Havpodden

Den ble tatt på stang i Østfold, lignet en uer – men fargene stemte ikke.

Når folk får rare fangster, begynner detektivarbeidet for havforskerne. Hva er nå dette for en fisk, og hvordan havnet den hos oss?

Noen ganger er det en enslig haiker fra ballastvann – andre ganger er det «sydenfisk» på flyttefot.

Som barn elsker vi å plukke de i fjæra – som voksne glemmer vi kanskje litt å forundre oss over skjellene på stranda.

Men nå truer en usynlig fiende barndomsfavorittene våre: Havforsuringen.

For hva vil skje med skjellene, i et stadig surere hav?

Hvordan tenker man når man har mange små hjerner i stedet for en stor?

Dersom man kaster en blekksprut i taket, vil den henge igjen med sugekoppene sine?

Spruter blekksprut virkelig blekk?

La deg fascinere av de rare, vakre, smarte og forunderlige blekksprutene.

Den kalles «havets sølv», trives best i en stor stim og lever et farlig liv. Bli bedre kjent med silda. 

Det høres litt ut som science fiction, men er helt sant: Ny overvåkningsteknologi gir forskerne øyne og ører videre og dypere i havet enn noen gang før. 

Lenge før knoppene på bjørka spretter ut, begynner det å spire i havet. Våren har kommet under vannskorpa, algene blomstrer og fjordene blir irrgrønne. Men våren 2019 gikk det helt skeis. Da tok «dødsalgen» livet av flere tusen oppdrettslaks i Nord-Norge. Det kan skje igjen. 

Skreien er Nord-Norges smakfulle stolthet; skrei er mat, historie, kultur, arbeidsplasser og penger. Skreien er en torsk, men ikke all torsk er skrei. Hva er greia med skreien? Hvordan skiller den seg fra annen torskefisk – og hvordan ble den verdens største torskebestand? Knut Korsbrekke tar deg med på skreitokt i Lofoten og Vesterålen. 

Den ligner en slange, giften kan drepe en hund og den er den eneste fisken som kan ta seg en frivillig tur opp på landjorda. Vi mennesker har latt oss fascinere av den mystiske skapningen i flere tusen år. 

Så langt sør man kan komme på kloden, yrer det av liv: hvaler, pingviner, seler, sjøfugl – og et lite, rekelignende dyr som heter krill og er middagen til alle de andre. I over tjue år har havforsker Bjørn Krafft reist ned til uvær, isfjell og dyreliv, for å undersøke hvordan det står til med økosystemet i Sørishavet.

Det er et stort problem at niser vikler seg inn i fiskegarn og kveles. Flere tusen niser får hvert år en slik pinefull død.

Men nå viser det seg at med å bruke en liten dings som sier ping, kan man berge nisene fra drukningsdøden.

Lodda er en liten fisk som ofte ender livet brått og brutalt, etter en heftig gyteakt.

Men tross sin lille størrelse og korte liv, spiller den en avgjørende rolle – både for økosystemet og middagen din.

Klimaet vårt er i endring, og det påvirker liten og stor i havet. Forskerne har undersøkt hvilke arter som vil tjene på det, hvilke som vil tape – og hvilke konsekvenser det vil få.

Hvordan finner man ut hvordan fisk og dyr egentlig har det? Det er jo vanskelig å spørre dem direkte, så Lars Helge Stien må undersøke dyrevelferden til oppdrettsfisken på andre måter. 

Mange hadde troa på at kveita skulle bli det neste, store oppdrettseventyret på 80-tallet. Så ble det stille, helt stille. Men nå gjør endelig kveita comeback.

Amerikaneren er ikke velkommen, men dukker likevel opp i norsk farvann med ujevne mellomrom. Det bekymrer forskerne, for inntrengeren er en trussel for vår egen hummer. 

En død hval på Sotra satte et globalt miljøproblem på dagsorden. For plasten som havner i havet blir ikke bare borte i bølgene, men skader dyr og planter. Men er det i det hele tatt mulig å gjøre noe med det? 

Forskerne har god oversikt over hvor mye de profesjonelle fiskerne tar opp fra havet. Men hvor stor del av kaka tar hobbyfiskerne? Og stikker de utenlandske turistene av med alt? Det har man ikke visst noe om. Før nå. 

Visste du at i havet kan en syk fisk smitte en annen, på mange kilometers avstand? Hvordan virus og parasitter spres med havstrømmene er det jobben til Ingrid å finne ut av. Vi tar et dypdykk inn i oseanografien.

Mange har hatt et ublidt møte med brennmaneter på badestranden. Men hva er dette for slags skapninger, egentlig? Hvordan lever de, hva spiser de – og dersom de brenner deg, hjelper det å tisse på det som svir?

Flere steder i landet planlegges det å lagre gruveavfall i såkalte sjødeponi i fjordene. Hva vet vi om konsekvensene for de som lever i fjorden?

Du har kanskje hørt om «miljøgifter» - men hva er det egentlig for noe? Hvordan havner det i havet og hvilken skade gjør det på fisk, dyr og vi mennesker som spiser fisken?

Du har sikkert hørt om lakselus – men hvorfor er den lille krabaten et stort problem? Og: kan problemet løses?

Slåsskamp som kurtise, sexorgier og hunnen som bærer med seg hannen på ryggen – slik at han alltid er klar: Fisk og dyr i havet har et variert sexliv.

Langt nord, i stiv kuling og store bølger – Randi har ledet flere forskningstokt inn i isødet i Arktis.
Klimaforskeren har sett endringene i nord med egne øyne, og tar oss med til den sårbare iskantsonen.

Havforskerne bruker CRISPR-metoden for å endre DNA-strukturen på oppdrettsfisken. Slik kan de slå av et gen, endre gen, eller til og med «lime inn» nye gen. Hvorfor i alle dager «tukler» de med DNA-et til fisk? 

Den aller største tunfisken er nesten verdt sin vekt i gull - og verdens mest ikoniske fisk, i følge makrellstørje-entusiast Leif Nøttestad. Lenge var den sterkt truet og ikke å se langs norskekysten. Nå har den gjort «comeback». Hvordan fikk man til det? 

Kongekrabben hører ikke hjemme i Barentshavet, men plutselig var den der. Hvor kom den fra? Hvorfor kom den hit? Og hvordan har den velsmakende fremmedarten påvirket økosystemet vårt? 

Overfiske, kloakk, avrenning og truet kysttorsk: Hvor ille er egentlig tilstanden for Oslofjorden? Og kan pasienten berges?

I 1989 synker en sovjetisk atomubåt ned i dypet i Norskehavet. I dag er vraket fortsatt en mulig radioaktiv trussel, som overvåkes av forskerne. Hvilke konsekvenser kan radioaktiv forurensning føre med seg i havet?

Man kan fnise litt av at Didrik H. Grevskott analyserer bakterier fra bæsj, men bakteppet er alvorlig: antibiotikaresistente bakterier er en av de største helseutfordringene i verden i dag. Didriks forskning viser at antibiotikaresistens kan spres i havet – for så å havne på ditt middagsbord.   

Visste du at fisk og hval bruker lyd til å prate, flørte og tøffe seg?
Hva skjer med denne viktige kommunikasjonen når vi mennesker bråker med luftkanoner for å finne olje- og gassforekomster?

Vilt, vakkert og omdiskutert: Lofoten, Vesterålen og Senja. Debatten har gått i flere år: Skal man åpne for oljeleting i dette området? Havforskningsinstituttets utvetydige råd er nei.

Det var også rådet fra havforskerne tilbake i 2010 om Træna på Helgelandskysten, der det nylig ble gitt tillatelse til oljeboring.

Kan det friste med frest tare og dampede strandsnegler? I dag kommer bare to prosent av alt vi spiser, fra havet. Landjorda er allerede presset til det ytterste – skal vi ha mer mat, er mulighetene størst til sjøs.

Arne Duinker og Tore Strohmeier forsker på «nye» råvarer fra sjøen – både de du selv finner i fjæra, og de artene vi kan drive oppdrett på i stor skala.

Norge er ett av få land i verden som jakter hval. Det er en kontroversiell fangst, både hjemme og ute i verden. Når hvalforsker Tore Haug drar på internasjonale møter, står det ofte rasende demonstranter utenfor. Likevel mener Tore at vi bør skyte langt flere hvaler enn vi gjør nå.

En dødelig algeoppblomstring tok livet av tusentalls oppdrettslaks i Nord-Norge våren 2019. Mange mente at algedøden skyldtes utslipp fra oppdrettsanleggene selv. Da Havforskningsinstituttet gikk ut og avviste denne forklaringen, kom påstandene om at forskerne var korrupte.

Det er ikke første gang at oppdrettsdebatten har hardnet til og havforskerne har kommet i kryssilden. Hvorfor skaper oppdrett så stor debatt?