Generasjonsbroen

Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. 

Men er det egentlig slik?

Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.

Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. 

Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. 

Men er det egentlig slik?

Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.

Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. For å vite hva partneren din virkelig liker, er det fint å lese den boken, mener Margrete. For uten å vite hvilket kjærlighetsspråkene partneren din har, hvordan kan du best vise partneren din at du bryr deg?

Par som oppsøker en sexolog har kanskje i hovedsak utfordringer med et av de fem språkene: fysisk nærhet. Margrete forteller om øvelser man kan gjøre, dersom begge ønsker å få tilbake lysten. Det er ikke alt som passer for alle, par er så forskjellige. Noen finner også ut at de vil gå fra hverandre, at de ikke passer sammen eller at ulikhetene ikke er til å leve med.

Men én ting Margrete vil formidle er: Hvis partneren din ønsker å gå i parterapi, si ja! Ønsker du kontakt med Margrete etter å ha lyttet til denne episoden, finner du henne på Messenger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken har Generasjonsbroen invitert pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland i studio.

Hun holdt et foredrag Lena hørte for flere år siden og som gjorde et dypt inntrykk. Fokuset hennes er hvordan snakke med barn om positiv seksualitet for å forhindre incest og overgrep.

Det er litt synd at vi først lærer barna om alt det som er farlig og truende rundt seksualitet. Og så forteller vi senere om hva som er godt og naturlig. Det burde komme i omvendt rekkefølge, mener Margrete.

Vi må starte tidlig å benevne barnets kropp, for å skape et naturlig kroppsbilde. Hvis det er tabu å snakke om egen kropp, vil det også bli svært vanskelig å snakke åpent om at noe dumt har skjedd.

Flere sosiale medier har et stort fokus på kropp og sex. Det skal svært få tastetrykk til før barn kan komme inn på brutal porno. Dette kan føre dem på avveie hvis de ikke har noen de kan snakke med om hva de har sett. Noen som kan snakke om kjærlighet og nærhet og den gode, naturlige seksualiteten.

Forskning viser dessuten at barn som lærer tidlig om seksualitet, sier fra tidligere om seksuelle overgrep. Barn som kan noe om seksualitet, debuterer senere. De blir heller ikke storforbrukere av porno, forteller Margrete.

Hvis du ønsker å se filmen som er laget med støtte fra Helsedirektoratet, kan du se den her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr det å være selvutslettende? 

Marcus opplever ofte at særlig kvinnelige klienter kommer i terapi og ikke lenger vet hvem de er.

Mange mennesker som sliter med å ta egne behov på alvor, sliter også gjerne med grensesetting. 

En av de største barrierene for å i det hele tatt sette en grense er følelsen av å gjøre «noe mot den andre» I stedet for å tenke at du faktisk gjør det for deg selv og andre, forklarer Marcus.

Konsekvensen av å over lengre tid ikke fremme dine egne behov, vil en eller annen gang føre til en identitetskrise. 

Hvis du ikke drypper underveis med det du sitter inne med, så vil det til slutt ble en reaksjon som er helt uproposjonal med situasjonen som kanskje utløser en konfrontasjon.

Frykten for den dårlige stemningen, og oppretteholdelse av sosial harmoni, gjør at mange er villige til å gå svært langt for å ikke si eller gjøre det man faktisk ønsker eller vil.

Folk som skårer lavt på medmenneskelighet (big five-teori), finner seg dessverre gjerne en av dem som skårer svært høyt. De som skårer for høyt er det perfekte offer for kontroll.

Og så er det selvbedraget. Selvbedrag gjør at du ignorerer den lille stemmen som sier at det du gjør eller sier ikke er greit

Selvdraget gjør at du ikke kommer deg videre og kan reparere vansklige situasjoner du kanskje har utsatt noen for.

Selvbedraget gir deg et forvrengt bilde av virkeligheten for å unngå ubehagelige følelser.

Det kreves dyp er kjennelse og hardt arbeid for å jobbe seg ut av selvbedraget, det er en sterk forsvarsstrategi.

.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«If you don´t repair, you repeat» er et sitat Lena kjente traff henne da tema hvordan bryte gamle mønstre kom som idé fra en fast lytter.

Vi tar med oss mønstre både fra oppvekstfamilie, kanskje også enda lengre tilbake til tidligere generasjoner, og fra tidligere romantiske relasjoner.

Noen av mønstrene er ubehagelige å akseptere og det kreves både mot og ærlighet for å klare å finne nye måter å håndtere situasjoner, enn de som ligger i ryggmargen. Sorteringen av hva du vil ta med deg videre og hva du vil skape nytt er hardt arbeid.

Det blir dog mer interessant og spennende hvis du tør å gjøre det sammen med partneren din, slik Marcus og Tora gjør nå.

De har tatt kontakt med et familievernkontor og Marcus forteller om hvor overrasket han ble av å oppdage mønstre han slett ikke var klar over.

Behovet for å rettferdiggjøre egen familie, egne mønstre og seg selv, er han ikke alene om, mener Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episode har Lena besøk av Knut, mannen sin, i studio.

Før de flyttet sammen for 20 år siden, meldte de seg på et parterapikurs. Det var en viktig investering i forholdet, mener de begge to i dag.

Siden den gang har de hatt flere runder med parsamtaler.

Den yngre generasjonen i dag snakker mye om sine psykiske lidelser. Det synes lite skambelagt å gå i terapi alene.

Men hvorfor er terskelen for å gå i terapi sammen så mye høyere, lurer Knut og Lena på.

Vi vet at det er flest damer som tar initiativet til å søke hjelp. Slik var det også i Lena og Knuts tilfelle.

-Jeg er lært opp til å fikse ting selv, sier Knut.

Skammen ved å tilsynelatende ikke klare det, kan kanskje holde en del menn tilbake, mener han.

For noen år siden stilte Lena og Knut opp i VG for å fortelle om sitt opphold på familieavdelingen på Modum Bad.

Du kan lese intervjuet her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En fast lytter har ønsket at Marcus og Lena skal diskutere ulike generasjoners forhold til arbeid og terskel for sykemeldinger. De lar seg ikke be to ganger!

Det tar dog ikke lange tiden før de er tilbake til Lenas stadig tilbakevendende kjepphest: De unges slitenhet, de er jo slitne hele tiden, mener hun.

Marcus derimot lurer på om det er den alltid tilstedeværende telefonen som underholder oss i et spenna renn, som gjør at de unge i dag ikke klarer å ha en kjedelig jobb? At de ikke skjønner at de må brette opp ermene og gjøre drittjobbene når de er nye på en arbeidsplass?

Plutselig er de litt ute på vidvanke, da Lena forteller om en flyvning der Bob Dylan var passasjer. 

Men Marcus hanker det hele inn og de blir enige om at tenåringsforeldre må være tøffere for å få robuste barn som klarer å ta i et tak.

Selv om de er litt småforkjølet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skamfølelsen er del av vårt følelsesrepertoar fra svært tidlig alder, men den forsterkes også gjennom læring. Å erfare skam er betydningsfullt for et barns sosialiseringsprosess. Samtidig vet vi at barn som vokser opp med stadige påminnelser om egen utilstrekkelighet, som blir oversett eller straffet, fort lærer å skamme seg for mye. 

Da Lena var pasient på Modum Bad, skjønte hun hvor mye av sitt indre som var skadet av all skammen hun bar på. Da skjønte hun også hva forskjellen var mellom skam og skyld og hvordan hun måtte jobbe videre med seg selv for å få det bedre. Hun fikk verktøy til å bruke for å reparere sitt indre.

Mange kan reagere med sinne på det som i bunn og grunn handler om skam. Under sinnet kan man ofte finne en frykt for å bli avslørt som inkompetent, skyldig eller lite verdt. Narsissisten skammer seg først og fremst over hvem hen er, men overkompenserer ved å fremstå som arrogant og selvelskende. Det kan også være motsatt, som når skammen over et grunnleggende sinne forhindrer at man forholder seg til og bearbeider det. Uansett om skammen er utgangspunkt eller utfall, lukker den for utvikling. 

Hele systemet går i lås og man kommer seg ikke videre.

I denne episoden lurer hun både på hva Marcus lærte på psykologistudiet og hvordan han selv håndterer skam- eller skyldfølelse.

Skyldfølelse kan handle om noe man har gjort som man vet er galt, mens skamfølelsen ofte er knyttet til noe man er. Med skyldfølelsen kan du reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens, forklarer Marcus.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus og Lena fortsetter litt med praten om papparollen. Lena skulle ønske hun hadde hatt anledning til å stille faren sin noen spørsmål. Han døde da hun var 21 år og det er nok helst den modne, voksne Lena som hadde hatt de gode spørsmålene klare.

De kommer også tilbake til dette med tillit og hvordan det å tørre å konfrontere foreldrene sine nettopp handler om å vise at man ønsker å forbedre eller opprettholde en god og kjærlighetsfull kontakt. Da er det viktig at du som forelder klarer å ta imot på en god måte, selv om dette kan være vanskelig.

Men det er jo ikke bare de vanskelige tingene man burde si, hva med de fine tingene?

Marcus synes komplimenter til hverandre burde sitte løsere, kanskje også selvskrytet?

De kommer nok en gang tilbake til rollene som må omdefineres når barna blir voksne. Men da må barna også aktivt tre frem som de voksne de ønsker å bli behandlet som, gneldrer Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den første farsdagen er over og Lena og Marcus stikker en finger i jorda. Hvordan har han det som pappa nå?

-Vi må definere alt mulig på nytt. Men det er jo ikke så rart for rollene våre er jo noe helt annet, sier han. 

Klamringen til det gamle livet er i endring hos Marcus. Han må redefinere rollen sin som både pappa, partner og venn.

August er 8 måneder og også i endring. Han er ikke lenger like avhengig av mammaen sin. 

Da blir min plass tydeligere, sier han.

Erfaringene fra parterapi, gir frempek på hvordan det kan gå dersom vi mennesker ikke tar tak i problemer som oppstår. 

Det kan være nesten litt skummelt noen ganger, synes Marcus.

For hvis man kategoriserer småbarnsperioden som en unntakstilstand for lenge, så blir det et mønster!

Den store livsendringen det er å få barn, kan fort komme i konflikt med jeg´et. 

For det er ikke alltid mitt behov som kommer først når man plutselig er en familie. Og hvor ble det av kjærestepleien oppi dette?

Og så er det dette med tiden da? Tre timer med barnet ditt er det du får, hvis du har vanlig arbeidstid. 

Hvordan skal du da i tillegg pleie forholdet, venner og familie. Og hobbyer?

Marcus har fått en god idé.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når denne episoden publiseres er Knut og Lena på nordisk NCL-konferanse i Malmø. Verdens fremste forskere, medisinere og pedagoger på sykdommen Axel døde av 5 mai i fjor er her også. Det er spennende, vanskelig og mentalt tøft. Men det gir også håp om at det en gang vil finnes en kur for denne forferdelige barnedemenssykdommen.

Flere foreldre fra de nordiske landene er her med dem i Malmø. Mange av foreldrene har gjennom årene blitt nære venner.

De deler noe de ikke kan dele med andre, rett og slett fordi andre aldri vil kunne forstå hvordan det er å leve med sorgen over å vite at barnet ditt først skal miste alle feigheter for så å dø. 

Det er ubegripelig for andre. Heldigvis.

To ganger i året møtes foreldre og bonusforeldre til en samling. 

Både for å få faglig påfyll, men også for å dele erfaringer. 

På disse samlingene snakker de mye om alt de får til, men det er også rom for å snakke om alt de ikke får til.

Eller ting de strever med, tviler på, gruer seg til, gleder seg over.

Etter at Axel døde, er det fremdeles rom for dem i foreningen. Her kan de snakke om døden, om redsel om savn, uten at noen vender blikket bort fordi det blir for vanskelig.

Sist gang de møttes hadde de en sesjon med diakon Ole H Hafell. I tre timer snakket han om sorg og sorgreaksjoner. 

Han satte ord på ventesorgen.

Det var utrolig fint.

I ukens episode snakker Knut og Lena om sorgene vi bærer på. Hvordan gi plass til hverandres sorg? Hvordan ta ansvar for eget liv videre?

Finnes det forskjeller på hvordan menn og kvinner sørger?

Episoden handler ikke kun om sorgen over tapet av Axel. Den handler også om sorgen over tapte relasjoner, helse og arbeidsevne.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det står spalte opp og spalte ned om at vi må føde flere barn her til lands.

Likevel går ikke tallene opp.

Er det fordi sædkvaliteten er blitt dårligere? Er det fordi alderen på førstegangsfødene går opp?

Eller er det rett og slett fordi det er helt umulig å følge opp flere barn sånn som folk holder på om dagen?

Med alt man skal mestre, hvor perfekt alt skal være, hvor lite rom det finnes for å gjøre feil.

Er det egentlig så rart folk velger å ikke få flere enn ett barn? 

Dette er spørsmål Lena har stilt seg og som er utgangspunktet for denne episoden.

For går det an å følge opp flere barn tett sånn som dagens foreldre holder på, lurer hun på.

Noen ganger i våre samtaler, vender Lena kappen fortere enn Marcus får med seg. Så også i denne episoden. 

Skal foreldre gi litt mere f.. i å følge regler eller bør de følge regler som de er blitt enige om på foreldremøter? lurer han på.

Vi har jo snakket om motreaksjoner som skjer gjennom generasjoner tidligere. Er foreldreoppfølgingen nå en slik motreaksjon på at dere fulgte barna deres opp for lite, lurer Marcus.

Kanskje blir den neste motreaksjonen: «Ah, vi ble fulgt opp på absolutt alt og fikk nesten ikke puste»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus var slett ikke fornøyde med forrige ukes samtale om de unge gutta og deres søken etter forbilder. Lena ble oppgitt og sur, Marcus ble oppgitt og kanskje litt sur han også.

Det føltes som om broen de prøvde å bygge, manglet både reisverk og rekkverk. Da må det reparasjoner til!

Uka har Lena brukt på å gruble og dessuten snakket med noen kloke venninner. Marcus har som vanlig brukt uka på jobb og småbarnsliv og bekymrer seg mest for en gryende forkjølelse.

Men samtalen denne uken ble fin, synes de. Marcus mener han nå kommer seg helskinnet over broen og slipper å hoppe. Lena mener hun til og med finner et rekkverk. 

Hva synes du?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når dagens unge menn blir matet med narrativet om at de er late og ubrukelige? At de er for lite i fysisk aktivitet og låst i skjermene sine.

Jo, de prøver å ta kontroll, mener Marcus.

Men ved å tro at man kan ta kontroll over alt i livet, mister man jo all nysgjerrighet og humør, mener Lena.

Marcus er uenig. Han mener man dermed kan bli bedre rustet til å ta imot utfordringer.

– Hvis du hele tiden lytter til lystene dine, kommer du til å bli et ræva menneske, sier Elias Omberg.

Den 21 år gamle psykologistudenten, som kaller seg «selvutviklingsinfluenser», er overbevist om at streng selvdisiplin er veien til et bedre liv.

Marcus synes det er inspirerende med dem som klarer å gi avkall på mange av lystene sine, slik som for eksempel Omberg. Han er litt misunnelig rett og slett.

I denne episoden bygges det en ganske skjør bro, en som trenger litt ekstra påbygging senere blir Marcus og Lena enige om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange av oss kan få et behov for å snakke om oppveksten med foreldre og eventuelle søsken, og enes om en virkelighetsforståelse. Vi kan ønske at foreldrene våre sier: «Ja, det skjedde. Og det er jeg lei for.» Og kanskje det holder? Det handler ikke nødvendigvis om at foreldre må be om unnskyldning, men at vi får bekreftet vår egen opplevelse.

Marcus og Lena har vært innom dette tema i tidligere episoder. Både i episoden der Lena forteller om bruddet med moren sin og i episode om de nye rollene og dette med å tåle kritikk. Denne gangen diskuterer de imidlertid en artikkel i Aftenposten der psykologspesialist Warholm skriver om voksne barn som ikke klarer å tilgi sine foreldre, men samtidig ønsker en relasjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger når Lena er skikkelig fortvilet eller opprørt, kjenner hun at hun lar det gå ut over mannen sin Knut, selv om han ikke har noe med fortvilelsen å gjøre.

Hun kan kjefte for den minste ting, være urimelig og barnslig.

Alt for å ikke håndtere det egentlige problemet.

I sommer gikk Marcus og Lena en tur i skogen. Han hadde virket irritert og smågretten i flere dager. Har du og kjæresten kranglet, lurte hun på.

Svaret hun fikk var så veldig gjenkjennbart.

For hvorfor er det sånn at hvis du er stressa eller fortvilet og det egentlig er noe du selv må håndtere, så er det lettere å peke fingre mot andre?

Dette snakker Marcus og Lena om i ukens episode av Generasjonsbroen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det å gå inn i en rolle som bonusmor eller bonusfar, kan være utfordrende og arbeidskrevende. Det kan gjøre at forhold går i stykker og konfliktene står i kø.

Men det kan også være både kjærlighetsfullt og givende. Og dessuten gi muligheter du ellers ikke ville ha fått.

For det å være en viktig person i et barns liv, det kan du være uavhengig av om du er bonusmor/far, tante eller nabo.

Og den rollen kan endre liv for alle parter. For kjærlighet kan ingen få for mye av.

Reportasjen det henvises til i begynnelsen av episoden er fra Aftenposten

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Weaponized incompetence" eller Generasjonsbroens oversettelse "Strategisk hjelpeløshet" er svært vanlig i de fleste relasjoner.

Man gjør seg rett og slett, bevisst eller ubevisst, mer hjelpeløs og inkompetent en det man egentlig er.

I denne episoden forteller både Marcus og Lena om egne erfaringer der de gjør eller har gjort nettopp dette.

De gir også hverandre et løfte om å endre noe i sine egne forhold.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingrid og Hallvard har vært i Lenas utvidede familie i mange år, først som assistenter for bonussønnen Axel. De ble raskt som en nær del av familien og da de fikk sitt første barn, ble Axel stolt fadder. Etter endt legeutdannelse flyttet de nordpå med sine etterhvert to barn og begynte som fastleger. Barna gikk i barnehage, utsikten mot havet og nordnorske fjell var til å miste pusten av, fremtiden var lys og trygg.

Men ingen av dem var lykkelige. Ingrid hadde i tillegg sluttet å dagdrømme.

Paret tok noen uvanlige valg og akkurat dette forteller Ingrid om i denne episoden.

Episoden er for deg som kjenner deg fastlåst i forventninger fra både deg selv og andre, for deg som har en eventyrer i deg, men ikke tør å slippe hen løs..

Og kanskje også for deg som har sluttet å dagdrømme.

Når du lytter til episoden, er den lille familien allerede på fire hjul nedover Europa på nye eventyr. Vil du være med litt på turen, kan de følges på Instagram. Kontoen heter: denlangelangeferien

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å være pårørende kan føles ensomt og lite verdsatt. Særlig hvis den fysiske eller psykiske sykdommen pågår over lengre tid.

Da er det lett å miste seg selv. Pårørende trenger mer tid til å tenke gjennom rollen sin, ivareta seg selv og dessuten gi slipp der man kan, mener Marcus.

I denne episoden snakker Lena og Marcus også om hvordan vi som venner eller foreldre kan gripe inn dersom vi ser noen vi er glad i gå inn i destruktive forhold. Marcus har et godt forslag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jobber du i skolen, har du barn som går på skolen eller skal begynne på skolen? Eller er du generelt interessert i undervisning og læring? Da er dette en viktig episode for nettopp deg.

Lena har besøk i studio av sin yngste sønn Fridtjof. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.

Episoden begynner med en liten historietime.

Deretter er de to er blant annet innom forskning på aktiv læring, hvordan vi lærer bedre når vi har "hands on" aktiviteter. Hvorfor abstrakt tenkning er vanskelig for yngre barn og hvor viktig kroppen vår er i læringsøyemed. Fridtjof snakker om lidenskapen for å undervise og om hvorfor mange lærere i dag blir demotiverte. De får også med seg bruken av kunstig intelligens i skolen og Fridtjofs kjepphest: Karakterjaget.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.