Generasjonsbroen

I denne episode har Lena besøk av Knut, mannen sin, i studio.

Før de flyttet sammen for 20 år siden, meldte de seg på et parterapikurs. Det var en viktig investering i forholdet, mener de begge to i dag.

Siden den gang har de hatt flere runder med parsamtaler.

Den yngre generasjonen i dag snakker mye om sine psykiske lidelser. Det synes lite skambelagt å gå i terapi alene.

Men hvorfor er terskelen for å gå i terapi sammen så mye høyere, lurer Knut og Lena på.

Vi vet at det er flest damer som tar initiativet til å søke hjelp. Slik var det også i Lena og Knuts tilfelle.

-Jeg er lært opp til å fikse ting selv, sier Knut.

Skammen ved å tilsynelatende ikke klare det, kan kanskje holde en del menn tilbake, mener han.

For noen år siden stilte Lena og Knut opp i VG for å fortelle om sitt opphold på familieavdelingen på Modum Bad.

Du kan lese intervjuet her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En fast lytter har ønsket at Marcus og Lena skal diskutere ulike generasjoners forhold til arbeid og terskel for sykemeldinger. De lar seg ikke be to ganger!

Det tar dog ikke lange tiden før de er tilbake til Lenas stadig tilbakevendende kjepphest: De unges slitenhet, de er jo slitne hele tiden, mener hun.

Marcus derimot lurer på om det er den alltid tilstedeværende telefonen som underholder oss i et spenna renn, som gjør at de unge i dag ikke klarer å ha en kjedelig jobb? At de ikke skjønner at de må brette opp ermene og gjøre drittjobbene når de er nye på en arbeidsplass?

Plutselig er de litt ute på vidvanke, da Lena forteller om en flyvning der Bob Dylan var passasjer. 

Men Marcus hanker det hele inn og de blir enige om at tenåringsforeldre må være tøffere for å få robuste barn som klarer å ta i et tak.

Selv om de er litt småforkjølet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skamfølelsen er del av vårt følelsesrepertoar fra svært tidlig alder, men den forsterkes også gjennom læring. Å erfare skam er betydningsfullt for et barns sosialiseringsprosess. Samtidig vet vi at barn som vokser opp med stadige påminnelser om egen utilstrekkelighet, som blir oversett eller straffet, fort lærer å skamme seg for mye. 

Da Lena var pasient på Modum Bad, skjønte hun hvor mye av sitt indre som var skadet av all skammen hun bar på. Da skjønte hun også hva forskjellen var mellom skam og skyld og hvordan hun måtte jobbe videre med seg selv for å få det bedre. Hun fikk verktøy til å bruke for å reparere sitt indre.

Mange kan reagere med sinne på det som i bunn og grunn handler om skam. Under sinnet kan man ofte finne en frykt for å bli avslørt som inkompetent, skyldig eller lite verdt. Narsissisten skammer seg først og fremst over hvem hen er, men overkompenserer ved å fremstå som arrogant og selvelskende. Det kan også være motsatt, som når skammen over et grunnleggende sinne forhindrer at man forholder seg til og bearbeider det. Uansett om skammen er utgangspunkt eller utfall, lukker den for utvikling. 

Hele systemet går i lås og man kommer seg ikke videre.

I denne episoden lurer hun både på hva Marcus lærte på psykologistudiet og hvordan han selv håndterer skam- eller skyldfølelse.

Skyldfølelse kan handle om noe man har gjort som man vet er galt, mens skamfølelsen ofte er knyttet til noe man er. Med skyldfølelsen kan du reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens, forklarer Marcus.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus og Lena fortsetter litt med praten om papparollen. Lena skulle ønske hun hadde hatt anledning til å stille faren sin noen spørsmål. Han døde da hun var 21 år og det er nok helst den modne, voksne Lena som hadde hatt de gode spørsmålene klare.

De kommer også tilbake til dette med tillit og hvordan det å tørre å konfrontere foreldrene sine nettopp handler om å vise at man ønsker å forbedre eller opprettholde en god og kjærlighetsfull kontakt. Da er det viktig at du som forelder klarer å ta imot på en god måte, selv om dette kan være vanskelig.

Men det er jo ikke bare de vanskelige tingene man burde si, hva med de fine tingene?

Marcus synes komplimenter til hverandre burde sitte løsere, kanskje også selvskrytet?

De kommer nok en gang tilbake til rollene som må omdefineres når barna blir voksne. Men da må barna også aktivt tre frem som de voksne de ønsker å bli behandlet som, gneldrer Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den første farsdagen er over og Lena og Marcus stikker en finger i jorda. Hvordan har han det som pappa nå?

-Vi må definere alt mulig på nytt. Men det er jo ikke så rart for rollene våre er jo noe helt annet, sier han. 

Klamringen til det gamle livet er i endring hos Marcus. Han må redefinere rollen sin som både pappa, partner og venn.

August er 8 måneder og også i endring. Han er ikke lenger like avhengig av mammaen sin. 

Da blir min plass tydeligere, sier han.

Erfaringene fra parterapi, gir frempek på hvordan det kan gå dersom vi mennesker ikke tar tak i problemer som oppstår. 

Det kan være nesten litt skummelt noen ganger, synes Marcus.

For hvis man kategoriserer småbarnsperioden som en unntakstilstand for lenge, så blir det et mønster!

Den store livsendringen det er å få barn, kan fort komme i konflikt med jeg´et. 

For det er ikke alltid mitt behov som kommer først når man plutselig er en familie. Og hvor ble det av kjærestepleien oppi dette?

Og så er det dette med tiden da? Tre timer med barnet ditt er det du får, hvis du har vanlig arbeidstid. 

Hvordan skal du da i tillegg pleie forholdet, venner og familie. Og hobbyer?

Marcus har fått en god idé.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når denne episoden publiseres er Knut og Lena på nordisk NCL-konferanse i Malmø. Verdens fremste forskere, medisinere og pedagoger på sykdommen Axel døde av 5 mai i fjor er her også. Det er spennende, vanskelig og mentalt tøft. Men det gir også håp om at det en gang vil finnes en kur for denne forferdelige barnedemenssykdommen.

Flere foreldre fra de nordiske landene er her med dem i Malmø. Mange av foreldrene har gjennom årene blitt nære venner.

De deler noe de ikke kan dele med andre, rett og slett fordi andre aldri vil kunne forstå hvordan det er å leve med sorgen over å vite at barnet ditt først skal miste alle feigheter for så å dø. 

Det er ubegripelig for andre. Heldigvis.

To ganger i året møtes foreldre og bonusforeldre til en samling. 

Både for å få faglig påfyll, men også for å dele erfaringer. 

På disse samlingene snakker de mye om alt de får til, men det er også rom for å snakke om alt de ikke får til.

Eller ting de strever med, tviler på, gruer seg til, gleder seg over.

Etter at Axel døde, er det fremdeles rom for dem i foreningen. Her kan de snakke om døden, om redsel om savn, uten at noen vender blikket bort fordi det blir for vanskelig.

Sist gang de møttes hadde de en sesjon med diakon Ole H Hafell. I tre timer snakket han om sorg og sorgreaksjoner. 

Han satte ord på ventesorgen.

Det var utrolig fint.

I ukens episode snakker Knut og Lena om sorgene vi bærer på. Hvordan gi plass til hverandres sorg? Hvordan ta ansvar for eget liv videre?

Finnes det forskjeller på hvordan menn og kvinner sørger?

Episoden handler ikke kun om sorgen over tapet av Axel. Den handler også om sorgen over tapte relasjoner, helse og arbeidsevne.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det står spalte opp og spalte ned om at vi må føde flere barn her til lands.

Likevel går ikke tallene opp.

Er det fordi sædkvaliteten er blitt dårligere? Er det fordi alderen på førstegangsfødene går opp?

Eller er det rett og slett fordi det er helt umulig å følge opp flere barn sånn som folk holder på om dagen?

Med alt man skal mestre, hvor perfekt alt skal være, hvor lite rom det finnes for å gjøre feil.

Er det egentlig så rart folk velger å ikke få flere enn ett barn? 

Dette er spørsmål Lena har stilt seg og som er utgangspunktet for denne episoden.

For går det an å følge opp flere barn tett sånn som dagens foreldre holder på, lurer hun på.

Noen ganger i våre samtaler, vender Lena kappen fortere enn Marcus får med seg. Så også i denne episoden. 

Skal foreldre gi litt mere f.. i å følge regler eller bør de følge regler som de er blitt enige om på foreldremøter? lurer han på.

Vi har jo snakket om motreaksjoner som skjer gjennom generasjoner tidligere. Er foreldreoppfølgingen nå en slik motreaksjon på at dere fulgte barna deres opp for lite, lurer Marcus.

Kanskje blir den neste motreaksjonen: «Ah, vi ble fulgt opp på absolutt alt og fikk nesten ikke puste»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus var slett ikke fornøyde med forrige ukes samtale om de unge gutta og deres søken etter forbilder. Lena ble oppgitt og sur, Marcus ble oppgitt og kanskje litt sur han også.

Det føltes som om broen de prøvde å bygge, manglet både reisverk og rekkverk. Da må det reparasjoner til!

Uka har Lena brukt på å gruble og dessuten snakket med noen kloke venninner. Marcus har som vanlig brukt uka på jobb og småbarnsliv og bekymrer seg mest for en gryende forkjølelse.

Men samtalen denne uken ble fin, synes de. Marcus mener han nå kommer seg helskinnet over broen og slipper å hoppe. Lena mener hun til og med finner et rekkverk. 

Hva synes du?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når dagens unge menn blir matet med narrativet om at de er late og ubrukelige? At de er for lite i fysisk aktivitet og låst i skjermene sine.

Jo, de prøver å ta kontroll, mener Marcus.

Men ved å tro at man kan ta kontroll over alt i livet, mister man jo all nysgjerrighet og humør, mener Lena.

Marcus er uenig. Han mener man dermed kan bli bedre rustet til å ta imot utfordringer.

– Hvis du hele tiden lytter til lystene dine, kommer du til å bli et ræva menneske, sier Elias Omberg.

Den 21 år gamle psykologistudenten, som kaller seg «selvutviklingsinfluenser», er overbevist om at streng selvdisiplin er veien til et bedre liv.

Marcus synes det er inspirerende med dem som klarer å gi avkall på mange av lystene sine, slik som for eksempel Omberg. Han er litt misunnelig rett og slett.

I denne episoden bygges det en ganske skjør bro, en som trenger litt ekstra påbygging senere blir Marcus og Lena enige om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange av oss kan få et behov for å snakke om oppveksten med foreldre og eventuelle søsken, og enes om en virkelighetsforståelse. Vi kan ønske at foreldrene våre sier: «Ja, det skjedde. Og det er jeg lei for.» Og kanskje det holder? Det handler ikke nødvendigvis om at foreldre må be om unnskyldning, men at vi får bekreftet vår egen opplevelse.

Marcus og Lena har vært innom dette tema i tidligere episoder. Både i episoden der Lena forteller om bruddet med moren sin og i episode om de nye rollene og dette med å tåle kritikk. Denne gangen diskuterer de imidlertid en artikkel i Aftenposten der psykologspesialist Warholm skriver om voksne barn som ikke klarer å tilgi sine foreldre, men samtidig ønsker en relasjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger når Lena er skikkelig fortvilet eller opprørt, kjenner hun at hun lar det gå ut over mannen sin Knut, selv om han ikke har noe med fortvilelsen å gjøre.

Hun kan kjefte for den minste ting, være urimelig og barnslig.

Alt for å ikke håndtere det egentlige problemet.

I sommer gikk Marcus og Lena en tur i skogen. Han hadde virket irritert og smågretten i flere dager. Har du og kjæresten kranglet, lurte hun på.

Svaret hun fikk var så veldig gjenkjennbart.

For hvorfor er det sånn at hvis du er stressa eller fortvilet og det egentlig er noe du selv må håndtere, så er det lettere å peke fingre mot andre?

Dette snakker Marcus og Lena om i ukens episode av Generasjonsbroen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det å gå inn i en rolle som bonusmor eller bonusfar, kan være utfordrende og arbeidskrevende. Det kan gjøre at forhold går i stykker og konfliktene står i kø.

Men det kan også være både kjærlighetsfullt og givende. Og dessuten gi muligheter du ellers ikke ville ha fått.

For det å være en viktig person i et barns liv, det kan du være uavhengig av om du er bonusmor/far, tante eller nabo.

Og den rollen kan endre liv for alle parter. For kjærlighet kan ingen få for mye av.

Reportasjen det henvises til i begynnelsen av episoden er fra Aftenposten

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Weaponized incompetence" eller Generasjonsbroens oversettelse "Strategisk hjelpeløshet" er svært vanlig i de fleste relasjoner.

Man gjør seg rett og slett, bevisst eller ubevisst, mer hjelpeløs og inkompetent en det man egentlig er.

I denne episoden forteller både Marcus og Lena om egne erfaringer der de gjør eller har gjort nettopp dette.

De gir også hverandre et løfte om å endre noe i sine egne forhold.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingrid og Hallvard har vært i Lenas utvidede familie i mange år, først som assistenter for bonussønnen Axel. De ble raskt som en nær del av familien og da de fikk sitt første barn, ble Axel stolt fadder. Etter endt legeutdannelse flyttet de nordpå med sine etterhvert to barn og begynte som fastleger. Barna gikk i barnehage, utsikten mot havet og nordnorske fjell var til å miste pusten av, fremtiden var lys og trygg.

Men ingen av dem var lykkelige. Ingrid hadde i tillegg sluttet å dagdrømme.

Paret tok noen uvanlige valg og akkurat dette forteller Ingrid om i denne episoden.

Episoden er for deg som kjenner deg fastlåst i forventninger fra både deg selv og andre, for deg som har en eventyrer i deg, men ikke tør å slippe hen løs..

Og kanskje også for deg som har sluttet å dagdrømme.

Når du lytter til episoden, er den lille familien allerede på fire hjul nedover Europa på nye eventyr. Vil du være med litt på turen, kan de følges på Instagram. Kontoen heter: denlangelangeferien

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å være pårørende kan føles ensomt og lite verdsatt. Særlig hvis den fysiske eller psykiske sykdommen pågår over lengre tid.

Da er det lett å miste seg selv. Pårørende trenger mer tid til å tenke gjennom rollen sin, ivareta seg selv og dessuten gi slipp der man kan, mener Marcus.

I denne episoden snakker Lena og Marcus også om hvordan vi som venner eller foreldre kan gripe inn dersom vi ser noen vi er glad i gå inn i destruktive forhold. Marcus har et godt forslag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jobber du i skolen, har du barn som går på skolen eller skal begynne på skolen? Eller er du generelt interessert i undervisning og læring? Da er dette en viktig episode for nettopp deg.

Lena har besøk i studio av sin yngste sønn Fridtjof. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.

Episoden begynner med en liten historietime.

Deretter er de to er blant annet innom forskning på aktiv læring, hvordan vi lærer bedre når vi har "hands on" aktiviteter. Hvorfor abstrakt tenkning er vanskelig for yngre barn og hvor viktig kroppen vår er i læringsøyemed. Fridtjof snakker om lidenskapen for å undervise og om hvorfor mange lærere i dag blir demotiverte. De får også med seg bruken av kunstig intelligens i skolen og Fridtjofs kjepphest: Karakterjaget.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus reagerte sterkt på Helsedirektoratets nye kostholdsråd. For hvorfor er ikke ultraprosessert mat med, lurer han på.

Selv har han og samboer tatt en avgjørelse han deler i denne episoden.

Synes du anbefalinger om å holde seg unna alkohol burde vært med i rådene? spør Marcus.

Lena mener bestemt nei, er ikke det bare en moralsk pekefinger da? Som mange ganger tidligere, endre hun mening etter Marcus kloke innspill.

August, sønnen til Marcus begynner å nærme seg alderen der mat skal introduseres.

Hva har de tenkt å gi ham?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena har reagert på den ekstreme informasjonsflyten nybakte foreldre blir proppet full av. Algoritmene sørger for å hele tiden gi deg informasjon om det ene og det andre. Hva du "må" ha og alt du "ikke må gjøre".

Men risikerer du ikke til slutt å ikke lære akkurat ditt barn å kjenne fordi du stoler mer på appene enn deg selv, barn er jo like forskjellige som vi voksne er, lurer Lena på. Algoritmene gjør at hun også får masse informasjon om hva barnet/barnebarnet nå burde klare å gjøre. Lena er oppgitt på de unges vegne.

Etter to uker på en liten hytte har hun gjort seg noen tanker, for å si det mildt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi kvinner sier at menn må lære seg å snakke mer om følelser, mener vi egentlig at vi vil at menn skal bli mer like oss?

Marcus har invitert Knut Røthe i studio for andre gang. Denne gangen for å snakke om menn og vennskap.

De snakker om hvordan samværet med mannlige venner gjerne innebærer at de gjør noe sammen, ikke nødvendigvis at de setter seg på kafé for å ta en alvorsprat. De snakker begge varmt og åpent om følelser, hvordan de uttrykker dem og hvor vanskelig det av og til kan være å forstå partneren sin hvis hen ikke uttrykker sitt eget behov.

Dette er en episode der alle som lurer litt på hvordan menn egentlig tenker, kan være flue på veggen og kanskje få noen oppklaringer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mental Helse Ungdom har nylig publisert en undersøkelse om ensomhet. Det er dyster lesing. Den viser at halvparten av unge mellom 16 og 36 år har følt seg ensomme i løpet av det siste året. 

I denne episoden diskuterer Marcus og Lena denne undersøkelsen. Lena er som vanlig litt irritert. Hun mener det å kjenne seg ensom er en helt vanlig følelse vi alle har, som en del av det å være menneske. Hvorfor sykeliggjøre det? spør hun. Marcus er som vanlig mer balansert og mener det er stor forskjell på det å kjenne denne følelsen av og til, og det å kjenne seg ensom hele tiden.

Marcus forteller at mange som oppsøker terapirommet føler seg ensomme. Hva er så rådene han gir dem?

Kan skjermen og sosiale medier ta en del av skylden?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.