Ralph Ellison. Jack London. Virginia Woolf. Disse forfattergigantene ble alle rammet av “skrivesperra”, altså at de i perioder følte det umulig å skrive seg videre i sine forfatterskap. For noen er skrivesperra midlertidig eller kontrollerbar, men for andre utgjør den slutten på skrivinga.
For Per Petterson har tilfellet vært ekstremt. “Nå er det ingen blodtåke, ingen distraherende adrenalinpumpe som dunker rett inn bak trommehinna, om dagen, om natta, særlig, men heller en slags trøtthet, oppgitthet,” skriver han innledende i Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7.2021. Så Petterson gjorde som Jack London før ham, og satte seg som mål å skrive litt hver dag, og tvinge frem pennen for å holde forfatteren i ham i live.
Resultatet ble Mitt Abruzzo, journalen som han holdt ved like gjennom de siste månedene med pandemien. Boka er Pettersons mest omfattende litterære verk, både i sidetall og innhold, og byr på utallige dyptgående refleksjoner om eget liv og virke. I kjent Petterson-stil deler han minner og tanker fra barndom til voksenliv med følsomhet og et øye for de riktige detaljene. Det reflekteres begeistret og med ærefrykt rundt klassiske og moderne forfattere, og Petterson kan ikke unnlate å sammenligne seg med sine helter.
Per Petterson er sjelden ute og snakker om bøkene sine. Likevel er han en av Nordens fremste forfatterstemmer, og har lenge vært en sentral figur i norsk samtidslitteratur. Dette ikke minst på bakgrunn av de prisvinnende bøkene om den smått ikoniske Arvid Jansen, som kan virke sterkt forbundet med Pettersons eget liv. Men nå kommer vi nær Petterson selv, for første gang siden Månen over porten i 2004.
Det er Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som leder samtalen. Selboe er forfatter av flere bøker om skrive- og romankunst, sist boka Leselyst: Om bøker, liv og litteratur i 2018.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.