er utstilt på museer og kulturinstitusjoner som MET i New York, Louisiana Museum of Modern Art i København, Victoria & Albert Museum i London,» som Arkitekturfilm Oslo skriver i sin presentasjon.

Samtalen nedenfor med Bêka & Lemoine er ledet av Montages-redaktør Karsten Meinich, ble organisert i samarbeid med Oslo Arkitektforening og Arkitekturfilm Oslo, og fant altså sted lørdag 23. oktober etter visningen av Tokyo Ride på Kunstnernes Hus Kino. Alle filmene laget av Bêka & Lemoine er for øvrig også tilgjengelig digitalt, for leie eller kjøp, via filmskapernes egen nettside.

God lytting!

Verdens verste menneske er nå omsider premiereklar for sitt norske publikum, og i denne podkastepisoden møter vi Joachim Trier til en lang, eksklusiv samtale om alt fra manusets opprinnelse, filmens sjangerlek og personlige livserfaringer som ledet til tematiske utforskninger, til ulike digresjoner der Trier blant annet byr på en runde anbefalinger av hvilke nye filmer han selv har likt best i 2021.

Etter den historiske festivalsuksessen i juli – da filmen konkurrerte i Cannes og vant juryens pris for beste kvinnelige skuespiller (Renate Reinsve) – har Trier og Verdens verste menneske blitt bejublet av internasjonale kritikere og posisjonert seg som en av årets mest omtalte filmer. (Hør våre to intervju-podkaster fra Cannes, med henholdsvis skuespillere og produsent.)

Nå åpner Verdens verste menneske på kinoer både i Frankrike og Norge, og dette dybdeintervjuet med Joachim Trier strekker seg over hele 75 minutter. Det markerer også filmskaperens comeback som gjest på Filmfrelst etter ni års (ufrivillig) pause. Tilbake i 2012 publiserte vi nemlig det som har vist seg å være en av våre aller mest populære episoder (og fortsatt en hit blant nye lyttere): Filmfrelst #102: Sight & Sound og tidenes 10 beste filmer, med Trier som spesialgjest.

Episoden nedenfor inneholder ingen spoilere, men det er naturligvis varmt anbefalt å se Verdens verste menneske for maksimalt utbytte av refleksjonene Trier gjør seg om sitt arbeid.

God lytting!

Vittorio De Sica var en sentral regissør i den italienske neorealismen, og har med klassikere som Sykkeltyvene (1948) og Umberto D. (1952) sikret seg en evig plass i filmhistoriens kanon. Men De Sica signerte også en rekke filmer som ikke huskes like godt, og i denne podkastsamtalen løfter vi frem en av dem: den vidunderlige satiren Il Boom (1963).

Med den folkekjære italienske komikeren og filmskuespilleren Alberto Sordi i sentrum, byr De Sica (og hans faste manusforfatter Cesare Zavattini) i Il Boom på en tragikomisk skildring av den nyrike klassen som vokste frem i Italia på 1960-tallet – en periode med brå økonomisk vekst i etterkrigstidens Italia, ofte omtalt som «Il Boom» – og særlig skjebnen til den velmenende, gjeldstyngede entreprenøren Giovanni Alberti (Sordi).

I vår samtale nedenfor presenterer vi filmens plassering i De Sicas filmkunstnerskap, og diskuterer dens ulike kvaliteter som satire og symbolladet komedie, samtidig som vi gir litt ekstra plass til å sette ord på hvordan Alberto Sordi med sitt særlige talent for uttrykksfull mimikk og et karakteristisk fysisk nærvær på lerretet gir Il Boom en gjenkjennelig og vemodig form for humor.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes.

God lytting!

James Bond er igjen tilbake på kinolerretet, og i denne podkastepisoden diskuterer vi No Time to Die. Dette er femte og siste gang at skuespiller Daniel Craig gestalter verdens mest berømte hemmelige agent.

Med amerikansk-japanske Cary Joji Fukunaga i registolen, svenske Linus Sandgren bak kamera og Hans Zimmers navn på partituret – bare for å nevne noen av de involverte filmkunstnerne – lå mye til rette for at No Time to Die kunne bli en verdig opptur og avslutning på Craig-epoken i filmserien om 007, som begynte med Dr. No i 1962 og nå teller totalt 25 filmer.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Thor Joachim Haga, tre av Montages’ mer «vanlig interesserte» i James Bond, så i vår spoilerfylte podkastsamtale nedenfor blir det ikke detaljert nerding på mikroskopisk nivå, men derimot en grundig og åpen vurdering fra panelet av hvordan No Time to Die fungerer (eller ikke fungerer) som Bond- og underholdningsfilm, og hva det er ved James Bond-seriens konvensjoner man ønsker å få servert som vanlig, og hva som har godt av en modernisering.

Sentrale punkter i handlingen blir nødvendigvis avslørt – det er vanskelig å diskutere denne filmen på en meningsfylt måte uten å peke på sentrale ting i filmens tredje akt – så vent med å høre denne episoden til du har sett No Time to Die.

God lytting!

Venezia 2021: I denne avsluttende podkastepisoden fra filmfestivalen i Venezia snakker vi om to av hovedkonkurransens mest interessante filmer, Paul Schraders The Card Counter og Pablo Larraíns Spencer.

Etter comebacket med First Reformed (2017) har Paul Schrader returnert til den internasjonale festivalverdenens hovedscene med sin nye film, det eksistensielle gamblerdramaet The Card Counter, som altså var nominert til Gulløven. Chilenske Pablo Larraín, som nå virker å ha klippekort i Venezias hovedkonkurranse, følger med Diana-prosjektet Spencer opp mange av motivene fra biografifilm-suksessen med Jackie (2016).

Begge disse filmene er blant titlene vi i Montages har diskutert ivrigst underveis på årets festival, men utrolig nok ble hverken The Card Counter eller Spencer belønnet med priser av Bong Joon-hos jury. I episoden nedenfor setter vi av godt med tid til å snakke oss gjennom disse to filmene, deres utforming og tematikk, men uten å komme med spoilere.

Mot slutten av episoden trekker vi også inn noen korte refleksjoner rundt et lite knippe andre Venezia-filmer, som noen av oss i panelet har sett og ønsker å løfte frem. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Benjamin Yazdan og Sveinung Wålengen.

God lytting!

Venezia 2021: I denne festivalepisoden fra Lido har vi besøk av den italienske kritikeren Tommaso Tocci, og blant filmene vi setter under lupen er Paolo Sorrentinos The Hand of God («È stata la mano di Dio») og Jane Campions The Power of the Dog – begge produsert av Netflix.

Da Bong Joon-ho sin jury delte ut festivalens priser lørdag kveld, ble både Paolo Sorrentino og Jane Campion invitert opp på scenen i Sala Grande for motta hver sin sølvløve. The Hand of God fikk juryens spesialpris og The Power of the Dog ble belønnet med prisen for beste regi. I tillegg gikk prisen for beste unge skuespiller til Filippo Scotti, som gestalter en ung Sorrentino i den dypt selvbiografiske The Hand of God.

I samtalen nedenfor – tatt opp noen dager før prisutdelingen – går vi grundig til verks i en diskusjon om disse to filmene, uten å avsløre sentrale plottdetaljer. Episoden er altså uten spoilere, og ser blant annet nærmere på hvordan både Sorrentino og Campion lykkes med å holde sin filmatiske egenart ved like nå som de er tilbake på det store lerretet i Venezia (paradoksalt nok med filmer laget for Netflix), etter at begge har tilbragt vesentlig tid som serieskapere det siste tiåret.

Med Tommaso Tocci som gjest ved mikrofonen, i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich, foregår praten naturlig nok på engelsk, og mot slutten av episoden deler vår italienske kollega også noen observasjoner rundt mindre profilerte filmer han har sett i Venezia, og som også har gjort inntrykk.

God lytting!

Venezia 2021: I denne festivalepisoden av Filmfrelst snakker vi om Last Night in Soho og Mona Lisa and the Blood Moon, som begge har hatt verdenspremiere i Venezia.

Den eklektiske britiske regissøren Edgar Wright forsøker seg på et nytt sjangereksperiment i Last Night in Soho, som slekter på både Repulsion (1965), A Nightmare on Elm Street (1984) og diverse italienske giallo-filmer. I hovedrollen møter vi stjerneskuddet Thomasin McKenzie. Vi diskuterer om Wright her lykkes med å hylle sine forbilder, og samtidig skape noe nytt?

I Mona Lisa and the Blood Moon returnerer iransk-amerikanske Ana Lily Amirpour (A Girl Walks Home Alone at Night) med en underlig miks J-horror, superheltfilm og buddy-komedie, svøpt inn av en Jim Jarmusch-atmosfære og satt til New Orleans.

Episoden inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Ida Madsen Hestman og NRK Filmpolitiets Birger Vestmo.

God lytting!

Venezia 2021: Årets mest etterlengtede og påkostede film, Denis Villeneuves adaptasjon av Dune, har endelig hatt verdenspremiere. Montages var til stede og formidler sine reaksjoner i podkasten nedenfor.

Regissør Denis Villeneuves pandemi-utsatte science fiction-epos Dune, basert på Frank Herberts kultroman ved samme navn, antas være blockbusteren som for alvor kan bringe folk fra hele verden tilbake til kinosalene. Det gjenstår å se, og hvis inntjeningen ikke står i forhold til budsjettet, er det store sjanser for at de planlagte oppfølgerne ikke blir noe av. Det er verdt å merke seg at den faktiske tittelen på filmen (slik det fremgår i fortekstene) er «Dune Part 1».

Med Blade Runner 2049 (2017) demonstrerte Villeneuve at han virkelig mestrer science fiction-sjangeren og det å ivareta og videreutvikle et allerede etablert fiksjonsunivers med både integritet og respekt. Etter at David Lynch gikk på trynet i sitt forsøk på å skape filmmagi av Herberts visjoner i 1984, har det bare vært et tidsspørsmål før noen igjen skulle gi seg i kast med utfordringen Dune – og Villeneuves prosjekt var lenge i utvikling før det omsider gikk i opptak.

Det er Timothée Chalamet som spiller Paul Atreides, den unge hovedpersonen fra planeten Caladan, og rollelisten er ellers fylt til randen av store navn som Zendaya, Rebecca Ferguson, Josh Brolin, Oscar Isaac, Charlotte Rampling, Stellan Skarsgård, Javier Bardem og Jason Momoa.

Ved mikrofonene på Lido i Venezia sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Ida Madsen Hestman og NRK Filmpolitiets Birger Vestmo.

God lytting!

Venezia 2021: Filmfestivalen i Venezia er i gang og Montages er på plass. I denne første podkastepisoden fra Lido snakker vi om årets åpningsfilm – Pedro Almodóvars Madres paralelas.

Med strenge smitteverntiltak på plass, og redusert kapasitet i kinosalene på Lido (annethvert sete holdes ledig), går denne 78. utgaven filmfestivalen i Venezia av stabelen nå i starten av september. Og med den spanske mesterregissøren Pedro Almodóvars nye verk som første film i hovedkonkurransen, starter festivalen på et meget høyt nivå.

Madres paralelas handler om snart 40-årige fotografen Janis (Penélope Cruz) og tenåringen Ana (Milena Smit), som deler rom på sykehuset der de føder hver sin datter, på samme dag. De to kvinnene befinner seg på ulike steder i livet, men deler det faktum at de går en tilværelse som alenemødre i møte. Idet faren til Janis' baby mener jenta ikke kan være hans barn, og ber om en farskapstest, settes en serie omseggripende hendelser og avsløringer i gang et drama som føles vintage Almodóvar.

Vi unngår spoilere i samtalen nedenfor, så episoden kan trygt lyttes til for de som ikke ønsker å få avslørt noen av filmens spennende vendinger underveis. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Tidligere i år ble regissør Jasmila Žbanić Oscar-nominert for sin nye film Quo Vadis, Aida?, og fra 3. september er filmen kinoaktuell i Norge. I denne podkastepisoden stiller Žbanić til samtale med oss om sitt kritikerroste drama, som utspiller seg 11. juli 1995, den tragiske dagen som innledet folkemordet i Srebrenica under krigen i Bosnia.

For femten år siden deltok Žbanić i hovedkonkurransen i Berlin med sin spillefilmdebut Grbavica (2006), som gjorde voldsomt inntrykk med sitt kloke, gripende mor/datter-drama om krigstraumer og livsløgn, og som endte opp med å få Gullbjørnen av juryen ledet av Charlotte Rampling. Senere samme år besøkte hun Norge, og i den anledning gjorde hun blant annet et intervju med Morgenbladet («Indre krigføring»), ført i pennen av Montages-redaktør Karsten Meinich, som den gang var frilans filmskribent.

I podkastsamtalen nedenfor plukker Meinich opp noen av trådene fra sin forrige samtale med Žbanić, og knytter samtidig an de dramatiske hendelsene vi får se i Quo Vadis, Aida? til de siste ukenes maktskifte i Afghanistan, der Taliban tok over landet da USA og NATO trakk sine styrker ut, og flyplassen i Kabul ble scene for dramatiske evakueringer og et grusomt terrorangrep. Žbanić reflekterer over hvordan historiske feilgrep virker å gjenta seg i verdens ulike konflikter, og i sin film tematiserer hun nettopp hvordan stormakter og «Vesten» sjelden lærer av sine feil.

I filmens kjerne står den lokale bosniske tolken Aida (Jasna Djuricic), som jobber for FN og forsøker å redde lokalbefolkningen fra Srebrenica (som inkluderer hennes egen familie) inn i leiren FN tilsynelatende har sikret med sitt personell – samtidig som serbiske styrker rykker nærmere, ledet av den nå dømte krigsforbryteren Radko Mladić (spilt av Boris Isaković).

Samtalen mellom Karsten Meinich og Jasmila Žbanić  inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2021: Årets utgave av filmfestivalen i Cannes gikk av stabelen i juli, og i denne aller siste podkastepisoden fra festivalen diskuterer vi Wes Andersons The French Dispatch og Jacques Audiards Les olympiades.

Allerede våren 2020 ble det offentliggjort at Wes Anderson ville returnere til Cannes med sin nye film The French Dispatch, som den gang ble valgt ut til å åpne festivalen. 2020-utgaven ble som kjent korona-avlyst, og Andersons film ble da også utsatt både én og to ganger under pandemien, før årshjulets tilfeldigheter gjorde at en Cannes-premiere likevel ble en virkelighet i 2021.

Vi så The French Dispatch i Lumière-palasset under festivalen, der den ble vist i hovedkonkurransen, og i vår samtale nedenfor setter vi Wes Andersons dukkehus-lignende visualitet og særegne stil under lupen. Panelet er ikke bare enige om hva som lykkes og/eller mislykkes i Andersons frankofile lekegrind av en film, der magasinjournalistikk fra en forgangen tid mytologiseres i det titulære tidsskriftet og «kunsten å fortelle en historie» blir tematisert – ofte i bokstavelig form.

Videre sneier denne avsluttende festivalpraten vår innom Profeten-regissør og Gullpalme-vinner Jacques Audiards nye film Les olympiades («Paris, 13th District»), en sensuell og leken nåtidsskildring om romantikk, identitetssøken og seksualitet blant et knippe unge voksne i en av Paris' forsteder. Filmen er skrevet av Audiard i samarbeid med to andre markante franske filmskapere, Céline Sciamma og Léa Mysius, og har et forfriskende preg av å være et slags comeback for den snart 7o-årige auteuren.

Ved mikrofonene sitter kritiker Aleksander Huser fra Ny Tid/Cinema, med Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen fra Montages, og mot slutten av episoden snakker Huser også om noen høydepunkter fra programmets mange ulike dokumentarfilmer. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2021: Årets utgave av filmfestivalen i Cannes ble avsluttet 17. juli, og vår dekning går nå også mot slutten. I denne nest siste podkastrapporten fra festivalen diskuterer vi Leos Carax' Annette og Joanna Hoggs The Souvenir: Part II.

Både Carax og Hogg er regissører vi holder høyt her i Montages-redaksjonen, så forventningene til disse to filmene var ganske spisset før vi reiste til Cannes. Ettersom det virker å gå nesten ti år mellom hver film av Leos Carax, som sist presenterte Holy Motors i 2012, blir hvert verk fra ham en begivenhet, mens det at Joanna Hogg ville følge opp sin hittil mest profilerte film The Souvenir (2019) med en del 2 av samme fortelling, var nysgjerrighetsskapende i seg selv.

Ikke bare snakket vi om The Souvenir (del 1) under Berlinalen i 2019, men Hogg har også tidligere kommet i fokus på Filmfrelst, da vi i 2015 fikk besøk av kritiker Aleksander Huser for å snakke om den britiske auteurens første tre spillefilmer (hør episoden her). Så da panelet til denne episoden om Annette og The Souvenir: Part II skulle settes sammen, var det en selvfølge å invitere Aleksander Huser tilbake – for han var i år på plass i Cannes igjen for første gang siden 1999 (!).Ved mikrofonene sitter også Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen fra Montages.

Episoden inneholder ingen spoilere fra Annette, og vi varsler underveis før vi diskuterer spoilermateriale rundt The Souvenir (del 1 og 2).

God lytting!

Cannes 2021: Regissør Paul Verhoeven fylte 83 år nå i sommer, men er like vital og risikovillig som før, og i denne podkastepisoden setter vi fokus på Verhoevens nye film Benedetta – som nylig hadde premiere i Cannes.

Årets utgave av filmfestivalen i Cannes ble avsluttet lørdag 17. juli, og mange lettede deltagere kunne med en rekke sterke filmopplevelser i kofferten reise hjem like før Europa gikk en ny bølge koronasmitte i møte. Underveis i festivalen publiserte vi en rekke podkastepisoder, og trygt hjemme fortsetter vi nå med de resterende samtalene tatt opp i Cannes.

Først ut er praten vår om Benedetta, som var en av titlene vi gledet oss aller mest til før festivalen. Verhoevens film fikk omsider sin premiere på Croisetten, etter mange utsettelser, og vi var på plass i festivalpalasset under urpremieren.

Vårt panel i Cannes er satt sammen av Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen fra Montages-redaksjonen, samt Sveinung Wålengen fra Verdensteatret og Chloé Faulkner fra Filmklubbforbundet. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I juni møtte vi regissør Tommy Wirkola (Død snø, Hansel & Gretel) for en todelt spesialepisode av Filmfrelst. I første del snakket vi om hans filmkarriere – fra Alta til Hollywood, og her følger andre del av samtalen.

I denne episoden retter vi fokuset mot Wirkolas kinoaktuelle nye film, I onde dager, en bekmørk komedie med Aksel Hennie og Noomi Rapace i hovedrollene som et ektepar med et litt i overkant morbid, bokstavelig konsept om hvordan en skilsmisse kan gjennomføres – på en nært forestående hyttetur.

Wirkola forteller om hvordan utbruddet av koronapandemien motiverte ham til å returnere fra Hollywood til Norge for å lage I onde dager, en film som opprinnelig skulle lages i USA, og hvordan Aksel Hennie, Noomi Rapace og et stjernelag av norske skuespillere bidro til å realisere hans Tarantino- og Coen-brødrene-inspirerte voldskomedie.

Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med Tommy Wirkola, som ikke inneholder spoilere.

God lytting!

Cannes 2021: I denne omfangsrike podkastepisoden har vi satt oss ned på siste festivaldag i Cannes for å diskutere de norske filmene Verdens verste menneske og De uskyldige, samt prisutdelingen og Gullpalmen med våre danske kritikervenner Christian Monggaard (Information) og Nanna Frank Rasmussen (Politiken).

Prisutdelingen i Cannes lørdag 17. juli ble en av historiens mest minneverdige, av flere årsaker. Idet showet så vidt var begynt, plumpet jurypresident Spike Lee ut med tittelen på Gullpalme-vinneren, takket være kommunikasjonsvansker med den franske programlederen. Så all spenning knyttet til hvem av de oppmøtte som skulle få festivalens hovedpris, gikk opp i røyk.

Slik oppstod det en litt uhøytidelig stemning, som i sum ble mer sjarmerende enn irriterende. Julia Ducournau ble Cannes-historiens andre (!) kvinnelige regissør til å ta imot Gullpalmen (den forrige var Jane Campion for The Piano i 1993). At vinneren ble Titane gir Lees jury solide kulhetspoeng – for dette er en av de villeste filmene som er vist i Cannes' hovedkonkurranse. Norske Renate Reinsve ble som kjent også belønnet med prisen for beste kvinnelige skuespiller for sin suverene rolleprestasjon i Verdens verste menneske – enda en stor begivenhet, og Norges første offisielle Cannes-pris noensinne.

I den første delen av samtalen nedenfor inviterer vi våre danske kolleger til å vurdere de to norske filmene, og deretter løfter vi frem favoritter fra festivalen vi mener har solide vinnersjanser. Etter utdelingen møttes vi på nytt, og i den andre og lengste delen av episoden fokuserer vi på en gjennomgang av prisvinnerne og seremonien – der Montages var til stede i Lumière-salen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Nanna Frank Rasmussen og Christian Monggaard. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2021: I denne episoden diskuterer vi Mia Hansen-Løves nye film Bergman Island, som vises i hovedkonkurransen og som har Anders Danielsen Lie i en av de sentrale rollene.

Filmen tar utgangspunkt i omgivelsene der Ingmar Bergman holdt til, på øya Fårö utenfor Gotland i Sverige, hvor det hvert år arrangeres en festival til hans ære, den såkalte Bergmanveckan. Hit ankommer et filmskaperpar (spilt av Tim Roth og Vicky Krieps ), og miljøene inspirerer dem begge til å skrive. Ut av Krieps-figurens utkast til en fortelling vokser det frem en film inne i filmen, sommerlig og romantisk... og melankolsk, med Mia Wasikowska og Danielsen Lie i rollene som ekskjærester med ufullendte følelser.

I samtalen nedenfor diskuterer vi filmen uten å avsløre sentrale punkter i handlingen, og ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Sveinung Wålengen, Andrea Skotland, Lars Ole Kristiansen og Chloé Faulkner.

God lytting!

Cannes 2021: I denne podkastepisoden fra Croisetten løfter vi frem to av de Gullpalme-nominerte filmene som har gjort størst inntrykk fra første halvdel av festivalen, Mahamat-Saleh Harouns Lingui fra Tsjad og Juho Kuosmanens Hytti nro 6 fra Finland.

Med hele 24 filmer i hovedkonkurransen, byr årets festivalmeny på et stort spenn av ulike tematiske behandlinger, visuelle motiver og fortellergrep – og filmene åpner vinduer til steder og mennesker fra ulike hjørner av verden.

Lingui og Hytti nro 6 er to eksempler på dette, og i samtalen nedenfor har Montages-redaktør Karsten Meinich og Chloé Faulkner fra Filmklubbforbundet satt seg ned på en kafé i Cannes for å diskutere opplevelsen av disse to filmene og hvordan de har markert seg i årets hovedkonkurranse.

Samtalen inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2021: Den historisk sterke norske deltagelsen ved årets filmfestival i Cannes er kanskje aller tydeligst forankret i manusforfatter og regissør Eskil Vogt, som både har sin egen film De uskyldige i Un certain regard, og har co-skrevet Joachim Triers Verdens verste menneske som er i hovedkonkurransen. Mellom slagene i Cannes satte vi oss ned med Vogt og hans klipper Jens Christian Fodstad for en prat om arbeidet med De uskyldige.

I våre to foregående intervjupodkaster fra årets Cannes-festival har vi snakket med Trier og to av hans skuespillere, samt produsentene Thomas Robsahm og Maria Ekerhovd om de to norske filmene som har blitt bejublet av kritikerne på Croisetten her de siste dagene.

I denne episoden retter vi altså fokuset på Eskil Vogt og De uskyldige, en overnaturlig skrekkfilm («supernatural horror») med fire barn i de sentrale rollene. Filmen utspiller seg mellom ruvende boligblokker i en drabant utenfor Oslo, og forårsaket hørbare gisp! og noen walk outs, etterfulgt av rungende applaus, under verdenspremieren søndag 11. juli, i Un certain regard-sideprogrammets storstue Salle Debussy.

Vi møtte Vogt og Fodstad like etter premierevisningen, og de forteller begge i samtalen nedenfor om sine opplevelser fra de siste Cannes-dagene, samt om sitt arbeid med De uskyldige. De to intervjuene er gjort av Montages-redaktør Karsten Meinich, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2021: I denne episoden fra årets Cannes-festival snakker vi med produsentene bak de norske filmene Verdens verste menneske og De uskyldige, som deltar i henholdsvis hovedkonkurransen og sideprogrammet Un certain regard.

Maria Ekerhovd og hennes selskap Mer Film har produsert De uskyldige, som er skrevet og regissert av Eskil Vogt, og deltar i sideprogrammet Un certain regard. Thomas Robsahm fra Oslo Pictures er produsent for Verdens verste menneske, regissert av Joachim Trier, og skrevet av Trier og Vogt.

Montages' to utsendte i Cannes, Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, leder samtalen med Ekerhovd og Robsahm – en uformell prat ved et kafébord i skyggen, like ved festivalpalasset. Episoden sneier innom en hel del ulike aspekter ved de to produsentenes opplevelser med sine nye filmer, fra hvordan det er å sikte mot Cannes-festivalen som et mål allerede mens man legger strategien for en film som skal lages, og hvilke kort man har på hånden overfor festivalens programkomité, til hvordan de opplever forskjeller og likheter ved Trier og Vogt som regissører, og hva det betyr for filmenes videre liv etter å ha fått tildelt plass i festivalverdenens fremste utstillingsvindu.

Det at vi er vitne til en historisk god norsk Cannes-årgang, er naturligvis også et overhengende tema underveis. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Cannes 2021: Joachim Triers Verdens verste menneske har hatt verdenspremiere i hovedkonkurransen i Cannes, til brusende applaus og strålende kritikermottagelse. I denne podkasten snakker vi med Trier og skuespillerne Renate Reinsve og Herbert Nordrum.

I samtalen nedenfor fordøyer de noen av inntrykkene fra premierekvelden, og deler sine opplevelser av å være i filmbyen Cannes – to av dem for aller første gang.

Verdens verste menneske er i våre øyne et hovedverk i Joachim Triers allerede imponerende filmografi, og vi returnerer etter hvert også med en episode med selve filmen i fokus – der vi vil diskutere dens temaer, fortellerstil og visuelle signatur.

Nedenfor følger samtalene med Trier, Reinsve og Nordrum. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I denne spesialepisoden av Filmfrelst har vi satt oss ned med regissør Tommy Wirkola (Død snø, Hansel & Gretel) for en lengre samtale om hans filmkarriere – fra å lage Kill Buljo med kompiser i Alta til å orkestere storproduksjoner i Hollywood – og hva han har lært på veien.

30. juli er det norsk kinopremiere på Wirkolas nye film, I onde dager, en bekmørk komedie med Aksel Hennie og Noomi Rapace i hovedrollene som et ektepar med et litt i overkant morbid, bokstavelig konsept om hvordan en skilsmisse kan gjennomføres – på en nært forestående hyttetur.

Vi grep denne anledningen til å ta en lengre prat med regissøren, som vanligvis er bosatt i Los Angeles, men som under pandemien har vært hjemme i Norge – for å lage film og bli far for første gang. Samtalen vår med Wirkola ble såpass omfattende at vi har delt den i to – i denne første episoden får vi høre om karrierens første steg, fra rørleggerlinje til filmskole til Kill Buljo, og deretter hvordan Død snø ledet ham til Sundance-festivalen i 2009 og et gjennombrudd i Hollywood – godt hjulpet av den norske drømmeby-pionéren Harald Zwart, som har vært en viktig støttespiller for Alta-væringen.

Videre snakker vi oss gjennom filmografien, og Wirkola forteller i detalj om prosessen med å lage Hansel & Gretel – Witch Hunters (2013) hos Paramount Studios, og kompromisskravene en studiofilm fører med seg, etterfulgt av hans «frigjøring» med Død snø 2 (2014) og det foreløpige karrierehøydepunktet med What Happened to Monday (2017), som ble en internasjonal suksess både på kino og hos Netflix. Regissøren forteller også om hvordan det er å bo i Los Angeles og samholdet mellom de mange andre norske filmskaperne der borte.

I den andre delen av denne episoden – som publiseres i midten av juli – forteller Wirkola i detalj om å returnere til Norge for å lage I onde dager, og hvordan Aksel Hennie, Noomi Rapace og et stjernelag av norske skuespillere bidro til å realisere hans Tarantino- og Coen-brødrene-inspirerte voldskomedie.

Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med Tommy Wirkola, som ikke inneholder spoilere.

God lytting!

Kortfilmfestivalen 2021: I denne podkastsamtalen diskuterer vi et bredt utvalg av filmene fra Kortfilmfestivalens norske konkurranseprogram. Dette er del 2 av episoden – del 1 finner du her.

Hvilke filmer var Montages' sine favoritter i årets hybridutgave av Kortfilmfestivalen? Hvilke er vi uenige om? Var nivået gjennomgående høyt, eller strakk det seg i mange retninger? Dette er noen av spørsmålene vi forsøker å besvare i denne gjennomgangen av Kortfilmfestivalen 2021 – som for de fleste av oss utspilte seg i digital versjon.

I denne andre delen står vår uhøytidelige prisutdeling i fokus, i tillegg til at vi deler våre topplister og tanker om Kortfilmfestivalens kvaliteter og utfordringer.

Årets program er fortsatt tilgjengelig for alle akkrediterte på festivalens hjemmesider (frem til og med søndag 20. juni), så denne samtalen kan fungere som et slags kompass for de som har løpt seg ville i kortfilmjungelen, eller ikke har planlagt noen løype gjennom den viltvoksende floraen.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Sveinung Wålengen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

Kortfilmfestivalen 2021: I denne podkastsamtalen diskuterer vi et utvalg av filmene fra Kortfilmfestivalens norske konkurranseprogram. Dette er del 1 av episoden – del 2 publiseres i morgen.

Hvilke filmer var Montages' sine favoritter i årets hybridutgave av Kortfilmfestivalen? Hvilke er vi uenige om? Var nivået gjennomgående høyt, eller strakk det seg i mange retninger? Dette er noen av spørsmålene vi forsøker å besvare i denne uformelle gjennomgangen av Kortfilmfestivalen 2021 – som for de fleste av oss utspilte seg i digital versjon.

Årets program er fortsatt tilgjengelig for alle akkrediterte på festivalens hjemmesider (frem til og med søndag 20. juni), så denne samtalen kan fungere som et slags kompass for de som har løpt seg ville i kortfilmjungelen, eller ikke har planlagt noen løype gjennom den viltvoksende floraen.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Sveinung Wålengen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

Kortfilmfestivalen 2021: Årets festival er i gang, og vi har satt oss ned for en samtale med kanadiske Jason Anderson, som er ansvarlig for kortfilmseksjonen ved Toronto International Film Festival, og som sitter i årets jury for Norsk kortfilm ved Kortfilmfestivalen.

De siste årene har et godt samarbeid mellom internasjonale festivaler som Sundance og Toronto gitt inspirasjon og kurateringsmuligheter for det norske programarbeidet med kortfilm som skal vises i Grimstad, og en sentral personlighet i denne festivaldialogen – som tidligere har besøkt sørlandsbyen for å se kortfilm – er Jason Anderson.

Vi har møtt den Toronto-baserte kortfilmkuratoren til samtale over Skype i forkant av årets utgave av Kortfilmfestivalen, for å snakke om status quo for kortfilmen som kunstform, de internasjonale kortfilmfestivalene som arenaer i en brytningstid, erfaringer fra før, under og etter pandemien, og hvilke inntrykk fra norske kortfilmer som har festet seg fra de siste årenes arbeid og gode kontakt med det norske miljøet.

Intervjuet med Jason Anderson er gjort av Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

Oslo Pix 2021: I denne tredje podkastepisoden fra Oslo Pix omtaler vi de to norske kinodokumentarene som hadde premiere under festivalen: Emil Triers Stol på meg og Kenneth Elvebakks Hei verden.

Stol på meg nøster opp den uforlignelige historien om Waleed Ahmed, som ble utropt til «Norges svar på Facebook-gründer Mark Zuckerberg», før løgnen om oppfinnelsen og suksessen hans ble avslørt. Deretter satset han alt på en ny karriere i USA, med andres penger på bok, og eventyret resulterte i en elleve år lang fengselsdom i California. Regissør Emil Trier samler trådene og kommer – etter forholdene – tett på den mystiske hovedpersonen i en usedvanlig rik og underholdende dokumentar.

I Hei verden følger Kenneth Elvebakk fire skeive ungdommer gjennom de krevende og formative, tidlige tenårene. Med stor respekt for hovedpersonene, er kameraet til stede i situasjoner som gjør at vi får tilgang til mange sider av personlighetene deres. Resultatet er en varm og rørende film om det å finne seg selv.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Oslo Pix 2021: I denne episoden diskuterer vi et knippe filmer vi har sett i løpet av Oslo Pix sin digitale festival, som alle tematiserer overgangene mellom barndom, ungdom og voksenliv på forskellige måter.

Først tar vi for oss den spanske spillefilmdebutanten Pilar Palomeros Schoolgirls («Las niñas», 2020), der de elleve år gamle jentene på en nonnedrevet, katolsk skole er klare for å utfordre konformiteten lærerne forlanger. Samtidig plages hovedpersonen Celia (Andrea Fandos) av å ikke ha en far i livet.

Deretter sneier vi innom britisk sosialrealisme i Sarah Gavrons Rocks, italiensk suburbia-surrealisme og skumle barn i D'Innocenzo-brødrenes Bad Tales, for så å avslutte med å si noen ord om den finske og velmenende, men dessverre forutsigbare Any Day Now, regissert av Hamy Ramezan.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Kortfilmfestivalen 2021: Årets utgave av Kortfilmfestivalen går av stabelen 9.-13. juni, og i denne podkastepisoden snakker vi med Cato Fossum og Vanja Ødegård fra festivalen om hvordan planene for både digitale og fysiske kortfilmvisninger vil bli gjennomført.

Fjorårets utgave av Kortfilmfestivalen var den første av de norske filmfestivalene under pandemien til å rekke å snu seg rundt og presentere en alternativ, digital versjon istedenfor å avlyse. Her på Filmfrelst-podkasten snakket vi den gang med ulike personer involvert i tankegangen og de vanskelige valgene bak Kortfilmfestivalens «nødutgave» i 2020 – som heldigvis ble å regne som en suksess.

Nå har et helt år gått, men pandemien er fortsatt her og krever at alternative metoder tas i bruk av festivalarrangørene også i år. Men situasjonen per i dag gir mulighet til å kombinere en digital festival med ulike fysiske, lokale «satelittvisninger» organisert av Kortfilmfestivalen, gjennomført på kinovisningssteder rundt omkring i landet. (Blant dem Grimstad, dit Kortfilmfestivalen egentlig skulle ha invitert hele sitt publikum om et sedvanlig arrangement var mulig.)

Dette og flere andre aspekter ved det som blir Kortfilmfestivalen 2021 snakker Montages-redaktør Karsten Meinich med Fossum og Ødegård om i episoden nedenfor.

God lytting!

I denne podkastepisoden ser vi nærmere på den påkostede nye miniserien The Underground Railroad, som nylig hadde strømmepremiere på Amazon Prime, og som er skapt av Moonlight-regissør Barry Jenkins.

Med utgangspunkt i forfatter Colson Whiteheads Pulitzer-prisvinnende roman The Underground Railroad (2016) har Jenkins skapt en miniserie bestående av totalt ti episoder, der han selv har hatt regi på samtlige. Etter spillefilmdebuten med indiedramaet Medicine for Melancholy (2008) gikk det åtte år før Jenkins fikk sitt gjennombrudd med Moonlight (2016), som ble smykket med flere Oscar-priser og åpnet dørene til Hollywood for regissøren. Kjærlighetshistorien If Beale Street Could Talk (2018), satt til New York på 1950-tallet, viste at Jenkins også behersket et bredere narrativ, og var nok en vellykket adaptasjon – denne gang fra en James Baldwin-roman.

Med The Underground Railroad har Jenkins signert sin mest omfangsrike og ambisiøse produksjon, og i samtalen nedenfor diskuterer vi hvordan Jenkins lykkes med å skape et rikt og stemningsmettet bildespråk i sin visualisering av Whiteheads allerede idérike roman – der bruken av magisk realisme er et sentralt virkemiddel for å sette slaveriet i Amerika inn i en bred, mytologisk kontekst og anvende allegoriske motiver i en både drømmelignende fiksjon og smertelig reell historisk gjenfortelling. Vi drøfter også hvordan serieformatets konvensjoner er noe Jenkins både forsøker å bryte ut av og føye seg etter gjennom sin strukturering av fortellingen, som gir ulike resultater.

Episoden inneholder ingen spoilere! Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og Filmklubbforbundets Chloé Faulkner.

God lytting!

Zack Snyders Army of the Dead hadde nylig premiere på Netflix, og i denne episoden diskuterer vi filmen og hvordan Snyders vellykkede retur til zombiesjangeren – kombinert med hans mye omtalte nyklipp av Justice League – gjør at 2021 er på vei til å bli «Zack Snyders år».

I Army of the Dead får vi noe så publikumsvennlig som et stykke popcornunderholdning smidd over lesten «alle gode ting er tre»: en action-, heist- og zombiefilm i en og samme pakke. Etter et utbrudd av livsfarlige zombier i Las Vegas er casinobyen avstengt for omverdenen, inntil en mystisk, rik oppdragsgiver kledd i dress frister den avdankede zombiejegeren Scott Ward (Dave Bautista) med ideen om å hente hjem $200 millioner i kontanter fra et velv i hjertet av The Strip – med stor gevinst i vente. Scott samler venner og kjente fra zombiejegermiljøet, og før vi vet ordet av det er denne umake gjengen bestående av mer eller mindre talentfulle typer, Ocean's Eleven-style, på vei inn i zombiesonen – væpnet til tennene og med dollartegn i øynene.

Zack Snyder har tilbragt nesten et helt tiår i superheltfilmenes tjeneste, men før den tid debuterte han som kjent med zombiefilm-nytolkningen Dawn of the Dead i 2004, og i samtalen nedenfor diskuterer vi blant annet hvordan Snyders egenskaper som kommersiell filmkunstner har kommet til uttrykk på godt (og litt vondt) i henholdsvis både de megabudsjetterte DC-filmene og i mer frittstående originalfilmer som Army of the Dead.

I panelet sitter Truls Foss, Sveinung Wålengen og Karsten Meinich. Episoden inneholder ingen spoilere (unntatt i én bitteliten bemerkning, som varsles i god tid underveis).

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst ser vi nærmere på ulike filmkunstneriske bearbeidelser av 22. juli, i samtale med to filmvitere fra forskningsprosjektet Face of Terror og den tilknyttede bokutgivelsen Bearbeidelser.

Det er snart 10 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, og siden 2016 har en gruppe film- og medievitere ved NTNU samlet sine forskningsaktiviteter i prosjektet Face of Terror, hvis innhold oppsummeres slik i den offisielle presentasjonen:

The project focus primarily on visual media (film and photography) and investigates mediation of terrorism in news media, fiction film, documentary films, but also in literature and art. The terror attacks in Norway 2011 are central in our studies, as is 9/11 and recent terror attacks in Europe.

Bokutgivelsen Bearbeidelser – 22. juli i ord og bilder, en antologi utgitt av Universitetsforlaget sent i 2020 med Anne Gjelsvik som redaktør, sprang ut av forskningsprosjektet hos NTNU og er «en bok om og med kunstneriske bearbeidelser av 22. juli, [med mål om] å synliggjøre og reflektere over hvordan terrorhendelsene i Norge 22. juli 2011 har blitt behandlet og bearbeidet.»

Med utgangspunkt i noen av artiklene fra Bearbeidelser og filmene Utøya 22. juli (2018, Poppe), Rekonstruksjon Utøya (2018, Javér) og Generasjon Utøya (2021, Endresen/Holm) setter vi i denne podkastsamtalen fokus på hvilke kunstneriske valg og grep filmskaperne har tatt i sine behandlinger av 22. juli, og hvordan filmene representerer ulike bearbeidelser av terrorangrepene.

Ved mikrofonene sitter professor Anne Gjelsvik og stipendiat Mads Outzen, som begge også er bidragsytere til Montages, men som deltar i denne episoden som representanter for forskningsprosjektet og bokutgivelsen nevnt over. Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med Gjelsvik og Outzen.

God lytting!

Oslo Pix 2021: Filmfestivalen Oslo Pix blir i år heldigital, og i denne podkastepisoden varmer vi opp til festivalen ved å diskutere et knippe av filmene som står på programmet, som blir sluppet i dag.

Som mange sikkert husker ble fjorårets utgave av Oslo Pix avlyst i sin helhet, så det er en stor glede at festivalen returnerer i år – selv om det blir i digital variant. Som vi kommer inn på underveis i samtalen nedenfor, glimrer det fortsatt et lite håp om at Oslo kommune vil presentere lettelser i smitteverntiltakene i siste liten, så dersom hovedstadens kinosaler får lov til å åpne innen festivalstart 31. mai kan noen fysiske kinovisninger faktisk finne sted.

Men i vår gjennomgang av årets Oslo Pix-program forholder vi oss til dette som et heldigitalt arrangement, der filmene kan nytes fra en spesialkuratert «strømmetjeneste» i festivalperioden – fra hvor som helst i landet. I programmet finner vi både norske premierer (bl.a. kinodokumentarene Stol på meg og Hei verden), kritikerroste internasjonale dokumentarer, et utvalg populære festivalgjengangere og mer til – fordelt over det vi beskriver som forbausende mange seksjoner!

I vårt Pix-panel sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

I denne episoden snakker vi om den chilenske multikunstneren Alejandro Jodorowsky og hans kultfilmklassiker The Holy Mountain (1973).

Regissør, skuespiller, maler, skulptør, tegneserieskaper, forfatter, magiker, komponist, teaterregissør, psykoterapeut, guru – det er mange emneknagger man kan feste navnet Alejandro Jodorowsky til. Hans hovedverk The Holy Mountain regnes som den aller helligste blant psykedeliske røykefilmer, og var lenge tilnærmet umulig å oppdrive.

I samtalen nedenfor diskuterer vi filmens symbolikk, fortellerstil og visuelle uttrykk. Og meningene om hvorvidt filmen har tålt tidens tann, og om helheten er like god som scenene hver for seg, er delte.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

Oscar-utdelingen 2021 står i fokus i denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst, der vi som vanlig like før showet går gjennom alle de nominerte filmene, og kommer med våre tips til både hvem vi tror vinner, og hvem vi håper vinner – i alle kategorier.

Pandemien har sørget for noe så sjelden som en forsinket Oscar-sesong. Fraværet av tungt etablerte navn, kostbare prestisjeproduksjoner og blockbustere er merkbart – dette har blitt årgangen for titler man i Oscar-sammenheng tradisjonelt omtalt som «the little film that could» (en litt teit merkelapp). Dette gjør at årets nominasjonsliste har vesentlig større mangfold blant dem som står foran og bak kamera i en rekke kategorier, i tråd med tidsånden. Selve TV-sendingen av Oscar-utdelingen vil foregå digitalt, men på en nyskapende måte (varsles det), med regissør Steven Soderbergh bak spakene.

Nesten ingen av akademimedlemmene som har gitt sine stemmer har sett filmene på kino, så med andre ord er ingen ting slik det pleier, men ikke desto mindre er alle kategoriene fylt opp med håpefulle nominerte, og vårt podkastpanel har hatt tilgang på å se forbausende mange av filmene – til og med på stort lerret.

Dermed er vi nokså godt rustet til å kunne vurdere hvilke nominerte som bør vinne priser, i tillegg til å ha is magen og si noe om de mest sannsynlige utfallene. Utdelingen går av stabelen i Los Angeles søndag 25. april (natt til mandag norsk tid), og for publikum her hjemme er det enklest å oppleve showet via danske TV2, som er tilgjengelig i de fleste TV-pakker.

Ved mikrofonene i denne spesialepisoden sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

Chloé Zhao er året store Oscar-favoritt, og i denne episoden av Filmfrelst snakker vi om regissørens særtrekk og hvordan de kommer til uttrykk i kinoaktuelle Nomadland og Zhaos to foregående filmer, Songs My Brothers Taught Me (2015) og The Rider (2017).

Da Cate Blanchett, jurypresident ved filmfestivalen i Venezia i 2020, ga sin Gulløve til Chloé Zhao for Nomadland, markerte det et definitivt gjennombrudd for en regissør som de siste årene har vært å anse som et av de mest lovende nye talentene fra den amerikanske indiefilmen, markert av deltagelse i Sundance og Cannes med begge sine to første produksjoner, og stadig mer hyllende omtale fra kritikere rundt omkring i verden.

Vi har lenge fulgt Zhao med stor interesse, og nå som Nomadland er aktuell på norske kinoer og i slutten april slippes på strømmetjenesten Disney+, samt at Songs My Brothers Taught Me for første gang vises digitalt i Norge (på MUBI), er anledningen perfekt til å samle et podkastpanel for å se nærmere på Zhao og hennes filmer.

Professor Anne Gjelsvik gjester i denne episoden Filmfrelst for første gang, og sitter ved mikrofonene sammen med Filmklubbforbundets Chloé Faulkner og Montages-redaktør Karsten Meinich. Samtalen går blant annet inn på Zhaos filmspråk, hennes nysgjerrige blikk på Amerika og hvordan enkeltmenneskene hun skildrer åpner vinduer inn til tematiske utforskninger av både sosiale og politiske spørsmål. Panelet trekker frem konkrete eksempler fra alle Zhaos tre filmer, men samtalen inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Regissør, manusforfatter og skuespiller Maïwenn (Polisse) er en av Montages' franske favorittauteurer, og nå er hun endelig tilbake, med familiedramaet DNA («ADN»).

DNA har norsk kinopremiere fredag 9. april, og dette kom litt brått på oss: En sann, gledelig overraskelse! Det var nemlig med stort vemod vi i fjor mottok beskjeden om at Maïwenn var klar med ny film i Cannes' hovedkonkurranse, men at denne ikke ble tilgjengelig som en del av festivalens ytterst halvhjertede, digitale alternativ. I månedene som fulgte ble det stille rundt Maïwenns comeback, foruten rapporter om at filmen – etter forholdene – gjorde det skarpt på kino i sitt hjemland.

Etter å ha sett DNA tidlig om morgenen («nesten som i Cannes»), slo vi på lydopptakeren for en impulsiv samtale om Maïwenn og hennes nye film, som er et glovarmt, intenst og tidvis giftspyttende familiedrama. I hovedrollene møter vi, foruten Maïwenn, legenden Fanny Ardant, en strålende opplagt Louis Garrel, Marine Vacth og Dylan Robert.

Ved mikrofonene sitter Maïwenn-vennene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Den amerikanske filmskaperen Eliza Hittman gjester oss på Filmfrelst i denne podkastepisoden, der vi snakker med henne om Never Rarely Sometimes Always, hennes tredje spillefilm, som hadde premiere på filmfestivalen i Berlin i 2020, og som Montages kåret til en av de tyve beste filmene fra 2020.

I anledning at Never Rarely Sometimes Always nå er tilgjengelig som digital leie- og kjøpefilm (hos iTunes/Google Play/YouTube) har vi omsider gleden av å dele denne samtalen med Eliza Hittman. Regissøren stilte til et intervju med Montages over Zoom i forbindelse med filmfestivalen i Tromsø i januar, men da TIFF måtte avlyse fysiske kinovisninger, falt også Never Rarely Sometimes Always ut av festivalprogrammet.

Dermed ble intervjuet med Hittman satt litt på vent – inntil nå, da filmen endelig er lansert på hjemmevideomarkedet i Norge. Never Rarely Sometimes Always tar oss med til et sted i Pennsylvania, der vi møter tenåringsjentene Autumn (Sidney Flanigan) og Skylar (Talia Ryder), bestevenninner som også er kusiner og kollegaer. Etter å ha avsluttet arbeidsdagen på det lokale handlesenteret, pakker de en koffert for å dra til New York for å finne en klinikk der Autumn kan ta abort uten at foreldrene blir involvert. De to veksler ikke mange ord, men vi forstår de er hverandres nærmeste tillitsperson, og med dette som premiss utspiller Never Rarely Sometimes Always seg som en velbalansert og troverdig film om å bestemme over egen kropp, om å være en ung kvinne i dagens Amerika, og om verdien av lojale vennskap.

Brooklyn-baserte Eliza Hittman, som tidligere har signert It Felt Like Love (2013, hennes debut, som kan ses digitalt på MUBI) og Beach Rats (2017, også tilgjengelig digitalt via ulike tjenester), åpner i samtalen nedenfor opp om bl.a. sitt arbeid med aborttematikken i Never Rarely Sometimes Always, sin castingprosess og inspirasjonen hentet fra Robert Bressons presise visuelle filmspråk.

Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med Hittman, og selv om podkastepisoden ikke inneholder spoilere, anbefaler vi at lytterne ser Never Rarely Sometimes Always for maksimalt utbytte av innholdet.

God lytting!

I skrivende stund forårsaker smitteverntiltakene mot pandemien at mange norske kinoer er stengt. Og kinokulturen har fått en knekk i koronaens tid. Så i denne podkastepisoden spør vi: Hva nå, for norske kinoer? Og til å svare og reflektere har vi med oss tre kinosjefer i panelet.

Onsdag 11. mars 2020 erklærte WHO at utbruddet av koronavirus var en pandemi. Dagen etter ble Norge stengt ned, og fra og med fredag 13. mars 2020 ble norske kinoer nødt til å lukke dørene. De åpnet igjen noen måneder senere, med plassbegrensning og detaljerte smittevernforskrifter, men på senhøsten 2020 kom viruset tilbake med full kraft og gjennom vinteren har en rekke kinoer opplevd ulike grader av tiltak – verst i Oslo, der alle byens kinosaler har vært stengt siden 9. november 2020.

Hvordan har kinoene håndtert året vi legger bak oss? Og hva tenker de om fremtiden? Hvilken skade har skjedd og hvilke nye muligheter vil åpenbare seg? Hva blir kinokulturens fremtid?

I samtalen nedenfor forsøker vi å belyse disse spørsmålene, og med oss ved mikrofonene har vi Christin Berg fra Nordisk Film Kino, Truls Foss fra Vega Scene i Oslo og Jørgen Søderberg Jansen fra Fredrikstad kino. De tre fyller ulike roller og driver kinoer av ulik størrelse, men alle tre har til felles at de lever og ånder for å dyrke filmkultur for sitt publikum.

Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen, som ble tatt opp 16. mars 2021 – dagen etter at Viken fylke innførte strenge smitteverntiltak som gjorde at også Fredrikstad kino var stengt da episoden ble spilt inn.

God lytting!

I denne episoden diskuterer vi gårsdagens Oscar-nominasjoner. Hvilke forhåndsfavoritter uteble fra listen? Hva var de største overraskelsene? Hvem fortjente det aller mest og minst?

I det underlige pandemiåret 2020, som nå er i ferd med å få sin remake, uteble de påkostede blockbusterne. Filmkulturen flyttet seg fra kinoen til sofaen, og 2021 er derfor det første året der titler lansert direkte på strømmetjenester uten kinovisninger først kan konkurrere om Oscar-priser.

På hvilken måte har dette skiftet påvirket årets nominasjoner? Bærer utvalget preg av å være annerledes? Hvordan kan hele seks filmer ha blitt nominert til seks Oscar hver? Vi diskuterer, og forsøker å besvare, disse spørsmålene.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst har vi celebert besøk – den britiske Oscar-vinneren Steve McQueen (12 Years a Slave) snakker med oss om sitt nye prosjekt, antologien Small Axe, bestående av fem filmer, som fra 11. mars ligger ute på NRK TV.

Etter verdenspremieren på New York Film Festival høsten 2020, ble det raskt klart at de fem filmene i McQueens Small Axe – «Mangrove», «Lovers Rock», «Education», «Alex Wheatle» og «Red, White and Blue» – utgjør et virkelig storverk, som med politisk brodd forteller et knippe historier fra det vest-indiske miljøet i London i perioden fra 1960- og ut på 1980-tallet.

Etter at NRK kjøpte inn antologien ble det raskt satt en premieredato, og nå er altså Small Axe omsider tilgjengelig også i Norge. Vi har sett filmene, og før samtalen med McQueen diskuterer vår opplevelse av antologien, hvordan de ulike fortellingene skiller seg fra hverandre, deres utforming og innhold, visuelle ideer og tematiske kraft.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Pernille Middelthon, og episoden inneholder ingen spoilere. Intervjuet med Steve McQueen er ledet av Meinich, og inntreffer ca. 34 minutter ut i episoden.

God lytting!

Kosmorama 2021: I denne episoden omtaler vi et knippe filmer fra årets festivalprogram, inkludert de amerikanske indiefilmene Shiva Baby og Black Bear, samt dokumentarene Bloody Nose, Empty Pockets og City Hall.

Årets Kosmorama-program vises digitalt, og er etter omstendighetene overraskende sterkt. (Her er våre forslag til fem filmer du bør se fra årets utvalg.)

Festivalen kan blant annet skilte med et knippe amerikanske filmer vi har gledet oss til, og noen av disse står i fokus i denne festivalpodkasten. Vi sneier også innom den norske dokumentaren Generasjon Utøya og tipser om ulike titler vi ennå ikke har sett, men har høye forventninger til.

Vi er forbi midtveis i festivalen, så enkelte av filmene på programmet er allerede utgått, eller har kort tid igjen på plattformen, men mange er også tilgjengelige – helt til 28. mars. Se programmet her.

Ved mikrofonene i denne episoden sitter Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.

God lytting!

Berlinalen 2021: I denne podkastepisoden om årets digitale utgave av filmfestivalen i Berlin, oppsummerer vi ulike høydepunkter fra programmet i samtale med den italienske filmkritikeren Tommaso Tocci (som sist gjestet Filmfrelst i mai 2020).

Den rumenske Gullbjørn-vinneren Bad Luck Banging or Loony Porn er første film som settes under lupen, før dialogen går videre inn i en variert bukett titler fra ulike programseksjoner, som Martin Eden-regissør Pietro Marcellos nye film, dokumentaren Per Lucio, og libanesiske Joana Hadjithomas og Khalil Joreiges refleksive mor-datter-portrett Memory Box – som slynger oss en sving tilbake innom Céline Sciammas Petite Maman (som stod i fokus i forrige Berlinale-episode).

Videre tar vi også for oss Hong Sang-soos Introduction, før Tocci forteller om et lite knippe filmer han har sett og ønsker å gi litt oppmerksomhet, som Wheel of Fortune and Fantasy av japanske Ryusuke Hamaguchi og den kritikerroste georgiske filmen What Do We See When We Look at the Sky? av Aleksandre Koberidze.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og Tommaso Tocci. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Berlinalen 2021: Årets digitale versjon av filmfestivalen i Berlin er godt i gang, og i denne episoden av Filmfrelst snakker vi om Céline Sciammas nye film Petite maman. En film vi møtte med store forventninger, men likevel ble målløse av.

Céline Sciammas oppvekstskildringer står høyt i kurs på Montages, og med Petite maman returnerer den franske auteuren til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016). Det er en såkalt «liten film», med få rollefigurer og settinger – produsert under pandemien som den er — og ingen kunne forberedt oss på hvor original og rørende Petite maman er. Vi måtte klype oss i armen og spørre: Er dette Sciammas foreløpig hovedverk?

Jo mindre man vet om fortellingen på forhånd, desto bedre, så vi anmoder lytterne til å ta advarselen på alvor: I den første halvdelen (ca. 20 minutter) snakker vi om vårt forhold til Sciamma og Petite maman sine kunstneriske kvaliteter, uten spoilere. Deretter beveger samtalen seg inn på fortellingen og temaene som behandles, og denne oppfordrer vi alle til å spare til etter man selv har sett filmen.

Ved lydopptakeren sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Våre individuelle lister fra kåringen av de beste filmene fra 2020 har den siste tiden blitt publisert her på Montages, og nå er vi fremme ved andre del av vår ytterst tradisjonsrike episode av Filmfrelst, der vi diskuterer listene og fremhever filmfavoritter fra fjoråret.

Filmåret 2020 ble som kjent preget av koronapandemien, med avlyste festivaler, nedstengte kinoer og utsatte blockbustere. Likevel var det forbausende mange gode filmer som fikk premiere og møtte sitt publikum – enten i en kinosal, med god avstand mellom publikummerne, eller strømmet til de tusen hjem foran veldige TV-apparater.

I denne podkastepisoden gjennomgår vi den øverste halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Årets utgave av denne samtalen er altså delt i to, og den første episoden, med praten om listenes nedre halvdel, finner du her.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga.

God lytting!

I denne episoden snakker vi med den kompromissløse regissøren Fredrik S. Hana, som er aktuell med sin første fullengder, den eksperimentelle dokumentaren Kodenavn: Nagasaki.

Filmen hadde nylig verdenspremiere under Slamdance Film Festival, der den vant festivalens Grand Jury Prize, og får norgespremiere under den digitale dokumentarfestivalen Human (1.-7. mars).

Fredrik S. Hana er navn mange i det norske filmmiljøet har merket seg. Over en ti år lang periode har han laget kortfilmer med en gjenkjennelig stil og høyt kunstnerisk nivå, hovedsakelig innenfor horrorsjangeren. Titler som Sister Hell, Autumn Harvest og Angst, Piss og Drid har gjort at mange har spurt seg når Hana omsider skal lage sin første kinofilm. At denne skulle bli en dokumentar, var det neppe mange som forestilte seg – men Kodenavn: Nagasaki er også en slags oppsummering av karrieren! (Mer om det i podkastsamtalen nedenfor.)

Kodenavn: Nagasaki forteller historien om Hanas venn, skuespilleren Marius K. Lunde, og hans prosess med å bli gjenforent med sin mor. Han er sønn av en norsk far og en japansk mor, og da han bare var noen år gammel forlot moren Norge og dro tilbake til Japan, mer eller mindre sporløst. I filmen inntar Marius rollen som detektiv for å undersøke hvor hun befinner seg, lærer japansk på rekordtid og sender en videohilsen uten å få svar. Deretter går turen til Tokyo.

Ved mikrofonene sitter Fredrik S. Hana og Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Våre individuelle lister fra kåringen av de beste filmene fra 2020 har den siste tiden blitt publisert her på Montages, og i denne ytterst tradisjonsrike episoden av Filmfrelst har vi samlet et panel til å diskutere listene og fremheve filmfavoritter fra fjoråret.

Filmåret 2020 ble som kjent preget av koronapandemien, med avlyste festivaler, nedstengte kinoer og utsatte blockbustere. Likevel var det forbausende mange gode filmer som fikk premiere og møtte sitt publikum – enten i en kinosal, med god avstand mellom publikummerne, eller strømmet til de tusen hjem foran veldige TV-apparater.

I denne podkastepisoden gjennomgår vi den første halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Årets utgave av denne samtalen er også delt i to – så «oppfølgerepisoden» med praten om listenes øverste halvdel, vil følge tett etter denne.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga.

God lytting!

I denne episoden snakker vi om den japanske animasjonsregissøren Satoshi Kon og hans mesterverk Millennium Actress (2001).

Satoshi Kons liv ble dessverre altfor kort (1963-2010), men filmografien han etterlot seg lever videre i beste velgående. Debuten Perfect Blue (1997) er en av anime-historiens mest innflytelsesrike filmer, og har blant annet inspirert Darren Aronofskys Requiem for a Dream (2001) og Black Swan (2010). (Her er vårt essay om filmen.)

Millennium Actress er et ras av bilder, musikk, minner, lengsler og besettelser. Filmen kretser rundt erindringene til en aldrende skuespiller fra gullalderen i japansk filmhistorie, inspirert av de virkelige Setsuko Hara og Hideko Takamine (som var musene til henholdsvis Yasujirô Ozu og Mikio Naruse), og med dette som utgangspunkt utforsker Kon hvordan kunstneres liv og verk og historiske perioder smelter sammen og danner nye fortellinger.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.

God lytting!

TIFF 2021: Tromsø internasjonale filmfestival er nå avsluttet, og som en konsekvens av pandemien ble ikke arrangementet avviklet i Nordens Paris, slik vi alle hadde håpet på, men engasjementet rundt den digitale utgaven var likevel betydelig. I denne avsluttende podkastepisoden går vi gjennom filmene i årets hovedkonkurranse og diskuterer bl.a. hvordan et virtuelt juryarbeid utføres.

Montages-redaktør Roskva Koritzinsky satt nemlig i årets Aurora-jury (som vurderer filmene nominert til festivalens hovedpris) sammen med Maria Bock og Ismet Bachtiar. I samtalen nedenfor deler hun sine tanker om hovedkonkurransen – inkludert prisvinnerne The Truffle Hunters, Ecstasy og Slalom – og hvordan alle fremstår svært forskjellige, men samtidig viser seg å være knyttet sammen av tematiske bånd. I tillegg forteller hun om selve juryarbeidet, og hvordan man under en digitalt avviklet festival blir mindre påvirket av andres blikk og meninger underveis, og på hvilken måte dette skapte en annerledes prosess.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

TIFF 2021: I tillegg til de tre nye norske spillefilmene – som vi diskuterte i forrige episode – har vi også sett en rekke andre filmer fra årets digitale TIFF-program, og i denne podkastpraten samler vi et panel til å snakke om disse.

Filmfestivalen i Tromsø ble i år riktignok kraftig nedjustert fra sin opprinnelige form (som fysisk arrangement) til en digital utgave, men selv uten flere av festivalens opprinnelig programmerte titler, har TIFFs digitale meny presentert en rekke valgmuligheter for publikum – og vi har forsynt oss!

Britiske Rocks, greske Winona, russiske Scarecrow – samt dokumentarene American Dharma og Odelsgut og fantefølge – står i fokus når vi i denne episoden snakker om filmer vi har sett under festivalen. Panelet diskuterer også innledningsvis hvordan det har vært å forholde seg til TIFF-programmet «hjemmefra» og hvilke ulemper og fordeler som oppstår med digital festival.

Ved mikrofonene sitter Filmklubbforbudets Chloé Faulkner og Cato Fossum, samt Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

TIFF 2021: I denne episoden diskuterer vi de tre norske spillefilmene som har hatt verdenspremiere under årets digitale filmfestival i Tromsø.

Hele tre norske spillefilmer møtte sine første publikummere virtuelt under den digitale utgaven av TIFF, og på grunn av pandemien får disse filmene en annerledes vei ut til norske kinoer – i en tid der premieredatoer er kronisk tentative. I denne podkastepisoden forsøker vi å sette ord på hvilke følelser og tanker disse tre filmene og historiene i dem vekker i oss, og hvordan de er utformet og hva slags tematikk de bringer til torgs.

Episoden starter med å ta for seg Itonje Søimer Guttormsens Gritt, før vi retter blikket mot Yngvild Sve Flikkes Ninjababy og avslutter med Guro Bruusgaards HAN. Filmene er svært forskjellige, men har det til felles at de inspirerer til gode samtaler, og vi krysser fingrene for at lytterne våre løser billett på kino straks muligheten byr seg, for 2021 er allerede i ferd med å bli et sterkt norsk filmår. [NB: Episoden inneholder én spoiler rundt plottet i Ninjababy, og dette skjer i minuttene mellom 39:40 og 42:30 i siste tredjedel av spilletiden.]

Ved mikrofonene sitter Filmklubbforbudets Chloé Faulkner og Cato Fossum, samt Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Roskva Koritzinsky.

God lytting!

David Lynch har nettopp fylt 75 år. De digitale cinematekene som holder åpent rundt omkring i landet hyller mesteren ved å vise den nyrestaurerte versjonen av Elefantmannen (1980).

Etter å ha gjort seg bemerket med den eksperimentelle Eraserhead (1977) skjedde det noe som må sies å være et mirakel: David Lynch fikk muligheten til å regissere en påkostet periodefilm, og dessuten med stor kunstnerisk frihet.

Hva er det som gjør denne fortellingen om Joseph «John» Merrick så spesiell, og hvilken plass har den i filmografien til Lynch, en av de mest egenartede amerikanske auteurene i nyere tid? Vi har nylig sett filmen for første gang på lang tid, og er fascinerte av hva som skjer når Lynch bringer sine særtrekk inn i en klassisk fortelling og – ikke minst – en historisk setting.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich.

God lytting!

TIFF 2021: Den 31. utgaven av verdens nordligste filmfestival, som arrangeres fra 18.-24. januar, blir et heldigitalt arrangement, og i denne podkasten anbefaler vi fem filmer fra programmet.

Tromsø internasjonale filmfestival er vinterens vakreste eventyr og en viktig tradisjon for Montages. Under en pandemi lar det seg naturligvis ikke gjøre å gjenskape den spesielle stemningen og de gode samtalene, men takket være det alternative, digitale programmet blir det fortsatt mulig å se filmer fra hele verden.

I løpet av samtalen nedenfor løfter vi frem noen favoritter vi har sett i forkant, i tillegg til å tipse om filmer vi ser spesielt frem til å oppleve for første gang i løpet av festivaldagene. All informasjon om visningene og billettsalget finner du på festivalens hjemmesider.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne episoden ser vi nærmere på Francis Ford Coppolas nyreviderte versjon av Gudfaren 3 (1990), som ble lansert like før jul og har fått tittelen The Godfather, Coda: The Death of Michael Corleone.

Gudfaren 3 er som oftest referert til som en av «tidenes mest skuffende filmer», ene og alene fordi den ble gitt den umulige oppgaven å følge opp og avslutte historien i de høyt elskede forgjengerne. Nå har regissør Francis Ford Coppola restaurert filmen og gitt den en ny omgang med saksen i klipperommet for å omstrukturere biter av fortellingen, forbedre tempoet og justere overganger mellom scenene.

Det viktigste med denne påkostede relanseringen er imidlertid at Coppola løsriver den fra Gudfaren (1972) og Gudfaren 2 (1974) ved å understreke at den alltid var tenkt som en epilog eller koda.

Vi har sett den ferske Blu-ray-utgivelsen av Coda og diskuterer hvorvidt den nye 2020-remiksen endrer vårt syn på filmen. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Sveinung Wålengen.

God lytting!

Etter et langt og mørkt år ha vi nå omsider gått inn i julen, og i anledning høytiden retter vi i denne podkastsamtalen fokuset mot alternative norske julefilmer.

For de fleste er julen preget av tradisjoner, og dette gjelder ikke bare maten vi spiser, men også i stor grad filmene vi ser. Etter at den norske filmhøsten 2020 ble avsluttet med hele fire nye julefilmer på kino, tenkte vi det var på tide å løfte frem et knippe alternative norske juleskildringer i film fra 2000-tallet.

Både Arild Østin Ommundsens Mongoland, Mona J. Hoels Når nettene blir lange og Gunnar Vikenes Himmelfall settes under lupen, i tillegg til at vi kaster et blikk på Reinert Kiils juleslasher Juleblod, Henrik Martin Dahlsbakkens kinoaktuelle Gledelig jul og Maria Sødahls Håp.

I panelet sitter redaktør Karsten Meinich og filmviterne Vanja Ødegård og Eivind Myklebost Nordengen.

God lytting! Og god jul!

I denne podkastepisoden er vi tilbake med et seriefrelst blikk, og i fokus står The Mandalorian – Star Wars-serien som denne høsten har gått som en føljetong over to sesonger på strømmetjenesten Disney+.

De fleste av oss her i Montages holder Star Wars kjært, men som for mange av våre lesere har de åtte årene siden Lucasfilm ble kjøpt opp av Disney vært preget av at engasjementet har gått litt i bølgedaler fra opptur til nedtur, fra film til film, og da Skywalker-sagaen ble bragt i mål av Star Wars: Episode IX – The Rise of Skywalker i 2019 var vi ikke alene om å føle oss… «litt mette».

Desto mer forfriskende har det da vært å følge The Mandalorian, som er den første live action-serien satt til Star Wars-universet. Siste episode av sesong 2 har nettopp blitt sluppet på Disney+, så anledningen var endelig perfekt for å prate oss gjennom inntrykkene fra serien, hva den gjør for Star Wars-fansen (og nye generasjoner) og på hvilken måte vi håper veien nå går videre for øvrige Star Wars-serier (og filmer) som er varslet av Lucasfilm.

Ved mikrofonene sitter Martin Sivertsen, Thor Joachim Haga og Karsten Meinich. Episoden inneholder enkelte små spoilere for de som ikke har sett noe av The Mandalorian, men ingen hårreisende avsløringer.

God lytting!

Kunstner og filmskaper Marthe Thorshaug er i høst aktuell med sin nye film Human Wild og utstillingen med samme tittel på ROM for kunst og arkitektur i Oslo, og 5. november var det duket for premierevisning på Cinemateket. I denne spesialepisoden av Filmfrelst stiller Thorshaug til samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich.

Mellom det norske kunst- og filmmiljøet befinner det seg et møtepunkt der man kan finne kunstnere med «to pass», og det er ikke sjelden vi ser eksempler på norsk videokunst som finner seg til rette i kinosaler vel så naturlig som i gallerier. (At tradisjonell kinofilm tar reisen motsatt vei skjer nesten aldri.)

Marthe Thorshaug (f. 1977) ble uteksaminert fra Statens kunstakademi i Oslo i 2003, og har en rekke filmer av ulik lengde bak seg før hun nå har signert sin hittil lengste film med Human Wild. Med en spilletid på 48 minutter og et audiovisuelt språk som mer enn fyller bredden av kinolerretet og en mengde lydkanaler, oppleves Human Wild som en kinofilm.

Dette definisjonsspørsmålet, og nevnte krysningspunkt mellom kunst- og filmbransje, blir begge deler diskutert i samtalen – som altså fant sted umiddelbart etter Human Wild-visningen på Cinemateket. Thorshaug reflekterer også over hvordan gråsonen mellom dokumentar og fiksjon har inspirert henne til utforskning av filmspråkets muligheter, både i tidligere filmer og denne nye, samt inspirasjonskilder og mye mer.

Human Wild har siden utstillingsåpningen 22. oktober blitt vist flere ganger daglig på ROM for kunst og arkitektur, men som et særs smittvernsvennlig tiltak er filmen nå også åpent tilgjengelig å se i et «virtuelt visningsrom» frem til 6. desember – en filmfinissage. (Her er direktelink til Vimeo.) Anbefales før man hører podkastpraten nedenfor!

God lytting!

I denne episoden snakker vi om regissør John Ford, den ultimate amerikanske auteuren, hvis filmhistoriske innflytelse er så stor at det nesten ikke er til å begripe.

Panelet snakker om Fords arbeidsmetoder, lunefulle personlighet og eksentriske fakter, og om hvilke temaer, sjangre og stilarter som gjorde ham så markant, men samtidig allsidig.

Vi ser nærmere på Oscar-vinneren Vredens druer (som er aktuell på cinemateker rundt omkring i lander), men tar også for oss favoritter som Angiveren («The Informer», 1935), How Green Was My Valley (1941), Det siste hurra («The Last Hurrah» 1958), Vestens ryttere («Two Rode Together», 1961) og Mannen som skjøt Liberty Valance (1962).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes.

God lytting!

I denne podkastepisoden, fanget inn samtidig som opptellingen av stemmer i det amerikanske presidentvalget 2020 beveger seg mot slutten, snakker vi om Sacha Baron Cohen og hans ferske storverk «Borat Subsequent Moviefilm».

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Roskva Koritzinsky.

God lytting!

I denne episoden diskuterer vi Matthieu Kassovitz' franske nittitallsklassiker Hatet («La haine», 1995), som for mange var så kul og viktig at den ble identitetsskapende. Treffer knyttneveslagene like hardt i 2020?

Selv om Matthieu Kassovitz mottok regiprisen i Cannes og Hatet ble en internasjonal hit, ble han aldri auteur, og i dag kan det virke som om han har avsluttet sin regikarriere for å være skuespiller på heltid (de fleste forbinder ham med Den fabelaktige Amélie fra Montmartre og TV-serien Le Bureau). Om det egentlig fantes noe enestående ved Hatet sin tone og stil kan diskuteres, for filmens inspirasjonskilder er mildt sagt tydelige, men det hersker ingen tvil om at Kassovitz «traff en nerve i tiden», og at «den franske Scorsese» selv ble innflytelsesrik.

Hvilke kvaliteter blir mest synlige ved et gjensyn? Er filmen varmere og morsommere enn man husker den som?

Ved lydopptakeren sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

BIFF 2020: I denne spesialepisoden av Filmfrelst, som opprinnelig ble spilt inn under årets filmfestival i Berlin i februar – like før koronapandemien rammet her hjemme – diskuterer vi science fiction-verket Last and First Men, den avdøde islandske komponisten Jóhann Jóhannssons første og dessverre eneste kinofilm som regissør.

Denne uken har filmfestivalen i Bergen (BIFF) æren av å presentere de første kinovisningene av Last and First Men i Norge, men opprinnelig skulle nok filmen ha blitt vist her til lands allerede på vårparten. Som vi alle vet, satte koronaviruset en stopper for det meste av utegående filmkultur frem mot samfunnet så vidt åpnet seg før sommeren, og selv om smittealvoret er tilbake med full kraft, puster BIFF i disse dager liv i kinosalene i Bergen igjen. Og det futuristiske, abstrakte universet vi omsluttes av i Last and First Men fungerer også som en treffende kommentar til tiden vi lever i, og de filosofiske refleksjonene man inspireres til å gjøre seg i en nedstengt virkelighet.

I episoden nedenfor spoler vi oss tilbake til festivaldagene i Berlin i februar 2020, en nær fortid der køer med folk tett i tett fortsatt ikke virket unaturlig og skremmende, og summende mumling fra forventningsfulle kinopublikummere var et autentisk bakgrunnslydbilde. Ved mikrofonene møter vi først Vagant-redaktør Audun Lindholm i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich om filmen og hvordan adaptasjonen av Olaf Stapledons innflytelsesrike roman Last and First Men (1930) fungerer i Jóhannssons filmatisering, før vi også møter filmens norske fotograf Sturla Brandth Grøvlen, til en prat om de spesielle forutsetningene rundt filmens tilblivelse og dugnaden som måtte til for å få den ferdig etter regissørens tragiske bortgang.

Episoden inneholder ingen spoilere. Last and First Men vises på BIFF denne uken – samtidig som den også er tilgjengelig på festivalens strømmetjeneste BIFF+ (åpen i hele Norge, mellom 12. og 31. oktober).

God lytting!

Venezia 2020: I denne siste episoden fra Venezia omtaler våre utsendte Abel Ferraras «Sportin' Life» og Frederick Wisemans 4 timer og 32 minutter lange dokumentar «City Hall», i tillegg til et knippe andre filmer som utmerket seg mot slutten av årets festival.

Franske Robert Bresson har en helt sentral og ufravikelig plass i filmhistorien, sist understreket av Sight & Sounds kåring av tidenes beste filmer i 2012 da han var regissøren med flest titler (syv) representert på topp 250. (Joachim Trier plasserte hele Bressons oeuvre på sin topp 10.)

Med sine tretten spillefilmer laget gjennom en 40 år lang periode fra 1943 til 1983, formet Bresson et filmspråk og en metodikk som har hatt stor innflytelse både på andre filmskapere og på vitenskaplige studier av hele kunstformens mulighetsrom.

Cinemateket i Oslo har nå i august og september kjørt et Bresson-retrospektiv med ni av hans filmer, og selv om vi retter søkelys på Bresson i denne episoden tar vi oss ikke vann over hodet ved å aspirere til å sette ord på hele sakskomplekset rundt kunstnerskapet hans. Med hovedfokus på Bressons siste film – svanesangen L'argent (1983) – snakker vi oss gjennom våre ferske opplevelser med noen av filmene, og hvorfor de gjør inntrykk.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og Cato Fossum fra Filmklubbforbundet.

God lytting!

Venezia 2020: I denne andre episoden fra filmfestivalen i Venezia rapporterer våre utsendte om Gia Coppolas «Mainstream» og Kornél Mundruczós «Pieces of a Woman».

I denne podkastepisoden diskuterer vi Charlie Kaufmans nye film, I'm Thinking of Ending Things, som er produsert av Netflix og ble sluppet på strømmetjenesten 4. september.

I'm Thinking of Ending Things er basert på Iain Raids roman ved samme navn, men adaptasjonen tar seg store friheter. Ikke overraskende, for Charlie Kaufman har for lengst utmerket seg som en av Hollywoods mest oppfinnsomme og særegne manusforfattere. Med Synecdoche, New York («New York i et nøtteskall», 2008) debuterte han som regissør, og først syv år senere fortsatte han sin reise bak kameraet med den underlige og tungt kritikerroste animasjonsfilmen Anomalisa (2015).

Etter fem års pause returnerer han altså med Netflix-produserte I'm Thinking of Ending Things, som med sin tøylesløse blanding av stemninger og sjangeruttrykk mildt sagt utfordrer sitt publikum – på godt og vondt.

Ved lydopptakeren sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. Episoden inneholder spoilere.

God lytting!

Venezia 2020: I denne første episoden fra årets filmfestival i Venezia diskuterer våre utsendte norske Mona Fastvolds «The World to Come» og Pedro Almodóvars korona-kortfilm «The Human Voice».

Årets hittil største kinofilmbegivenhet – Christopher Nolans ambisiøse, eksperimentelle blockbuster Tenet – står i sentrum for vår samtale i denne episoden av Filmfrelst.

Tenet har blitt den mest kostbare og polariserende filmen i Nolans karriere så langt – først utsatt på grunn av pandemien og på forhånd mytologisert til å bli en slags livredder for verdens kinoer. Og deretter har kritikerne nå fremstått uvanlig lite samlet i sin resepsjon av en ny Nolan-film – for noen er Tenet et kaldt gufs som fremkaller hodepine, for andre en virtuos actionsymfoni akustikken i et konserthus verdig.

Ved mikrofonene våre sitter kritiker Ida Madsen Hestman og redaktørene Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Roskva Koritzinsky. Episoden inneholder ingen spoilere før det varsles underveis, etter ca. en halvtime.

God lytting!

Noen filmer er så ikoniske at det er vanskelig å se dem med «rene øyne». Alfred Hitchcocks Psycho (1960), som nå fyller 60 år, er definitivt en slik – og et mesterverk som aldri slutter å fascinere.

I denne episoden av Filmfrelst snakker vi om Psycho sin betydning, hvorfor den stadig er kraftfull, Hitchcocks ambisjoner og hvilken posisjon den har i hans imponerende filmografi.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes.

God lytting!

Xavier Dolans vennskapsdrama Matthias & Maxime er omsider klar for norske kinoer, og i denne episoden av Filmfrelst ser vi nærmere på filmen i en panelsamtale, tatt opp live etter en spesialvisning på Vega Scene i Oslo, fredag 21. august.

Den kanadiske filmskaperen trenger kanskje ikke noen introduksjon for faste lesere og lyttere, for siden debuten med I Killed My Mother i 2009 – samme år som Montages ble etablert – har Xavier Dolan vært en av regissørene vi i redaksjonen har fulgt tettest.

Matthias & Maxime er 31-åringens åttende spillefilm, og vi dekket verdenspremieren under Cannes-festivalen i 2019 med denne omtalen av Lars Ole Kristiansen. I podkastsamtalen nedenfor diskuterer vi filmen i ytterligere detalj, og episoden inneholder spoilere. Vårt panel består av Montages-redaktør Karsten Meinich og to nykommere til Filmfrelst: Nils Erik Flatø, leder for organisasjonen FRI Oslo og Viken og filmviter Vanja Ødegård.

God lytting!

I denne episoden snakker vi med regissørene Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen om arbeidet med å skape kinoaktuelle «Tottori – Sommeren vi var alene», norsk barnefilm, upersonlige TV-serier og fremtidsplaner.

Det nærmer seg fellesferie, og i denne podkastepisoden snakker vi om et knippe filmer som vises i juni-programmene på landets cinemateker før de tar sommerpause.

Norske myndigheters smitteverntiltak mot koronaviruset ble iverksatt 12. mars og sørget blant annet for stengte cinematek mesteparten av våren. Nå som smitten er redusert og tiltakene mindre omfattende, kan publikum igjen endelig samles for å se fantastisk filmkunst på landets cinemateker, og programtilbudet er utsøkt.

Før sommerferien skyter fart, oppfordrer vi lytterne våre til å gjøre seg kjent med programmene til cinematekene rundt om i landet, som inneholder veldig mye spennende film i andre halvdel av juni, inkludert filmer som Lina Wertmüllers Love & Anarchy (1973), Jean-Luc Godards Outsiderbanden (1964), Hafsia Herzis You Deserve a Lover (2019) og Costa Gavras' Tilståelsen (1970).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Kortfilmfestivalen 2020: I denne fjerde og siste podkastepisoden fra årets digitale utgave av Kortfilmfestivalen fokuserer vi på incels-tematikk og sammenligner Sebastian Lagerkvists Poison med den refuserte kortfilmen Gnisninger.

Poison konkurrerer i programmet for norsk fiksjon, og på overflaten er den til forveksling lik Marius Myrmels Gnisninger, som ble sendt inn til vurdering og refusert av forhåndsjuryen. I vår diskusjon måler vi disse to «incel-filmene» opp mot hverandre. Hva skiller regissørenes valg, i estetikk og narrative grep? Programmerte forhåndsjuryen "feil" film? Burde festivalen eventuelt ha benyttet muligheten til å montere de to ved siden av hverandre?

Videre snakker vi også om Rikke Gregersens De berørte (en av de beste filmene i årets konkurranse), Brwa Vahabpour Silence og Kenneth Karlstads Sult, innen episoden er over.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

Kortfilmfestivalen 2020: I denne episoden om årets digitale utgave av Kortfilmfestivalen diskuterer vi et nytt knippe norske fiksjonskortfilmer, og utvalget for samtalen nedenfor har det til felles at de på ulike måter tematiserer kjønn, kropp og representasjon.

Blant filmene som vies oppmerksomhet finner vi Marin Håskjolds Hva er en kvinne?, Marlene Emilie Lyngstad og Andrea Sitara Grans Onanerende subjekter, Jenny Heradstveits Kuksvanen og Thea Hvistendahls Cramps.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich. (Episoden inneholder ingen spoilere.)

God lytting!

Kortfilmfestivalen 2020: Årets utgave av Kortfilmfestivalen er i gang, og i denne podkastepisoden diskuterer vi hva vi har sett på første digitale festivaldag – et knippe av de norske fiksjonsfilmene i konkurranse.

Vi har bare så vidt kommet i gang med å navigere oss gjennom jungelen av filmene i Kortfilmfestivalens omfangsrike program, men allerede nå avtegnes mønstre i det norske konkurranseutvalget: Flere av filmene vi har sett er surrealistiske og absurde, foregår i fiksjonsunivers som skrur på og forskyver virkeligheten, og har elementer av science fiction i seg. Noen ganger faller forsøkene igjennom, men andre ganger... liker vi stilen!

Ved det virtuelle rundebordet sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. (Episoden inneholder ingen spoilere.)

God lytting!

Kortfilmfestivalen 202o: Årets utgave av Kortfilmfestivalen er straks i gang, og med heldigitalt program og avlyst fysisk utgave, har det vært mange kompliserte problemstillinger for de ansvarlige å forholde seg til. I podkasten nedenfor forklarer et knippe av festivalens beslutningstagere hvordan de kom frem til valgene som ble tatt.

I denne spesialepisoden av Filmfrelst har vi ikke samlet et tradisjonelt panel, men møter isteden fire forskjellige personer som har hatt sentrale roller i organiseringen og programmeringen av årets utgave av Kortfilmfestivalen. Både valget om å gå for en digital festival, programmeringen av innhold og utfordringene knyttet til påmeldte filmer – skal den inviteres, og den refuseres? – blir diskutert.

Leder Anita Svingen, programmerer Cato Fossum og to medlemmer av festivalens forhåndsjuryer – Jannicke Systad Jacobsen og Chloé Faulkner – stiller til hver sin korte samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich, og deler noen av sine tanker bak hvordan årets festivalprogram (og visningsplattform) er bygget opp.

God lytting!

Cannes 2020: I denne podkasten fra den tiende og siste ordinære festivaldagen i vårt virtuelle Cannes, snakker vi om filmer fra alle kriker og kroker i programmet. Fra John Waters' elleville metafilm Cecil B. Demented (2000) til Ryan Cooglers hyperaktuelle Fruitvale Station (2013) og Richard Kellys notoriske (men profetiske og misforståtte?) Southland Tales.

I tillegg diskuterer det ivrige panelet Alan Parkers ornitologiske Grand Prix-vinner Birdy (1984), Gullpalme-road movien Scarecrow (1973, med Al Pacino og Gene Hackman), Gullpalme- og Oscar-vinneren Marty (1955), Agneta Elers-Jarlemans dypt personlige dokumentarmesterverk Smärtgränsen (1983), Ken Loachs sosialrealistiske Riff-Raff (1991) og den dialogløse animasjonsperlen La tortue rouge (2016).

I tillegg deler vi til slutt noen morsomme minner fra festivalen, blant annet om tilfeldige (og planlagte) møter med sine idoler i Cannes. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Truls Foss og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

Cannes 2020: I denne niende episoden om filmer fra vårt alternative program til Cannes-festivalen, lar vi de japanske perlene fra programmet trille utover det virtuelle rundebordet.

I tråd med festivalens historiske profil, har franske, amerikanske og italienske filmer dominert vårt alternative utvalg – i tillegg til de japanske. Også i dag er Cannes det viktigste internasjonale arrangementet for profilering av japansk filmkunst, og senest i 2018 vant til Gullpalmen for Hirokazu Kore-edas mesterverk Shoplifters.

I denne episoden snakker vi om Nagisa Ôshimas Hengingen (1968), Akira Kurosawas Madadayo (1993), Kiyoshi Kurosawas Tokyo Sonata (2008), Naomi Kawases Under kirsebærtrærne (2015), Masaki Kobayashis Seppuku (1962) og Shôhei Imamuras Ålen (1997).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Sveinung Wålengen og Live Øra Danielsen.

God lytting!

Cannes 2020: I denne åttende podkastepisoden fra Montages' alternative Cannes-festival diskuterer panelet filmer av regissører som Pedro Costa, Pier Paolo Pasolini, Chen Kaige og Idrissa Ouédraogo.

I løpet av samtalen nedenfor dykker vi først ned i portugisiske Pedro Costas Casa de lava (1994), en film som er vanskelig å bli klok på, men som markerer et viktig veiskille i Costas filmografi. Vi snakker også om Pier Paolo Pasolinis erotiske folkeeventyr i Tusen og en natt (1974), sammensmeltingen av historie, politikk og melodrama i Chen Kaiges bredt anlagte Farvel, min konkubine, og Idrissa Oudraogos Grand Prix-vinner Tilaï (1990).

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Cato Fossum og Chloé Faulkner.

God lytting!

Cannes 2020: Vår dekning fra den alternative Cannes-festivalen fortsetter – og i denne spesialepisoden snakker vi med en internasjonal gjest, den italienske kritikeren Tommaso Tocci, som har fulgt festivalen og deler sine tanker om filmer som Anja Breiens Voldtekt (1971), Claude Lelouchs En mann og en kvinne (1966) og Masaki Kobayashis Seppuku (1962).

Vårt program for den alternative Cannes-festivalen har påkalt seg en viss internasjonal oppmerksomhet (til vår store glede), og etter at den engelskpråklige versjonen fikk omtale i sosiale medier fra folk som The Florida Project-regissør Sean Baker og IndieWire-redaktør Anne Thompson, fikk vi flere meldinger om at filminteresserte rundt omkring i verden ville slenge seg med å se Cannes-filmer med oss, som en hyllest til festivalen.

Franske Christine Masson og amerikanske Andrew Grant har bidratt med anbefalinger og anekdoter, og en internasjonal podkastepisode lå hele tiden i kortene. Vår gjest Tommaso Tocci er en god kritikerkollega vi ofte møter ute på internasjonale filmfestivaler, som både skriver for italienske og engelskspråklige filmpublikasjoner, og som i september 2019 skrev om Dag Johan Haugeruds Barn her på Montages.

 I vår samtale nedenfor deler Tocci også sine tanker om hvordan koronakrisen har rammet filmfestivalkulturen og hvorfor han mener det ga mening å følge med på en alternativ Cannes-festival, før vi dykker inn i filmene han har sett fra programmet. (I tillegg til de nevnte titlene over, snakker vi også om Christopher Doyles Away With Words [1999].)

Det er Montages-redaktør Karsten Meinich som går i dialog med Tommaso Tocci i denne episoden.

God lytting!

Cannes 2020: Den alternative Cannes-festivalen er over midtveis, og i denne sjette podkastepisoden diskuterer panelet en ny samling filmer, som inkluderer Mikhail Kalatozovs Gullpalme-vinner Og tranene flyr (1957), Henri-George Clouzots Grand Prix-vinner Mysteriet Picasso (1956) og Jean-Luc Godards didaktiske Le vent d’est (1970).

Og tranene flyr er av mange ansett som selve hovedverket til den georgisk-sovjetiske regissøren Mikhail Kalatozov, og filmen har gjort dypt inntrykk på vårt panel. Det har også Clouzots eksperimentelle Picasso-dokumentar gjort, men på en helt annen måte, naturligvis.

Videre diskuterer vi i hvilken grad Godards arbeider med Dziga Vertov-gruppen har tålt tidens tann, og om Richard Kellys Southland Tales (2006) fremstår som profetisk, fjorten år etter skandalepremieren i Cannes?

Rundt det virtuelle rundebord sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes.

God lytting!

Cannes 2020: Den alternative Cannes-festivalen er over midtveis, og i denne femte podkastepisoden samles vi for å diskutere særlig to utvalgte filmer fra programmet: Fedora (1978, Wilder) og Girlfight (2000, Kusama).

Da filmfestivalen i Cannes gikk av stabelen i 1978, ble Hollywood-majesteten Billy Wilder (Sunset Blvd., Double Indemnity, The Apartment) sin svanesang Fedora vist utenfor hovedkonkurransen, men som vi kommer inn på i denne samtalen: burde den ha vært i hovedkonkurransen? Og burde den – gisp! – ha vunnet Gullpalmen?

Etter vår engasjerte gjennomgang av Fedora, glir samtalen over på noe helt annet: Karyn Kusamas kritikerroste debutfilm Girlfight (2000) som også introduserte verden for skuespiller Michelle Rodriguez. (Filmen vises i sideseksjonen Quinzaine des Réalisateurs.)

I panelet sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. (Spoilere for Fedora er varslet underveis i episoden.)

God lytting!

Cannes 2020: Den alternative Cannes-festivalen er midtveis, og i denne fjerde podkastepisoden samles vårt podkastpanel for å diskutere et variert utvalg filmer fra programmet.

I gårsdagens episode kom italienske filmer i fokus, mens det i dag hovedsaklig er engelskspråklige titler vi snakker om. Samtalen starter sprudlende med åpningsfilmen i sideseksjonen Un certain regard, Baz Luhrmans energiske debutfilm Strictly Ballroom (1992), før den går over i sobert modus når Barbara Kopples sterke, Oscar-vinnende dokumentar Harlan County U.S.A. (1976) kommer på bordet.

Deretter tar vi for oss Stephen Frears' krimfilm The Hit (1984), før vi mot slutten av episoden får høre om et av panelmedlemmenes eventyrlystne reise «bort til Kritikeruken», hvor den timeslange obskuriteten Nicht versöhnt oder Es hilft nur Gewalt, wo Gewalt herrscht («Not reconciled», 1965, Jean-Marie Straub) ble vist.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Mads Halvorsen.

God lytting!