Litteraturhusets podkast

Foredrag ved Denise DeCaires Narain

Jean Rhys og Jamaica Kincaid er to av de fremste navnene i karibisk litteratur. Begge har trukket fram betydningen av Charlotte Brontës Jane Eyre for egen skriving. Dette foredraget vil se nærmere på hvordan denne inspirasjonen kommer til uttrykk i bøkene deres, med et særlig blikk på hvordan de skriver om sinne og galskap.

For mange feministiske kritikere er Bertha Mason, «den gale kvinnen på loftet» i Jane Eyre, selve personifiseringen av kvinner som ekskluderes av patriarkalske strukturer. I dette foredraget viser Denise DeCaires Narain hvordan Rhys’ og Kincaids litteratur gir dette raseriet form på måter som både er produktive og stilistisk interessante.

Denise DeCaires Narain har mange år bak seg som underviser og forsker ved University of Sussex, der hun særlig har fokusert på kvinnelige karibiske forfattere og postkolonial litteratur. Nå gir hun en innføring til to av de fremste engelskspråklige forfatterne fra Karibia: Jamaica Kincaid og Jean Rhys.

Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Leila Aboulela er en sudansk forfatter som bor i Skottland. Hun er forfatter av seks kritikerroste og prisvinnende romaner, blant annet The Translator (1999), Bird Summons (2019) og River Spirit (2023), samt en rekke skuespill og flere novellesamlinger. Abouela var den aller første vinneren av Caine Prize for Fiction, og hun er valgt inn i The Royal Society of Literature.

Dette er Leila Aboulelas leseliste:

• Maaza Mengiste, The Shadow King (Skyggekongen)
• Tayeb Salih, Season of Migration to the North (Trekket mot nord)

                             The Wedding of Zein

• Naguib Mahfouz, The Cairo Trilogy (Palace Walk, Palace of Desire, Sugar Street) - Kairo-trilogien (Mellom to slott, Begjærets palass, Sukkerhuset)

                              The Thief and the dogs

• Ahdaf Soueif, In the Eye of the Sun
• Fatin Abbas, Ghost Season
• Isabella Hammad, The Parisian (Pariseren)

                               Enter Ghost (Gjenferdet inn)

I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  

Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn

Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. 

Musikk av Ibou Cissokho 

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elizabeth Strout har etablert seg som en av den amerikanske samtidslitteraturens mest egenartede stemmer, elsket av lesere og kritikere. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som Strout vant Pulitzerprisen for i 2009, og som også ble adaptert til en prisbelønt miniserie. Siden har hun skrevet fire bøker i Lucy Barton-serien, Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Åh, William! og Lucy ved havet, alle oversatt av Hilde Rød-Larsen.

Romanene om Lucy forteller om utsatthet, fattigdom, sorg og barndomstraumer – men også om verdien av håp, kunst og kjærlighet. Lucy vokser opp i en fattig og dysfunksjonell familie på landsbygda i Illinois, men klarer å bli forfatter mot alle odds. Romanene sirkler inn småbylivet og ulike epoker i Lucys liv, fra den langsomme oppvåkningen mot å bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord.

Det er i det stillferdige, hverdagslige livet at de store dramaene utspiller seg i Strout sine romaner og noveller, med dybde, varme og kompleksitet skildres vanlige folks følelsesliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for større samfunnsstrukturer og systemer som mennesket bevisst og ubevisst inngår i.

Strout møter forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold til samtale om felleskap, familie og forandring.

Samtalen foregår på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elizabeth Strout er en av de fremste stemmene i amerikansk samtidslitteratur, og både leserne og kritikerne setter henne høyt. Hun begynte å skrive i ung alder, men det kom til å ta mange år før hun fikk noe utgitt. Den gangen var mantraet hennes «ikke gi deg.»

I år er Strouts debutroman, Amy og Isabelle, endelig tilgjengelig på norsk (oversatt av Hilde Rød-Larsen). Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som hun ble tildelt Pulitzerprisen for i 2009, og som senere ble adaptert til en prisvinnende miniserie med samme navn. Siden da har hun skrevet fire bøker i serien om Lucy Barton: Mitt navn er Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Lucy ved havet og Åh, William! – og gjennom disse har Strout vist seg som en både uredd og dypt empatisk forfatter.

«Du kan ikke skrive litteratur og ta forbehold,» har Strout sagt. I likhet med hennes romankarakter Lucy Barton, vokste Strout opp på et lite tettsted i en streng familie. Da var bøker mirakler og tilfluktssteder, der hun forsto at hun ikke var alene.

I dette personlige foredraget vil Strout snakke om sin vei fra tidlige skriverier til å bli en publisert forfatter, og underveis vil hun trekke fram noen av forfatterne og bøkene som har formet og påvirket henne underveis, deriblant Alice Munro, Eudora Welty og Ernest Hemingway. Strout har alltid observert menneskene rundt seg, og i foredraget vil hun snakke om hvor hun finner inspirasjon til romankarakterene sine, og hvordan hun klarte å gi slipp på forbeholdene.

Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marte Heian-Engdal i samtale med Sylo Taraku om Gazas historie og de vanlige menneskene som plutselig befinner seg midt i krig og konflikt.

Når Iyas legger seg om kvelden den 6. oktober 2023, er han trøtt etter å ha grillet og badet på stranda med familien sin. Han våkner av øredøvende smell rundt huset. Han er bare 12 år, men gammel nok til å ha opplevd krig før, så lyden av raketter kjenner han igjen.

Fire kriger har familien hans overlevd ved å forskanse seg i hjemmet sitt i Gaza by, men dette ligner ikke på noe de har opplevd tidligere. Når familien flykter, vet Iyas godt hva foreldrene snakker om når de ser menneskemengden på vei sørover på Gazastripen: «Nakba», sier de. Katastrofen. De som flyktet da ble for alltid kalt «1948-flyktningene».

Kommer de til å bli husket som 2023-flyktningene?

I boka Et Gaza-liv følger vi fire generasjoner palestinere gjennom Gazas historie fra før opprettelsen av staten Israel, gjennom krigene, intifadaene, maktkampene og fram til i dag. Vi kommer tett på en familie som gjør det de kan for å holde seg unna politiske konflikter, men som stadig havner midt i storpolitikken, bare ved å bo i hjemmet sitt.

Marte Heian-Engdal er historiker og en av Norges fremste eksperter på Israel og Palestina-konflikten. Hun har bodd flere år i Jerusalem, en kortere periode i Libanon og tok doktorgraden sin om flyktningene i 1948. Tidligere har hun skrevet boka Israel: Historie, politikk og samfunn.

På Litteraturhuset møter Marte Heian-Engdal forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda, Sylo Taraku, til samtale om Gazas historie og om de vanlige menneskene som plutselig befinner seg midt i krig og konflikt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter og psykolog Glenn Bech åpnet en større klassedebatt i Danmark med den selvbiografiske romanen Farskipet og manifestet Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, som begge nå er ute på norsk i Kyrre Andreassens oversettelse.

I romanen Farskipet skildres en brutal oppvekst preget av vold, svik og giftig maskulinitet, men også ømhet og kjærligheten for familiene og arbeideklassemiljøet som skildres. Romanen ble omfavnet av den litterære offentligheten, og året etter fulgte Bech opp med Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, et rasende manifest om klassekamp, proletariat og elite. Her angriper han klasseforakten og den økonomiske blindheten i den kulturelle middelklassen i en selvransakende, høylytt og insisterende prosa som skildrer hva det vil si å være utsatt som homofil og fattig.

Maskulinitet, homofobi og klasse er også tema i den britiske forfatteren Andrew McMillans kritikerroste romandebut Synd, oversatt av Bjørn Alex Herrman. Gjennom tre generasjoner tas leseren fra kullindustriens storhetstid, med lange dagers blodslit i gruvene, til en nåtid preget av arbeidsløshet og ensomhet, særlig blant menn. Med et poetisk og følsomt språk utforsker McMillan den moderne mannsrollen og hvordan fortiden spiller inn i nåtiden. Samtidig er boken en hyllest til arbeiderklassen og en oppfordring til refleksjon, forandring og aksept.

Nå møter McMillan og Bech forfatter og journalist Kristofer Folkhammar til en samtale om fattigdom, klasse og giftige kjønnsroller.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Theis Ørntoft har på kort tid etablert seg som en av dansk litteraturs unge, nyskapende forfattere, noe som nylig ble belønnet med en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris.

Romanen Jordisk, oversatt Kyrre Andreassen, maler fram den vestlige samfunnsutviklingen som en negativ spiral av resignasjon, fremmedgjøring og dekadanse. Gjennom en familie på tre generasjoner illustreres det hvordan samfunnet skifter fra håndgripelige til abstrakte verdier, og nåtidens avstumpede tilværelse kobles tydelig til dette skiftet.

I dette store, misantropiske lerretet, som strekker seg fra 1967 til 2036 og hopper fra oljeplattformer til økokollektiver til en svipptur til Månen, kritiserer Ørntoft det vestlige samfunnets utvikling og menneskehetens påvirkning på kloden. Er det bare familien og det mellommenneskelige som fortsatt har et snev av håp?

Theis Ørntoft debuterte i 2009 med diktsamlingen Yeahsuiten, som ble tildelt den viktige danske debutantprisen Munch-Christensens Kulturlegat, og etablerte ham fra start som en av sin generasjon mest markante stemmer. Han har siden utgitt Dikt 2014 og romanen Solar, begge til stor begeistring og flere priser. Forfatterskapet er åpent samfunnskritisk, preget av klimakrise, avmakt og en nærstående følelse av dommedag, men inneholder også gode doser galgenhumor, surrealisme og hedonisme. For Jordisk er Ørntoft nominert til Nordisk råds litteraturpris, Danmarks Radios romanpris og Politikens Litteraturpris.

Ørntoft møter forfatter og leder i Den Norske Forfatterforeningen Bjørn Vatne til samtale om klimakrise, avmakt og fremmedgjøring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien skrives av seierherrene. Men trenger vi ikke også å høre historien fra den andre siden, fra vanlige mennesker fanget midt i historiens omveltninger, tvunget til å velge side, eller bare forsøke å overleve? Til de som forvises til fotnotene i historiebøkene, eller som aldri nevnes.

Dette kan sies å være utgangspunktet i romanene til sudansk-skotske Leila Aboulela og etiopisk-amerikanske Maaza Mengiste, som begge skriver med utgangspunkt i sine hjemlands historiske begivenheter.

I Aboulelas nye roman River Spirit er bakteppet den dramatiske tiden i Sudans historie på slutten av 1800-tallet. I løpet av få år gikk landet gjennom flere okkupasjoner og en blodig revolusjon anført av en mann som påsto å være al-Mahdi (islams Messias). Gjennom et flettverk av ulike stemmer som havner på ulike sider i konfliktene, og med den foreldreløse ungjenta Akuany som omdreiningspunkt, tar Aboulela oss med gjennom Sudans nyere historie.

En ung, fattig kvinne er også sentral i Maaza Mengistes roman Skyggekongen (til norsk ved Hilde Stubhaug), som forteller historien om da Etiopia i 1935 ble invadert av Mussolinis Italia. Fortalt fra så forskjellige perspektiver som Etiopias keiser Haile Selassie, den italienske soldaten Ettore og tjenestejenta Hirut, gir romanen et mangefasettert bilde av begivenhetene. Mengiste har selv sagt at hun var særlig opptatt av å utforske kvinnenes rolle i motstandskampen.

Mengiste er født i Etiopia, og bor i dag i USA. Hun har utforsket Etiopias historie i begge sine kritikerroste romaner, debuten Beneath the Lion’s Gaze og Skyggekongen, sistnevnte ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen. Mengiste har også gjort seg bemerket som fotograf og essayist.

Aboulela er født i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke prisvinnende romaner, novellesamlinger og skuespill. River Spirit er første roman i en planlagt serie som utforsker Skottlands rolle i britenes kolonisering av Sudan.

På Litteraturhuset møter Aboulela og Mengiste forfatter og kunstnerisk leder for Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om å skrive historiske romaner, og om å løfte fram kvinners og hverdagsmenneskers opplevelser i den store historien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.

I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?

Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.

I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien.

Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De mange kuppene og kuppforsøkene i Vest-Afrika de siste par årene har funnet sted i ulike land og i svært ulike kontekster. Likevel er det flere likheter, blant annet at det dreier seg om land i konflikt hvor Frankrike, EU og FN har vært involvert i internasjonale intervensjoner for å stagge opprørsgrupper inspirert av en jihadisk agenda. Men i land som Mali og Burkina Faso er disse opprørsgruppene i dag mye nærmere hovedstedene enn hva de var da de internasjonale intervensjonene startet i 2013.

Hvordan kan vi derfor forstå den siste tidens utvikling, der militærkupp har funnet sted i flere land? Hvilke momenter har spilt inn i kuppene og i den russiske Wagner-gruppens inntog? Og har egentlig kuppmakerne støtte i befolkningen?

Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI, og har lang erfaring med temaer knyttet til fred og konflikt i Afrika, deriblant opprør og geopolitikk. Han har fulgt utviklingen i Sahel i over ti år gjennom feltarbeid i Mali, Niger og Burkina Faso. Nå gir han en innføring i noen av de sentrale momentene bak dagens situasjon i Vest-Afrika.

I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.2 i serien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På tidlig 1960-tall oppnådde land som Tsjad, Gabon, Senegal, Elfenbenskysten, Niger, Mali og Burkina Faso alle selvstendighet fra kolonimakten Frankrike, som begynte sin kolonisering av regionen allerede på 1600-tallet.

Men også etter uavhengigheten beholdt Frankrike tette bånd til Vest-Afrika, gjennom økonomi, handel og utvikling, men også kulturelt og sikkerhetspolitisk.

I dette foredraget gir Kjerstin Aukrust en innføring i Frankrikes kolonihistorie i Afrika og utviklingen i tiårene etter uavhengigheten, fra nære allierte til det økende antallet anti-Frankrike-demonstrasjonene vi har sett den siste tiden.

Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. Høsten 2023 underviste hun om Frankrikes kolonihistorie og påfølgende avkoloniseringsprosesser, og i vår er hun aktuell som medredaktør for og bidragsyter i boka «Franske tilstander. Forstå det moderne Frankrike».

I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.1 i serien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»

I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?

Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?

Wencke Mühleisen er medieviter, kjønnsforsker og forfatter. Hun debuterte skjønnlitterært med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har så langt utgitt fem bøker. Litteraturen hennes reflekterer ofte over spesifikt kvinnelige erfaringer, og viser hvordan de universelle menneskelige følelsene forblir de samme, uavhengig av alder. I Alt jeg frykter har allerede skjedd utfordrer hun tabuene rundt begjær og seksualitet hos eldre mennesker, analyserer ensomhetens sosiopolitiske side, og stiller spørsmålstegn ved vårt sterke behov for å leve i par.

Sissel Gran er psykolog, samlivsekspert og forfatter av blant annet Men størst av alt er begjæret, Inni er vi alltid unge og Det er slutt. Hun møter Mühleisen til samtale om ensomhet, begjær og å tørre å åpne seg for kjærligheten på nytt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 1949, og staten Israel er i sin spede begynnelse. Langt sør i landet, i Negev-ørkenen, har israelske sikkerhetsstyrker satt opp leir med oppdrag å «renske ut» de araberne som måtte være igjen i området etter krigen året før. De kommer over en beduin-familie, deriblant en tenåringsjente som de voldtar, dreper og begraver i ørkenen.

I nåtidens Ramallah kommer en ung kvinne over denne hendelsen gjennom en liten notis i avisen. Den fanger oppmerksomheten hennes fordi hendelsen fant sted på dagen 25 år før hun ble født. Kvinnen blir besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde der i ørkenen, og legger ut på en svært risikabel reise for å komme til bunns i historien.

Adania Shibli er en kritikerrost palestinsk forfatter og har doktorgrad i medie- og kulturstudier. Hittil har hun utgitt tre romaner på arabisk. En liten detalj er den første som er oversatt til norsk (ved Oda Winsnes). Den er liten og tynn, men rommer langt mer enn hva det knappe sidetallet antyder. Her utforsker hun temaer som tilhørighet og tap, og hun skildrer absurditeten i hverdagen under en normalisert okkupasjon. Shiblis språk er presist og økonomisk, fortellingen stramt komponert. De mange utelatelsene i fortellingen skaper en dirrende uro og uhygge som bare vokser for hver side.

Romanen var kortlistet til den internasjonale Bookerprisen i 2021, og vant i 2023 Tysklands prestisjetunge LiBeraturpreis. De valgte imidlertid å utsette prisutdelingen på ubestemt tid etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober og Israels påfølgende angrep på Gaza, til sterk kritikk fra internasjonalt hold.

På Litteraturhuset møter Shibli forfatterkollega Maaza Mengiste til en samtale om språk, om fortiden, om grenser og om alle de små detaljene som utgjør virkeligheten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hafni forteller…..at hun skal skilles.»

Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.

Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».

Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.

På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»

Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.

Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?

Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.

Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En streik bryter ut på 1930-tallet i Pajala i Nord-Sverige. På den ene siden står skogseierne, på den andre «torperne», de som ikke eier egen jord. På hver sin side står også to brødre: Wilhelm, som har arvet familiegården, og Eino, som er torper og må arbeide for andre.

Stein i silke (til norsk ved Erik Krogstad) av Mikael Niemi er både en arbeiderroman, et historisk perspektiv på utbyggingen av Nord-Sverige, og en medrivende slektskrønike. Skjulte familiehemmeligheter rulles gradvis opp i generasjonene, gjennom Saaras hemmelige silkesjal, Matha som bryter med familien, og Siw som har noe mystisk i seg som drar henne nordover og bakover i tid.

Svenske Mikael Niemi, kjent for Populærmusikk fra Vittula og Koke bjørn, er nå tilbake med sin kanskje mest omfattende roman, med handling som strekker seg fra 1920-tallet fram til i dag. Historien er satt til Tornedalen, som er befolket av en finskspråklig minoritet (tilsvarende kvener/norskfinner i Norge), og som danner en rød tråd gjennom Niemis forfatterskap. Stein i silke skildrer området og dens beboere med kjærlighet, om det så er hvordan man brenner tjære, det møysommelige arbeidet med å dra stubber opp av bakken, eller den uante luksusen ved et silkesjal.

Jonas Bals er rådgiver i LO, historiker og forfatter av blant annet Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet og Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940. Han møter Niemi til samtale om arbeiderkamp, Tornedalens historie og nedarvede hemmeligheter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?

Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?

Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.

En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt på innsiden. Er det virkelig en forbannelse som følger søstrenes familie, og hvilke hemmeligheter er det moren deres bærer på?

Jonas Hassen Khemiris roman Søstrene, oversatt av Andreas E. Østby, er en familiekrønike som strekker seg på tvers av landegrenser og over mange tiår. Samtidig skildrer romanen et Sverige i endring, og løfter spørsmål om rotløshet, fremmedgjøring og lengselen etter å høre til.

I 20 år nå har Jonas Hassen Khemiri vært en nyskapende stemme i den svenske litterære offentligheten. Siden debuten Et øye rødt fra 2003 har han tematisert identitet, diskriminering, språk, makt og maskulinitet i skrivingen sin, gjennom romaner, dramatikk, noveller og avisartikler. Han har mottatt en lang rekke priser for forfatterskapet sitt, blant annet Augustprisen og P.O. Enquist-prisen, og for Søstrene ble han igjen nominert til Augustprisen.

På Litteraturhuset møter Khemiri forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om oppvekst, tilhørighet og slektskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Kjersti Løken Stavrum

I Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.

Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?

Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.

I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Rebecca Scherr

Sensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.

På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.

Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?

Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.

I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Trond Haugen

D. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.

Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.

Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?

Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.

I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Erle Marie Sørheim

Overalt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.

Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.

Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?

Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.

I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.

Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.

Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.

Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.

Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

Tore Renberg har skrive ei lang rekke kritikarroste og prislønte bøker for både barn og vaksne, og fleire av dei har vorte til film og teater. Mindre kjent er kanskje det sterke forholdet han har hatt til Fosse sin forfattarskap heilt sidan studietida. No vil han fortelje om sitt møte med Fosse – både mannen og orda.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

Biskop i Oslo Kari Veiteberg har vore oppteken av forfattarskapen til Fosse i lengre tid. No vil ho ta for seg korleis Fosse skriv om religion og om døden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

Kathrine Nedrejord har skrive for både ungdom og vaksne – og både romanar og dramatikk. Ho har attpåtil skrive ein god del om Fosse – i masteroppgåva si. Ho vil snakke om dramatikken til Jon Fosse, og korleis det internasjonale gjennombrotet vart mogleg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

Vigdis Hjorth er ein av våre fremste forfattarar, med 38 prisvinnande og kritikarroste romanar, barnebøker og essaysamlingar bak seg. Ho debuterte same år som Jon Fosse og har følgt forfattarskapen hans frå starten. Ho vil fortelje om den tidlege Fosse, og om å vere ung skrivande samstundes med han.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

Brynjulf Jung Tjønn har, som Fosse, skrive både poesi, romanar, dramatikk og bøker for barn og unge. Han er òg nyslått leiar i Den norske Forfatterforening. Han vil snakke personleg om kva Fosse sitt språk har hatt å seie for han og skrivinga hans.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

No som Jon Fosse har fått nobelprisen, bør eg vel lese noko av han, tenkjer du kanskje. Men kvar skal ein byrje? Dramatikken, poesien, eller kan hende det store verket Septologien?

Til Litteraturhuset kjem tre forfattarar som har svært ulike inngangar til Fosse sin forfattarskap. Dei vil dele sine favorittar og kome med tips til kvar ein kan byrje – og fortsetje! – med Jon Fosse sine mange bøker.

Tore Renberg er forfattar av ei rekke bøker for både barn og vaksne. I år kom romanen Lungeflyteprøven, som vart nominert til Bokhandlarprisen.

Kathrine Nedrejord er forfattar og dramatikar. For si siste bok, Forbryter og straff, vart ho nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2023.

Kjartan Fløgstad er ein av våre fremste samtidsforfattarar og har gitt ut nær femti bøker.

Samtalen blir leia av Karin Haugen, forfattar og journalist i Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var, tenker jeg, en eventyrlig og kald oppvekst. Eventyrlig, men bare hvis du ikke var der.

Barndom i Alexandria med havet som nærmeste nabo, og ungdomstid i Genève med skolekamerater fra hele Europa. Oppveksten til Niels Fredrik Dahls far høres eventyrlig ut, men med til historien hører også den altoppslukende ensomheten: Om faren, bare kalt «Dommeren», som styrte familien og huset i Alexandria med jernhånd, som sendte sønnen til et annet kontinent for å gå på skole, og bo med fremmede. Moren som sluttet å smile, og gikk endeløse timer opp og ned langs stranden.

I Fars rygg forsøker Niels Fredrik Dahl å sirkle inn farens historie, som han bare kjenner bruddstykker av. Hvordan skrive fram en historie som aldri ble skrevet ned, men som likevel har ligget under familiehistorien, som en usynlig tråd av ensomhet og uro? Kan ensomhet gå i arv?

Dahl dikter fram en ung gutt som er uendelig alene, som befinner seg på utsiden av alt: av familien, av vennskap, av krigen som bryter ut, av sine egne barns liv.

Niels Fredrik Dahl er en av våre fremste samtidsforfattere, og står bak en rekke kritikerroste og prisvinnende romaner, diktsamlinger, gjendiktninger og skuespill. Hans forrige roman, Mor om natten, var et nært og personlig portrett av moren etter hennes død, og fikk mange lesere. Denne gangen tar han utgangspunkt i det ukjente livet til faren.

På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter av blant annet memoarboka Meg eier ingen, Åsa Linderborg, til samtale om å sirkle inn et liv, om minner og tomrom, ensomhet og lengsel.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nordisk råds litteraturpris-nominerte Kathrine Nedrejord ga i fjor ut romanen Forbryter og straff, om et voldtektsoffers følelser i opptakten til rettssaken mot gjerningsmannen. Romanen er i stor grad basert på egne erfaringer, og er Nedrejords tiende utgivelse, den tredje som tematiserer overgrep. I et direkte, reflektert språk, i usmykket vrede skildrer Nedrejord voldens etterdønninger og går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff.

Også danske Niels Frank tematiserer vold mot kvinner i sin Nordisk Råds-nominerte bok Faen ta deg. En beretning om et kvinnedrap. I 2021 blir hans søster Elin skutt på kloss hold av sin eksmann, samme dag som boet skal fordeles. Den fryktelige hendelsen endrer ikke bare Niels Frank som menneske, men også som forfatter. Teksten beskrives som et «helvetesrom skrevet på stedet», men også som et «beskyttelsesrom». Med skriften skjermer Frank seg mot de brutale hendelsene. Han bestemmer seg for at han ikke skal drive litterær rovdrift på en tragedie, men fremstille virkelighetens råskap i all sin enkelhet.

Som Nedrejords roman kan Franks bok leses som et rasende partsinnlegg, et litterært anklageskrift mot et rettssystem som svikter og forvansker situasjonen for de etterlatte, og mot politiet, som ikke tar på alvor den kunnskapen som finnes om menn som begår vold mot kvinner og hva som kan gjøres for å stanse det i tide.

Frank og Nedrejord møtte forfatter og jurist Cathrine Grøndahl til samtale om forbrytere, ofre, straff, hevn og litteratur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det norske vi var et annet før og etter aids», skriver Ketil Slagstad i sin nye bok Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge.

Aids er et traume i det homofile miljøet som fortsatt sitter i: frykten, skammen, stigmatiseringen, dødsfallene. Men historien om aids handler også om synliggjøring av flere utsatte grupper, om store endringer i det norske helsevesenet, om utvikling av nye lover og medisinske metoder, om samarbeid mellom staten og aktivister, og om dannelsen av nye foreninger og fellesskap.

I Det ligger i blodet tar Slagstad for seg aidsens historie i Norge, fra midten av 1970-tallet til effektive medisiner kom på banen mot slutten av 1990-tallet. Samtidig beskriver han hvordan epidemien endret det norske helsevesenet, forholdet mellom individ og stat, og hvordan den medisinske vitenskapen så på seg selv.

Ketil Slagstad er lege og historiker, for tiden ansatt som postdoktor ved Charité universitetssykehus i Berlin. Han har lenge vært interessert i historien til hiv/aids i Norge, og Det ligger i blodet er resultatet av mange år med forskning, arkivarbeid og intervjuer.

Jorunn Saatvedt Prusik ble smittet med hiv tidlig på 1980-tallet, og er en av de som har levd lengst med diagnosen i Norge. Hun er også en av grunnleggerne av organisasjonen Pluss, en av forgjengerne til HivNorge. Prusik kommer for å fortelle om sin erfaring fra hiv/aids-miljøet og møtet med helsevesenet på 80- og 90-tallet.

Bjørn André Widvey er rådgiver ved Skeivt arkiv, hvor han blant annet har intervjuet flere tidsvitner om aids-epidemien. Nå møtes Slagstad, Prusik og Widvey til samtale om norsk aids-historie og utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 1995, og 16 år gamle Shy sniker seg ut av den landlige internatskolen for trøblete tenåringsgutter kalt «Siste sjanse». En lang historikk med småkriminalitet, utvisninger og frustrerte familiemedlemmer har ført ham hit, men nå er det snart over. I jakkelomma har han walkmanen, lastet med favorittsjangrene drum ‘n’ bass og jungle, og en marijuanasigarett. Sekken har han fylt med steiner, og i hodet renner det over av minner av alt han har gjort galt og ikke har fått til.

Shy (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er en formmessig ambisiøs og språklig lyrisk karakterstudie med utenforskap som sitt hovedobjekt. Gjennom hyppige tilbakeblikk og tankeinnskytelser fortelles historien om en vanskelig oppvekst og en ung mann på randen av selvutslettelse. Shy er en øm og vond fortelling om depresjon og det å ikke passer inn, fortalt med stor følsomhet og omsorg. Samtidig er romanen en energisk ode til nittitallets outsidere, musikken og kulturen som omfavnet dem, de som ingen andre ville ha.

Max Porter er en britisk forfatter og forlagsredaktør i forlaget Granta. Med sine eksperimentelle og nyskapende romaner, ikke minst debuten Sorg er den greia med fjær (til norsk ved Arne Ruste), har han markert seg som et av Storbritannias fremste forfattere og ervervet seg en stor tilhengerskare både blant kritikere og hos allmennheten. Også andre forfattere som Douglas Stuart, PJ Harvey og George Saunders har utpekt Porter som blant sin generasjons viktigste stemmer.

En annen som har fulgt Porter med nysgjerrighet, er forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Nå møter han Porter til samtale om Shy, maskulinitet og hvordan hente inn igjen de som faller utenfor.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.

Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første gang i 2009, og har siden fylt husets saler en rekke ganger.

Jessika Gedin er forlegger, skribent og programleder særlig kjent for SVTs litteraturprogram Babel. I Den Norske Opera & Ballett møtte hun Knausgård til samtale om hvordan kunst skapes, hva prisen for et kreativt liv er, og hvordan menneskeliv kan ødelegges.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som barn er man i sine foreldres vold, har den svenske forfatteren Sara Stridsberg sagt. For hovedpersonene i Vigdis Hjorths siste roman, Gjentakelsen, og Lars Ramslies roman Fjellet, geværet, vannet, er det definitivt virkeligheten. De skildrer begge hjerteskjærende vonde og brutale relasjoner mellom foreldre og barn, (en kjærlighet som tåler og tåler,) der foreldrene vokser seg store og altoppslukende i sine barns liv, også lenge etter at barna har blitt voksne. Begge kretser rundt tematikk vi kan gjenfinne tidligere i forfatterskapene deres, Ramslie i Biopsi og Hjorth i Arv og Miljø og Tredje person, entall.

Hvorfor er det noen minner som vender tilbake til oss, som vi aldri blir ferdige med? Hva kan litteraturen lære oss om minnets og hukommelsens kraft?

Lars Ramslie har vært en markant litterær stemme helt siden debuten Biopsi i 1997, som han høstet Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har gitt ut en rekke kritikerroste romaner, deriblant Fatso og Uglybugly. Fjellet, geværet, vannet er hans sjuende roman.

Vigdis Hjorth er en av våre fremste forfattere, og står hittil bak 38 titler, prisvinnende og kritikerroste romaner, barnebøker og essaysamlinger. Hun har blant annet blitt tildelt Gyldendalprisen, Brages Hederspris, og Aschehougprisen, og romanen Er mor død? ble i år langlistet til den prestisjefylte internasjonale Bookerprisen.

På Litteraturhuset møter Hjorth og Ramslie forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om hvordan barndommen og ungdommen former oss, om minner og traumer, om selvdestruktivitet og litterær tankekraft.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skjønner du hvorfor jeg har bestemt meg for å fortelle deg om familien vår? Hvis historiene våre overlever, dør vi ikke, selv ikke når kroppen ikke lenger er her på jorden.

Vietnam-krigen utgjorde et vannskille i den kalde krigen og i Vestens selvforståelse. Men hvordan ser historien ut fra et vietnamesisk perspektiv?

I Vietnam er krigen stadig et traume. Det er dette forfatter Nguyễn Phan Quế Mai gå inn på med romanen Fjellene synger (til norsk ved Lene Stokseth). Her følger vi vekselvis jenta Huong og bestemoren Diệu Lan.

Mens resten av familien er spredd for alle vinder, forsøker Huong og Diệu Lan å komme seg gjennom dagene ved hjelp av historier. Huong forsvinner inn i bøker som Pinocchio og Skatten på sjørøverøya, eller lytter til bestemoren som forteller sin livshistorie. Her tar Nguyễn oss med gjennom Vietnams historie gjennom det siste hundreåret, fra landet var kolonisert av Japan og kommunistregimets brutale reformer på 50-tallet og til de grufulle årene som er Vietnamkrigen. Er forsoning i det hele tatt mulig etter tiår med overgrep og familier som har blitt revet i stykker?

Nguyễn Phan Quế Mai har en rekke poesiutgivelser bak seg på vietnamesisk, og i Fjellene synger, som er hennes første roman på engelsk, kommer bakgrunnen fra poesien tydelig fram. Hun balanserer den mørke historien med et sanselig og lyrisk språk, og med romanens flerstemmighet utfordrer hun det svart-hvite bildet vi kjenner fra historiebøker og Hollywood-filmer. For romanen vant hun blant annet International Book Awards og PEN Oakland/ Josephine Miles Literary Award.

Da Nguyễn gjestet Litteraturhuset, møtte hun oversetter og kunstnerisk rådgiver ved Norsk litteraturfestival, Yukiko Duke, til samtale om minner, forsoning og Vietnams blodige historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»

Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?

Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?

Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, som i likhet med de fleste av bøkene hans er satt til Gudbrandsdalen. Sakprosaboka Hel ved fra 2011 ble en internasjonal suksess og settes i høst opp som teaterforestilling ved Det norske teateret, og romanen Svøm med dem som drukner fra 2014 ble tildelt Bokhandlerprisen. Mytting har nå skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med Hekne-triologien, som har blitt folkelesning både nasjonalt og internasjonalt. Litteraturen hans kjennetegnes av stor detaljkunnskap om sagn, lokalhistorie og håndverksmetoder, og hyppig bruk av dialekt og lokale begreper gir et på samme tid enkelt og poetisk språk.

Forfatterkollega Marie Aubert er en av Myttings mange entusiastiske lesere, og møtte ham på Litteraturhuset til samtale om episk historieskriving, lokalkunnskap og folketro.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en annen verden, i et annet liv, kunne Pinto bedtmorgenbønn, holdt šaharit, bedt om å få slippe sin avskyelige lidenskap. Men den eneste bønnen som falt ham inn, var at Herren måtte hjelpe ham med å holde på Osman til tidens slutt, at stemmen hans ble det siste han hørte før han gled inn i la gran eskuridad.

Rafael Pinto er en ung jødisk apoteker i Sarajevo, Bosnia, med store drømmer og en forkjærlighet til opium. En junidag i 1914 blir han vitne til attentatet på erkehertug Franz Ferdinand, og brått kastes Pinto inn i livet som soldat i første verdenskrig. I felten møter han Osman, en vakker muslimsk soldat som sjarmerer Pinto med sin modighet og talent for historiefortelling, og en grenseløs kjærlighet blomster mellom dem, som skal følge dem gjennom krigen og til verdens ytterpunkter.

Aleksandar Hemons Verden og alt den rommer (til norsk ved John Erik Bøe Lindgren) er en storslått historisk roman som kombinerer fortidens fakta med en rik og fabulerende prosa. Med handlingen satt til et multikulturelt Europa i stor sosial omveltning, bruker Hemon bevisst et lyrisk språk som blander uttrykk fra alle kanter og kulturer, som viser en bred historie og reflekterer en mangfoldig verden. Resultatet er en original, men også arketypisk fortelling om urokkelig kjærlighet og én manns kamp for å berge noe å leve for når verden slik han kjenner den er i ferd med å gå under.

Bosnisk-amerikanske Aleksandar Hemon er en av sin generasjons mest sentrale forfattere. Med romaner som blant annet Lazarus-prosjektet (til norsk ved Bente Lodgaard) og Nowhere Man (Knut Ofstad), i tillegg til sine mange noveller, har han skrevet seg inn i en moderne amerikansk kanon og fått lesere over hele verden. I år er han ute med Verden og alt den rommer, hans kanskje mest ambisiøse prosjekt så langt.

I samtale med Hemon er kritiker, redaktør og forfatter John Freeman. Han har fulgt Hemons forfatterskap i mange år, og de to møttes til samtale om kjærlighet i krig og litteraturens sprengkraft.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En massør som stiger i gradene og blir Himmlers fortrolige. En prinsesse i herreklær som spionerer for japansk hemmelig politi i Kina. En nederlandsk jøde som personlig utleverer sine egne til nazistene og gasskamrene.

Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad) er fortellingen om tre ytterst uvanlige liv, som alle tjenestegjorde for den andre siden under andre verdenskrig. Men boka er også fortellingen om deres ettermæler og hvordan historieskriving kan overlappe i historieforfalskning: Nederlenderen og spionen ble husket som martyrer, og massøren fikk Røde Kors hederstegn bare tre år etter krigens slutt.

Hvorfor ble disse menneskene unntatt ettertidens skyld og sosiale oppgjør? Hvor står de i dag, og hva forteller de oss om hvordan vi husker krigen?

Nederlandske Ian Buruma er forfatter, historiker og professor i menneskerettigheter og journalistikk. I over fire tiår har han skrevet populære og anerkjente bøker innen kultur og historie, med særlig vekt på Europa, Japan og Kina. Med bøker som År null og Vekten av skyld har han utforsket vestlig og østlig historieskriving og mytologisering av landssvikere. Kollaboratørene utvider forfatterskapet med et empatisk og velskrevet nærbilde av tre problematiske figurer fra andre verdenskrig.

Journalist og forfatter Marte Michelet satte spørsmål om skyld blant Norges krigshelter på agendaen med boka Hva visste hjemmefronten?, som ble gjenstand for stor debatt. Hun har lest Kollaboratørene med stor iver, og møtte Buruma til en samtale om urett, skyld og ettertidens historieskriving.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I romanen Den gamle hesten (til norsk ved Bente Klinge) tas vi med til det oppdiktede landet Jidada, som er befolket med all slags dyr; brekende sauer, en selvsikker grise-predikant, blodtørstige hunder som utgjør landets sikkerhetspoliti, og helt på toppen: Den gamle hesten, som har styrt landet med jernhov siden frigjøringskrigen. Han er «den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesittende ledere, faktisk i hele den vide verden».

Forfatter NoViolet Bulawayo har hentet tydelig inspirasjon både fra George Orwells Animal Farm og den afrikanske tradisjonen med dyrefabler i sin allegoriske fortelling om Zimbabwe-president Robert Mugabes fall.

I et boblende og lekent språk, der satiriske skråblikk, twitter-meldinger og sylskarpe observasjoner alle får plass, forteller Bulawayo historien om kuppet mot Robert Mugabe, slik det arter seg innad blant dyrene i Maktens Sirkel og for resten av folket. Gjennom geita Destiny, som har vendt tilbake etter mange år i eksil, får vi et utenfra-blikk på det som skjer, og i et mektig mor-datter-portrett blir vi med Destiny og moren på en reise tilbake til en del av landets blodige historie som lenge har vært tiet i hjel.

Resultatet er en mesterlig satirisk fortelling der Bulawayo evner å løfte fram universelle temaer som frihet og undertrykkelse, håp og rettferdighet, og vise hvordan fortellingen er like relevant utenfor Zimbabwes grenser, der stadig flere land beveger seg i en autoritær retning.

Forfatter NoViolet Bulawayo har klart kunststykket å bli nominert til den prestisjefylte Booker-prisen for begge sine romaner, både debuten Vi trenger nye navn (overs. Ina Vassbotn Steinman) i 2013 og Den gamle hesten i 2022. Hun har undervist i skriving ved Stanford University gjenom flere år, og hennes egen litteratur har vunnet en rekke priser og anerkjennelse fra kritikere.

På Litteraturhuset møtte Bulawayo poet og skribent Priya Bains til samtale om fabler og dyr, litterær lekenhet og Zimbabwes nyere historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.

En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og velstående, og så etter at landet kollapser og familien legger på flukt. I fragmentert stil og poetisk språk forteller romanen reisen over fjellet inn i nabolandet, deretter livet i flyktningleir, og til slutt starten på et nytt liv i et nytt land.

På hver sin måte gir romanene barnets blikk på store omveltninger og eksistensiell usikkerhet, og utforsker erindring, tilhørighet og forholdet mellom foreldre og barn. Både Carmona-Alvarez og Shafieian har språk og identitet som gjennomgangstema i forfatterskapene sine, og veksler mellom å skrive poesi, romaner og essays. I kveld møter de forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale om erindring og historie, tilhørighet og flukt, språk og identitet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thomas Korsgaard har gått sin seiersgang i den danske litterære offentligheten siden han debuterte bare 21 år gammel i 2017. Han står i spissen for en ny generasjon forfattere som skriver om fattigdom, omsorgssvikt og klasse, og livet i utkanten av det danske velferdssamfunnet.

Debutromanen Hvis det skulle komme et menneske ble etterfulgt av En dag vil vi le av det (begge til norsk ved Hilde Rød-Larsen), og Man skulle nok have været der. For sistnevnte vant Korsgaard den prestisjefulle prisen De Gyldne Laurbær, som yngste forfatter i prisens historie. Trilogien skildrer gutten Tue og hans oppvekst med en voldelig far og en psykisk syk mor på en gård utenfor den lille byen Skive, og veien hans vekk fra denne hverdagen. Historien tar utgangspunkt i Korsgaards eget liv, og beskriver en enorm sosial, kulturell og økonomisk omveltning: en klassereise – fra den fattige og ulykkelige oppveksten, til starten på et nytt liv som forfatter i København – og en sosial og eksistensiell reise i jakten på å finne seg selv.

Korsgaard har et litterært slektskap med forfattere som Édouard Louis, Tove Ditlevsen og forfatterkollega Vigdis Hjorth, som også har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og erfaring i flere romaner. Nå møtes Korsgaard og Hjorth til samtale om vanskelige familieforhold, fattigdom, klasse og å skrive utfra seg selv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.

Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.

«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.

Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.

Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.

Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.

Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».

Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.

Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, vestlige narrativet til et øst-afrikansk utgangspunkt, og tar oss med inn i den store historien sett gjennom vanlige menneskers blikk.

«Gurnahs bøker er glimrende, engasjerende og fascinerende. Han er en mester i å skrive om de menneskene som trykkes ned av urett og undertrykkelse.»

Det har forfatter Leila Aboulela uttalt om Gurnahs forfatterskap, som hun har et nært forhold til. Aboulela er født og oppvokst i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og skuespill, senest romanen River Spirit i 2023. Nå møter hun Abdulrazak Gurnah til samtale om hans forfatterskap, om å skrive Øst-Afrikas historie, om migrasjon og kolonihistorie, og om de unike menneskeportrettene og relasjonene han skriver fram.

Arrangementet ble støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har kunstnere noe sosialt ansvar? Eller bør kunsten være «ren» og løsrevet fra etiske eller politiske spørsmål? Hva er de ulike motstridende synene på disse tingene, og hva er egentlig kunstens rolle? Dette er spørsmål den amerikanske forfatterlegenden Joyce Carol Oates har befattet seg med gjennom et langt liv, både som forfatter og som professor i skrivekunst ved blant annet Princeton University og UC Berkeley.

Oates har gitt ut mer enn hundre bøker, og står bak uforglemmelige titler som Blond, De der, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene., Svart vann, Graverens datter, og Vi var familien Mulvany. Hun har vært blant favorittene til Nobelprisen i litteratur de siste tjuefem årene, og vært en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid. I dette foredraget snakker hun om kunstens rolle og inspirasjon i lys av nålevende forfattere og poeter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det er den attende november. Hver kveld når jeg legger meg til å sove på gjestesenga i rommet, er det den attende november, og hver morgen når jeg våkner, er det den attende november.»

I Solvej Balles romansyklus Om utregning av romfang, oversatt av Trude Marstein, har tiden stoppet opp. Mens Tara Selters tid går som vanlig, opplever de rundt henne den samme dagen som om det var for første gang, igjen og igjen. Med ett foregår Taras liv på et helt annet plan, noe som også endrer tilknytningen hennes til andre mennesker. Hvordan kan man leve sammen uten helt grunnleggende fellesnevnere som tid og sted?

Solvej Balle debuterte med romanen Lyrefugl i 1986, og skrev seg raskt inn dansk samtidslitteratur med Ifølge loven: fire beretninger om mennesket fra 1993. Etter mange år med få utgivelser er Balle nå tilbake med et nytt storverk med Om utregning av romfang, som skal bli 7 romaner totalt. Romansyklusen om Tara Selter beskrives som et moderne mesterverk i dansk litteratur, og for de første tre bøkene i serien ble Balle tildelt Nordisk råds litteraturpris 2022.

Balle møter forfatterkollega Erlend Loe til samtale om Om utregning av romfang I og II, om tid, eksistens og å leve sammen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Masande Ntshanga er forfatter og poet, redaktør for New Contrast Magazine og underviser i kreativ skriving. Debutromanen hans The Reactive vant Betty Trask Award, og hans neste roman, Triangulum, ble nominert til Nommo Prize for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner. Hans seneste utgivelse er chapboka Native Life in the Third Millennium, utgitt i 2020.

Dette er Masandes leseliste:

Imraan Coovadia, Tales of the Metric System

                          A Spy in Time

K. Sello Duiker, The Quiet Violence of Dreams

Njabulo Ndebele, Fools and Other Stories

I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  

Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn.

Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. 

Musikk av Ibou Cissokho 

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Maaza Mengiste er forfatter og fotograf, og underviser i kreativ skriving ved Wesleyan University. Debutromanen hennes fra 2010, Beneath the Lion's Gaze, skildrer den blodige revolusjonen i Etiopia på 1970-tallet, og ble kåret til en av de beste afrikanske samtidsromanene av avisa the Guardian. Hennes seneste roman, The Shadow King, tar for seg 1930-tallets italo-etiopitske krig, og ble kortlistet til den prestisjefylte Booker-prisen i 2020.

Dette er Maaza Mengistes leseliste:

• Ama Ata Aidoo, Our Sister Killjoy
• Maya Binyam, Hangman
• Mihret Sibhat, The History of a Difficult Child
• Tsitsi Dangarembga, Nervous Conditions (Nervøse tilstander, overs. Merete Alfsen, 2023)

I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  

Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn

Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. 

Musikk av Ibou Cissokho 

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«For meg har science fiction som sjanger alltid vært koblet til kritikk av maktstrukturer,» har forfatter Masande Ntshanga uttalt. Som ung leste han mye science fiction, og hans seneste roman, Triangulum, henter flere elementer fra sci-fi-sjangeren.

Science fiction, spekulativ fiksjon og afrofuturisme er litterære sjangre som er på frammarsj i mange land, inkludert her i Norge og i Ntshangas hjemland, Sør-Afrika.

Hva er det som gjør science fiction til en foretrukket form for å utforske mulige framtidsscenarier eller plukke fra hverandre dagens maktstrukturer?

I dette personlige foredraget vil Ntshanga snakke om hva science fiction-bøker har betydd for ham som leser og forfatter, og om sjangerens betydning for forfattere som vil forestille seg en annen verden.

Masande Ntshanga er en sør-afrikansk forfatter, poet og redaktør for tidsskriftet New Contrast Magazine. For debutromanen The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens andreboka Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 2043, og en astronom ved det sør-afrikanske romsenteret får tilsendt en pakke full av dokumenter, med en advarsel om at verden vil gå under om ti år.

Dokumentene er dagboksnotater og lydfiler som skildrer oppveksten til en jente, først på 1990-tallet, mens hun lever ut ungdomstiden, utforsker egen seksualitet og forsøker å spore opp moren, som forsvant sporløst da hun var liten, og deretter når jenta har blitt voksen.

Gjennom jentas historie ser vi hvordan Sør-Afrikas mørke fortid er med på å forme nåtiden, og hvordan den speiles i en dyster framtid, der miljøproblemene florerer og fattigdomsproblemer skal løses med å etablere arbeidsleire omkring i landet.

I romanen Triangulum fletter Masande Ntshanga sammen ulike sjangre i en fortelling som på overbevisende vis illustrerer at Sør-Afrikas dystopiske fortid ikke er et tilbakelagt kapittel.

Ntshanga er forfatter av to romaner. For debuten The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner.

På Litteraturhuset møter Ntshanga forlegger og oversetter Julia Wiedlocha til en samtale om oppvekst og teknologi, framtidsdystopier og kolonialismens mørke skygge.

Arrangementet er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er translitteratur? Er det bare litteratur av forfattere som identifiserer seg som trans, eller kan det tenkes som en linse å lese gjennom, eller en egen type oppmerksomhet? Og hvis det er det siste: Hvilken tradisjon kan vi plassere translitteratur innenfor?

I dette foredraget vil den amerikanske forfatteren Torrey Peters argumentere for at røttene til moderne translitteratur kan finnes hos tidligere verk som utforsker performativ maskulinitet, men som jevnt over har blitt lest som verk uten nevneverdig utforskning av kjønn og kjønnsidentitet. Foredraget vil hovedsakelig fokusere på Ernest Hemingway, men med små krumspring til Per Petterson, Thomas Mann, Karl Ove Knausgård, Evelyn Waugh og farmakologien bak kroppsbyggeres steroidregimer.

Torrey Peters braste inn på den internasjonale litteraturscenen med debutromanen Detransition, Baby (til norsk ved Kirsti Vogt), en varm og intelligent utforskning av kjønn, foreldreskap og livet som trans. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torrey Peters har gjort brakdebut med boka Detransition Baby, som er den første romanen av en transkvinne som når bredt ut på de internasjonale bestselgerlistene. Peters viser oss kompleksitetene i livet som trans, og sammenligner det å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling, med cis-kvinner som gjennomgår en skilsmisse: Alt du trodde om hvordan fremtiden din skulle være må forkastes, og du må skape en helt ny identitet der samfunnet ikke har noen ferdige maler.

Romanen handler om transkvinnen Reese som alltid har ønsket seg barn, hennes transkjønnede ekskjæreste Ames og hans gravide kjæreste. Kan de få til å være foreldre sammen, og hvordan skal i så fall det se ut? Hvem skal være rollemodellene? Hvordan skape et liv som transkvinne når så mange dører fortsatt er lukket?

Detransition, Baby er nå ute på norsk i Kirsti Vogts oversettelse, og gir unik innsikt i hverdag og dilemmaer transpersoner står ovenfor. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for komplekse transkarakterer og for å tegne et sannferdig bilde av transmiljøet i New York.

Carline Tromp er forfatter, litteraturkritiker og redaksjonssekretær i Klassekampen, og møter Peters til samtale om kjønn, seksualitet, familie og å begynne på nytt.

Samtalen introduseres av Christine Marie Jentoft, samfunnsdebattant og rådgiver for kjønnsmangfold i FRI, som har vært en viktig stemme i den norske transdebatten i over 10 år. Hun ble tildelt PKIs Ærespris for sin innsats for likeverd for LHBT-personer i 2022, og til Årets Skeive Forbilde på Regnbuegalla i 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hver gang vi sier det ikke kan bli verre, så blir det det,» sier forfatter Tsitsi Dangarembga om situasjonen i hjemlandet Zimbabwe.

Vilkårlig arrest og fengsling av opposisjonspolitikere, aktivister og journalister har fått FNs spesialutsending til å reagere. I fjor ble Dangarembga selv dømt etter å ha deltatt i en fredelig protest med en annen aktivist i 2020. Mens store deler av middelklassen og kultureliten har forlatt Zimbabwe, har Dangarembga blitt værende og kjempet for forbedring. Nå vurderer hun for første gang å flytte.

Verden over blir det stadig vanskeligere å protestere mot myndigheter og store selskaper. Miljøaktivister er særlig utsatt: I 2021 ble 200 miljøaktivister myrdet, ifølge menneskerettsorganisasjonen Global Witness.

I 2016 mistet sørafrikanske Nonhle Mbuthuma en nær venn og kollega. Siden har hun også levd med jevnlige dødstrusler i arbeidet for å bevare naturen og lokalsamfunnet sitt på Sør-Afrikas østkyst.

Mbuthuma og Dangarembga møtes til en samtale om situasjonen for menneskerettigheter og sivilsamfunn i Zimbabwe og Sør-Afrika. Hvordan kjempe videre for folkelig engasjement og endring under så farlige forhold?

Til å lede samtalen kommer Bergdís Jóelsdóttir. Hun har jobbet med menneskerettigheter i det Sørlige Afrika i en årrekke, og er i dag leder for politikk og samfunnsavdelingen i Amnesty Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ikke før var premieren på storfilmen om Alta-saken, Ellos Eatnu/La elva leve, unnagjort, så var hovedrolleinnehaver og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen tilbake i lenker, denne gangen utenfor Olje- og energidepartementet i protest mot at staten etter 500 dager ikke har fulgt opp Høyesteretts dom om at vindmølleparken på Fosen bryter samiske menneskerettigheter.

Også sør-afrikanske Nonhle Mbuthuma har kjempet for sitt folks naturområder og rettigheter. Sammen med lokalsamfunnet sitt, urfolksgruppen i Pondoland, tok hun det australske gruveselskapet Transworld Energy and Minerals til retten – og vant.

Både Hætta Isaksen og Mbuthuma kjemper en dobbel kamp, for å bevare naturen og for å bevare urfolks rett til sin kultur og sine tradisjoner.

Mange urfolksaktivister ser miljøkampen som en integrert del av kampen mot ekstraktivisme – utvinning av naturressurser for eksport og salg – og kolonialisme.

For Mbuthuma er kampen en naturlig fortsettelse av tidligere generasjoners kamp for det samme landet – mot kolonimakten og apartheidstaten.

Mbuthuma er grunnlegger av organisasjonen Amadiba Crisis Committee, som kjemper for å bevare naturen og lokalsamfunnet i Pondoland ved østkysten i Sør-Afrika. Ella Marie Hætta Isaksen er aktivist, musiker i bandet Isák og skuespiller. I vår ble hun tildelt Fritt Ords Honnør for sin innsats for minoritetsvern og samiske rettigheter.

Når de to møtes til samtale om miljøkamp og kamp for urfolksrettigheter, ledes samtalen av Silje Ask Lundberg. Hun er tidligere leder for Naturvernforbundet og rådgiver i organisasjonen Oil Change International.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Zimbabwiske Tsitsi Dangarembga har gjennom mer enn 30 år markert seg som en betydningsfull forfatter. I fjor ble hun innlemmet i det prestisjefylte Royal Society of Literature, og hun ble nylig tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.

Med trilogien om Tambu har hun skildret en brytningstid i hjemlandet, fra livet under Rhodesias koloniregime til frihetskamp og den desillusjonerte hverdagen etter uavhengigheten. Debutboka Nervous Conditions (nylig oversatt til norsk som Nervøse tilstander av Merete Alfsen) var ikke bare den første romanen utgitt på engelsk av en svart kvinne i Zimbabwe, den har blitt en moderne klassiker, og i 2018 var den med på BBCs kåring av «100 historier som formet verden». Samme år ble tredje bok i serien nominert til den prestisjetunge Booker-prisen.

Men det var ikke gitt at Dangarembga skulle få en slik posisjon, og det var nære på at hun ikke fikk gitt ut sin første bok i det hele tatt. I essay-boka Svart og kvinne (til norsk ved Gøril Eldøen) vever Dangarembga sammen det personlige og det politiske når hun forteller om hvordan hun konstant har arbeidet i motbakke for å kunne høres, som svart og som kvinne.

På Litteraturhuset møter Dangarembga etiopiske Maaza Mengiste til samtale. Mengiste står bak flere kritikerroste romaner om Etiopias historie, og har løftet fram Dangarembga som en av sine store litterære inspirasjonskilder.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ung jente fra en fattig familie som må kjempe for å ta den utdanningen hun ønsker, som først og fremst er forbeholdt sønnene i familien. En vakker og verdensvant venninne som får henne ut av skallet. En regions historie som skildres gjennom en ungjentes oppvekst.

Det kunne vært beskrivelsen av Elena Ferrantes Napoli-kvartett, men dette er utgangspunktet for zimbabwiske Tsitsi Dangarembgas trilogi, som ble påbegynt flere tiår tidligere. Her følger vi ungjenta Tambudzai fra oppveksten i det koloniserte Rhodesia, gjennom frigjøringskrigen og til hun forsøker å skape seg et liv i et selvstendig, men desillusjonert, Zimbabwe. Nå utgis første bok i serien på norsk, i Merete Alfsens oversettelse.

Hvordan leses Dangarembgas bøker i dag? Og hvorfor er mange av de mest sentrale forfatterne fra det afrikanske kontinentet fremdeles ukjente for så mange europeiske lesere?

Dangarembga har vært en betydningsfull forfatterstemme gjennom mer enn 30 år, helt fra hun med debutboka Nervous Conditions ble den første svarte kvinnen i Zimbabwe til å utgi en roman på engelsk. I 2021 ble hun den åttende forfatteren som leverte sitt bidrag til kunstprosjektet Framtidsbiblioteket, og i vår ble hun tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.

Bøkene hennes er blitt moderne klassikere, og en rekke andre forfattere har blitt inspirert av hennes nyanserte barne- og ungdomsportrett, av hvordan hun skriver om jenter og kvinners kamp for like rettigheter og hvordan hun forteller Zimbabwes nyere historie i romans form.

En av dem som har latt seg inspirere av Dangarembga, er den etiopiske forfatteren Maaza Mengiste. Hun har selv benyttet romanformen for å skrive fram et lands historie med bøkene Beneath the Lion’s Gaze og The Shadow King.

Marjam Idriss er forfatter av romanen Jannikeevangeliet, litteraturkritiker og oversetter av navn som Audre Lorde og Amanda Gorman. I vår har hun dykket ned i Dangarembgas forfatterskap.

Tonje Vold er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Hun skrev hovedoppgave om Tsitsi Dangarembga, og har siden jobbet med temaer som postkolonial litteratur og litteratur fra det sørlige Afrika.

Samtalen ledes av forfatter og tidligere programsjef ved Litteraturhuset, Andreas Liebe Delsett.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal historiene om holocaust holdes i live? Hvilke historier er blitt fortalt, og hvilke har vi igjen å fortelle? Og hva kan bøker om holocaust lære oss om antisemittisme også i vår egen tid?

Svenske Joanna Rubin Drangers grafiske dokumentarroman Husk oss til livet er blitt kalt «et et tegnet storverk om jødenes historie», «et mesterverk» og at hver side «føles som et slag mot facismen». Anmeldere sammenligner boka med mesterverk som Art Spiegelmans Maus. Fortellingen dokumenterer Drangers søken etter sannheten om hva som hendte med slektningene hennes som “forsvant” under andre verdenskrig – de som familien sjelden snakket om og visste lite til. Resultatet er en tegnet saga om ett knippe mennesker blant millioner, deres skjebner, Sverige og Norges medvirkning og ettertidens stillhet, hele tiden fortalt med tvilen og sorgen som følger med avdekkingen av personlige og nasjonale traumer. Dranger ble i år nominert til Nordisk råds litteraturpris for Husk oss til livet, som ble utgitt parallelt i Norge, oversatt av Aleksander Melli.

Her hjemme har mange satt ord på norske jøders erfaringer og antisemittisme. En av dem er forfatter Ingeborg Solbrekken. Med boken om Salomon-familiens bosettelse i Vang, Jøden og jorden, har hun gitt et detaljert eksempel på hvordan norsk antisemittisme gjorde seg gjeldende også utenfor og uavhengig av okkupasjonstiden. Jøden og jorden har bidratt til å løfte viktige diskusjoner om norsk antisemittisme før, under og etter krigen.

Arrangementet ledes av forfatter og redaktør Mattis Øybø. Han har lenge skrevet om etiske problemstillinger knyttet til holocaustlitteratur, og har selv bidratt til skjønnlitteraturen med romanen Den siste overlevende er død i 2021.

En teknisk feil forstyrret deler av lyden mot slutten av episoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert er klare for ny sesong! I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes de for å snakke om bøker og temaer i litteraturen. Tidligere har de blant annet snakket om utroskap, Gud, klasse, musikk og vennskap. I denne sesongen skal de snakke om dagbøker, om 90-tallet, om dystopier – og mye mer.

Første episode kommer 19. mai! Du finner episoden og de tidligere sesongene i din podkastspiller, i iTunes, Soundcloud, Spotify eller på våre nettsider.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

en sort klippe

rakt i havet

sølvstråle

og ellers hvitt

alt hvitt

Ábiid eadni / Havets mor (1994)

Synnøve Persen har vært en markant kunstnerisk stemme i over 40 år. Hun har utgitt 5 diktsamlinger på nordsamisk, hvorav to har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I poesien hennes møter man et univers som er både grunnleggende jordisk og dypt spirituelt. Det nordnorske landskapet står sentralt, både konkret og i metaforisk betydning, der det blir utgangspunkt for skildringer av kjærlighet, sorg og tap og en eksistensiell søken etter mening. Dyreperspektiver, samisk mytologi og kritikk av naturforvaltningen forenes i en urkraft forankret i naturen.

Persen er også en anerkjent billedkunstner, og var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Gjennom flere tiår har hun hatt en sentral posisjon i samisk kulturliv, og hun var en pådriverne for etableringen av Samisk kunstnersenter. Persen står også bak det første utkastet til det samiske flagget.

Persen har mottatt en lang rekke priser for sitt arbeid, blant annet Kulturrådets ærespris, og ble i 2018 slått til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sitt virke som forfatter og billedkunstner, og for fremragende samfunnsnyttig innsats for norsk og samisk kultur og samisk samfunnsutvikling.

Også i poesien til Kristin Berget står naturen sentralt. Nå møtes de to til en samtale om poetikk og politikk, skriving og tilhørighet.

Før samtalen gir forfatter Laila Stien en introduksjon til Persens virke som samisk forfatter og kulturarbeider. Stien har i mange år vært opptatt av samisk litteratur, har redigert antologier med moderne samisk litteratur, og oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk, blant annet Rauni Magga Lukkari, Nils-Aslak Valkeapää og Synnøve Persens første diktsamling Blå fugler flyr.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Vil du ha menn springande fritt rundt i gatene? Synest du ikkje historia har gitt nok eksempel på kor farlege dei er for oss menneske?»

Nokre hundre år inn i framtida, er Danmark blitt eit matriarkat der menn er fjerna frå samfunnet. Unntaket er dei elleve prosentane som trengs for å reprodusere menneska utan innavl, som er lukka inne på eit senter så dei kan tene for sex og avl.

I romanen 11% (omsett av Ingvild Holvik) teiknar Maren Uthaug eit dystopisk samfunnsportrett med skarp satire, gotisk råskap og blodig alvor. Satt i eit postapokalyptisk København som minner om både Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood og Egalias døtre av Gerd Brantenberg, utforskar ho idear om kjønn, seksualitet og makt ved hjelp av heksar, prestinner, mannedamer og gutebarn som må leve i skjul.

Maren Uthaug er ein samisk-dansk forfattar og teikneserieskapar som har etablert seg som ei viktig satirisk og litterært nyskapande stemme i Danmark. Ho teiknar dagleg i avisa Politiken og er kjend for skarp humor og djupe psykologiske portrett, og har gitt ut ei rekke teikneseriebøker og prisvinnande romanar. 11% er den fjerde romanen hennar, og blei tildelt den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær 2022.

26. april 2023 kom ho til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønns- og medieforskar Wencke Mühleisen om å bruke litteraturen til å utforske og utfordre patriarkalske strukturar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva mister man når et språk forsvinner?

Etter nærmere to hundre år med fornorskningspolitikk, hvor de samiske og kvenske/norskfinske kulturene ble kraftig undertrykket av den norske staten, har det kvenske språket nesten forsvunnet. Først i 2005 ble det offisielt anerkjent som et minoritetsspråk, og det er fortsatt et av Europas mest truede språk.

Forfatterne M. Seppola Simonsen og Kjersti Feldt Anfinnsen kommer begge fra kvensk/norskfinsk slekt, men har først i relativt voksen alder kommet i kontakt med språket og kulturen. Likevel har de begge utforsket denne tilhørigheten – eller kanskje mangelen på tilhørighet – i skrift. Hvordan skriver man i dialog med en kultur som sitter i kroppen, men som man ikke har ordene for?

M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Kjersti Feldt Anfinnsen er kjent for de kritikerroste romanene Det var grønt, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, og ble i 2022 nominert til EUs litteraturpris. Hun har også skrevet flere dikt og personlige tekster rundt egen kvensk identitet og tilhørighet, og ble kåret til åres kven i 2023.

Nå møtes de to til samtale med forfatter og historiker Aina Basso om kvensk/norskfinsk identitet og språkløshet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Nå drar jeg fra det som sies, nå skal nye ting sies, nye steder, nye ord, nye fortellinger.»

Brita Caisa Seipajærvi er en utypisk kvinne for Finland i 1859. Hun har to sønner med ulike fedre, hun har stått i kirketukt for omgang med en gift mann, og hun har helbredende evner. Når hun og sønnene på 11 og 3 år setter ut på den lange reisen fra Sodankylä til Varangerfjorden, er det ikke bare fisken og arbeidet som kaller, men også muligheten til å starte på nytt.

I romanen Kniven i ilden har Ingeborg Arvola tatt utgangspunkt i sin tipp-tipp-tipp-oldemor og hennes vei mot et nytt liv. Her skildres det harde arbeidet for å overleve i nord, konfliktene og samarbeidet mellom ulike folkegrupper, og enkeltmenneskets plass i fellesskapet. Og midt opp i alt: en intens kjærlighetshistorie.

Ingeborg Arvola debuterte med romanen Korellhuset i 1999, og har siden utgitt over 20 romaner, novellesamlinger og barnebøker. Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet, og er tildelt Brageprisen 2022, og nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris.

På Litteraturhuset møter Arvola forfatterkollega Tove Nilsen til samtale om å skrive ut fra egen slekt, kvensk historie, og kjærlighet utenfor rammene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det vi lærer om Afrika på skolen i Norge og Sverige, blir gjerne sett gjennom de europeiske «oppdagernes» øyne. De færreste av oss kjenner for eksempel til det store middelalder-riket som fantes i Zimbabwe, helleristningene i Namibia eller kongedømmene Benin.

Det påvirker sannsynligvis vårt bilde på kontinentet, når vi tror at alt av «sivilisasjon» derfra skyldes kolonitiden, mente den svenske journalisten Amat Levin. Han savnet kunnskap om den rike historien til det afrikanske kontinentet, derfor begynte han å lese av egen interesse, og opprettet Instagram-kontoen @svarthistoria for å dele det han fant.

Det viste seg snart at Levin langt fra var den eneste som ville utvide sin historiekunnskap, og prosjektet vokste til å også inkludere en podkast, og en bok, Svart historia, som ble nominert til den gjeve Augustprisen.

For Levin er prosjektet både et personlig opplysningsprosjekt og en konkret måte å bekjempe stereotypiske oppfatninger om et mangslungent kontinent og menneskene som har tilknytning til det.

Amat Levin møtte Michelle A. Tisdel til samtale på Litteraturhuset 18. februar 2023. Tisdel er sosialantropolog, forsker forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket med ansvar for feltene migrasjon og mangfold. Hun er grunnlegger av prosjektet Lift Every Voice (LEV), som dokumenterer antirasisme og borgerrettigheter i Norge. Nå møter hun Levin til en samtale om hvordan han forsøker å tette hullene i historien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Søren Ulrik Thomsen er en av dansk poesis ubestridte nestorer. Siden brakdebuten City slang i 1981 har han tematisert storbyen, det moderne mennesket, og kunstens rolle i en post-ideologisk tid. Han har vunnet en lang rekke utmerkelser og vært medlem av Det Danske Akademi siden 1995, og hylles av norske forfattere som Jon Fosse, Vigdis Hjorth og Niels Fredrik Dahl.

I essayet Store Kongensgade 23, nå ute i Hilde Rød-Larsens oversettelse, trekker Thomsen opp linjene i forfatterskapet og i livet. 16 år gammel flyttet han fra halvøya Stevns på Skjelland til Store Kongensgade i København, et skifte som ble grunnleggende for skrivingen hans. Den litterære memoaren utforsker oppveksten med en psykisk syk mor og et sviktende behandlingstilbud, lysten til å skrive og hvor den kommer fra, og frykten for sykdom og alderdom. Og selvfølgelig: kjærligheten til storbyen og året i Store Kongensgate som forandret alt.

En av Thomsens mange norske tilhengere er poeten Kjersti Bjørkmo, som stadig vender tilbake til diktene hans til inspirasjon. Nå møtes de til samtale om poesi og poetikk, psykiatri og et liv i skrift.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jamaica Kincaid er en av vår tids største forfattere av feministisk og postkolonial litteratur. I en håndfull romaner og en novellesamling har hun tematisert blant annet strukturell rasisme, utenforskap og mor-datter forhold med nøktern affekt og skyhøyt refleksjonsnivå. Hun har vokst frem som en favoritt blant både lesere og kritikere, og nevnes stadig oftere som kandidat til nobelprisen i litteratur.

I Lucy (til norsk ved Åshild Lappegård Lahn) reiser en ung kvinne fra en karibisk øy til en amerikansk storby for å arbeide som au pair hos en velstående familie. Hennes nye hjem byr på kultursjokk i form av klima og byliv, men også i tydelige klasseforskjeller og rasisme. Fastlåst i hierarki og samfunnets kjønnsroller, kjenner Lucy på isolasjon og ensomhet, og må finne ut hvordan hun likevel kan vokse som person og leve et meningsfullt liv.

I samtale med Kincaid er journalist og bokhandler Ida Pallin Bostadløkken. Hun har slukt Kincaids forfatterskap med glede og iver, og møter henne til samtale om Lucy, identitet og tilhørighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Han smilte. Fornøyd, men overraska. Som om han ikke hadde skjønt at hans historier også er mine.»

Når kommunen tvinger ham til å flytte utenfor Groruddalen, ønsker faren heller å reise tilbake til Pakistan, landet han emigrerte fra på 1970-tallet. Sønnen hjelper ham pakke ned det lille han eier, og forsøker i tiden de har igjen sammen å forstå faren sin og valget han har tatt.

I De kaller meg ulven viser forfatter Zeshan Shakar klassereisens skyggesider. Romanen gir et portrett av en far og en generasjon innvandrere som ikke lenger kjenner igjen det Norge de jobbet hardt for å tilvenne seg. Barna deres er blitt til voksne av en annen og fremmed art, og avstanden mellom generasjonene virker umulig å lukke. De kaller meg ulven er en roman om arven man etterlater sine barn, og om det man forlater når man reiser hjem.

Zeshan Shakar har med bare tre romaner rukket å bli en av Norges mest populære og betydningsfulle forfattere. Med sitt sosiologiske blikk har han skildret sider ved Norge som tidligere har uteblitt fra norsk litteratur og gitt oss universelle fortellinger om vennskap, kjærlighet, identitet og tilhørighet.

I samtale med Shakar kommer journalist og forfatter Mustafa Can. Han har selv fortalt sine foreldres historie i boka Tett inntil dagene (til norsk ved Johann Grip), og har lenge skrevet om klasseproblematikk, sist i Klassekampen med essayet «Klassereisa har en pris».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan holde på sin egen menneskelighet når verden bryter sammen?

Familien Trofymchuk bor i en liten by i Donbass, regionen øst i Ukraina som siden Russlands invasjon i 2014 er hardt rammet av stadige bombinger og infrastrukturens sammenbrudd. De vil lage en film om den nye hverdagen deres, og ved middagsbordet diskuteres hvordan best gå frem for å kapre ødeleggelsene, usikkerheten og fortvilelsen krigen har medført. Men like stort er spørsmålet om hvordan vise gledene, viljestyrken og fellesskapet, i nabolaget og familien, selv i verst tenkelige omstendigheter. Hva er kunstens rolle i en hverdag fylt med grusomhet og absurditet?

I dokumentaren The Earth is Blue as an Orange fra 2020 følger filmskaper Iryna Tsilyk familien Trofymchuk gjennom ett år i krigens frontlinje, for å dokumentere én families ønske om å fortelle sin bys historie. Slik lager hun samtidig et portrett av de mange tusen familiene i Ukraina som forsøker å holde på lysglimtene i en ellers mørk hverdag.

Ukrainske Irina Tsilyk er en kritikerrost filmskaper, forfatter og oversetter. I over 15 år har hun skrevet og produsert filmer blant annet om krigers effekt på sivile, da særlig kvinner og familier. Filmen The Earth is Blue as an Orange har vunnet en rekke priser for hennes regi og komposisjon, som evner å komme helt innpå livet til en sjeldent slitesterk familie.

Til å samtale med Tsilyk, kommer forfatter Åsne Seierstad. Hun har skrevet en rekke toneangivende dokumentarbøker som viser ringvirkningene av krig og konflikt, gjennom å komme tett på enkeltmenneskene som rammes, sist i den kritikerroste Afghanerne. Hun møter Tsilyk til samtale om familie, Ukraina og kunstens rolle i krig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Lea Ypi var liten, så hun på Stalin og Albanias leder Enver Hoxha som trygge farsfigurer, hun likte at lærerinnen Nora hadde enkle svar på alt, og det hun ønsket seg mest av alt var å bli pioner. Men når det kommunistiske regimet faller i 1991, forstår unge Lea at ingenting er som hun har trodd. Har hele livet hennes vært en løgn?

I boka Fri. En oppvekst ved historiens ende (til norsk ved Inger Sverreson Holmes) skildrer Ypi en oppvekst utenom det vanlige: Før hun ble myndig hadde hun opplevd et kommunistisk regime og dets fall, nyliberalismen som overtok og en grufull borgerkrig. Med sanselighet, detaljrikdom og en stor dose humor gir Ypi leseren et unikt innblikk i Albanias nyere historie og brytninger mellom ideologier og politiske og økonomiske interesser.

Lea Ypi er oppvokst i Albania, men er i dag professor i politisk teori ved London School of Economics, der hun blant annet underviser om marxisme. Memoarboka Fri ble tildelt Ondaatje-prisen og kåret til en av årets beste bøker, blant annet i The New Yorker og Financial Times.

På Litteraturhuset møter Ypi Marianne Marthinsen til samtale. Marthinsen er forfatter av både skjønnlitteratur og sakprosa. Hun har lang fartstid fra AUF og Arbeiderpartiet, og satt på Stortinget for Arbeiderpartiet fra 2005 til 2021. Hun jobber i dag i Finans Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den verden vi lever i er i all hovedsak designet og bygd for «idealmannen»: Størrelsen på mobiltelefoner, setebelter i biler, utviklingen av medisiner – eksemplene er utallige. Og det aller meste av dette tar vi for gitt, så vant er både kvinner og menn til at mannen er normen, den universelle.

Hvis noe skal endres i vår verden som systematisk overser kvinner, så må vi først bli klar over at det skjer, mener forfatter Caroline Criado Perez. I boka Usynlige kvinner gir hun oss tallenes tale: Data og statistikk fra alle samfunnsområder og en rekke land viser det samme bildet. «Når vi ser det, så ser vi det. Men noen må vise det frem,» skriver Linn Stalsberg i et essay om nettopp usynlige kvinner hos Agenda magasin. Og Criado Perez viser det fram. Hvor går vi herfra? Hvilke endringer kan vi se for oss i design og politikk dersom verden også begynner å ta kvinners erfaringer med i beregningen?

Criado Perez er en kritikerrost forfatter, journalist og aktivist bosatt i Storbritannia, der hun blant annet har tatt til orde for å avbilde kvinner på britiske pengesedler og reise statuer av suffragetter.

Linn Stalsberg er journalist og forfatter, blant annet av bøkene Det er nok nå og Etter pandemien.

Denne kvelden vil Criado Perez gi en innføring i prosjektet for å avdekke den mannlige normen som styrer samfunnet, før hun møter Stalsberg til samtale.

Arrangementet var på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ungjenta Hirut får tjeneste hos et rikt par, men havner snart i sentrum for parets mange krangler, sjalusi og sorg over tapet av et barn. Vi befinner oss i Etiopia på 1930-tallet. Bedre blir det ikke når Italia med Mussolini i spissen invaderer landet, og Hiruts herre må lede en motstandshær. Kona nekter å sitte hjemme og vente på mannen, og danner sin egen styrke, av kvinner. I hovedstaden forsøker keiser Selassie å drukne ute den prekære virkeligheten med lyden av opera.

I romanen The Shadow King har forfatter Maaza Mengiste tatt utgangspunkt i et sentralt kapittel i etiopisk historie, og sin egen familiehistorie. Hun tar oss med inn i fortellingene til tjenestejenta Hirut og husfruen hennes, men også til hærføreren Kidane, den italienske soldaten Ettore og keiser Haile Selassie. Resultatet er en flerstemt roman som utfyller bildet om Etiopias motstandskrig, om enkeltmenneskenes liv i den store historien.

Mengiste ble født i Etiopia, men familien hennes forlot landet på slutten av 70-tallet, under den etiopiske revolusjonen, som er tema i debutromanen Beneath the Lion’s Gaze. Både debuten og The Shadow King har begeistret kritikere, og har blitt oversatt til en rekke språk.

Sofi Oksanen har, i likhet med Mengiste, skrevet fiksjon ut fra historiske hendelser, blant annet fra et Sovjet-okkupert Øst-Europa under andre verdenskrig i romanene Stalins kyr og Utrenskning. Også her står kvinnenes erfaringer sentralt.

Nå er det igjen krig, både i Etiopia og i Ukraina. Sofi Oksanen møter Maaza Mengiste til en samtale om litteraturens rolle i å hjelpe oss med å forstå historien og vår egen samtid.

Samtalen er på engelsk.

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når forfatteren av kult-bøker som American Psycho og The Rules of Attraction gir ut en ny roman for første gang på 13 år, er det en begivenhet av de sjeldne. For de som har lest Bret Easton Ellis’ tidligere bøker, har romanen Skår (til norsk ved Henning Kolstad) en gjenkjennelig atmosfære, og han er fortsatt ikke redd for å skrive eksplisitt om sex eller vold.

Vi befinner oss i LA på tidlig 80-tall, og hovedpersonen Bret Ellis er 17 år og avgangsstudent på den prestisjefylte privatskolen Buckley. En sjarmerende ny gutt i klassen utfordrer den unge Brets forsøk på å skjule sin tiltrekning til menn.

Men under den glatte overflaten lurer noe mørkt. Historien fortelles av en nå middelaldrende Bret som husker tilbake til det skjebnesvangre avgangsåret da en seriemorder dukket opp i LA. Han blar i årboka, der fem av klassekameratene mangler.

Ellis liker å provosere, både i litteraturen og i offentlig debatt. Så også med Skår, som først ble utgitt i serieform på hans egen podkast med tittelen The Shards, og i likhet med Lunar Park utgir boka seg for å være en memoar basert på Ellis’ egne opplevelser. Parallelt med at sporene fra seriemorderen kommer stadig nærmere, skildrer boka også en ung Brets seksuelle og litterære oppvåkning. Slik kan boka også leses som forfatterens vei inn i skrivingen.

Når Bret Easton Ellis gjester Litteraturhuset for første gang, møter han Emma Clare Gabrielsen til samtale. Hun har mangeårig bakgrunn som journalist i Natt & Dag, DN og NRK, der hun blant annet var programleder for de to første sesongene av dokumentarserien Innafor.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatteren Knut A. Pettersen er i slutten av femtiårene og topper ikke lenger bestselgerlistene. Knut skinner ikke like tydelig som før, men det er det andre forfattere som gjør – og en av dem får stor suksess med en virkelighetsroman med Knut som tydelig inspirasjonskilde. Få setter søkelyset så sviende på egen bransje som Nina Lykke har gjort i Vi er ikke her for å ha det morsomt.

For hva skjer med oss når vi ikke får det vi trodde vi hadde rett på? Og hvilke strategier tyr man til, når man som Karin er jurist i kommunen, og livet er langt mindre glamorøst enn det kunne vært? Den dyre, lånte designhytta tilhører ungdomskolens nemesis, nå skuespiller og it-jente, og hyttenaboene er suksessforfattere hun gjerne vil imponere. I Agnes Ravatns roman Gjestene møter leseren ikke bare misunnelsen, men også løgnene i hyttedøra.

Agnes Ravatn og Nina Lykke er to av Norges aller skarpeste og morsomste forfattere. Ravatn går inn i de mørke sidene og lar thrillerliknende plot både skremme og fryde, og Lykke lar de kleine situasjonene filleriste karakterene sine.

Nina Lykke debuterte med novellesamlingen Orgien, og andre fortellinger i 2010. Hun fikk sitt kommersielle gjennombrudd med Nei og atter nei i 2016 og befestet sin posisjon som en elegant beskriver av middelklassens skyggesider. Agnes Ravatn har gitt ut flere kritikerroste bøker, blant annet romanen Fugletribunalet fra 2013. I sine essaysamlinger har hun tatt samtiden på kornet, og med humor og omsorg skrevet fram de mest menneskelige egenskapene.

På Litteraturhuset møter de journalist og kritiker Bjørn Ivar Fyksen til en prat om å irritere seg over andre, om fjonge hytter, misunnelse og bokbransjens irrganger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ung kvinne serverer byens løse fugler på den brune puben. En mann kjører gjennom skogene med to jenter i baksetet. En ung mann oppsøker søsterens morder i fengsel. En kvinne får tre inn i et hemmelig selskap, men snart rammer krisen den ærverdige høyborgen.

I Sara Stridsbergs nyeste utgivelse, Hunter i Huskvarna, får vi elleve noveller som spenner fra realistiske til eventyrlige, alle i Stridsbergs poetiske, skinnende språk. Hovedpersonene er oftest unge jenter eller kvinner, og novellene preges av Stridsbergs varme og blikk for dem som befinner seg i utkanten av samfunnet.

Sara Stridsberg er en av våre fremste nordiske samtidsforfattere. Hun står bak kritikerroste romaner, noveller og skuespill som Drømmefakultetet, Medealand og Kjærlighetens antarktis, og har blant annet fått Nordisk Råds litteraturpris, Doblougprisen og Aftonbladets litteraturpris.

Kjersti Annesdatter  Skomsvold har lenge fulgt Stridsbergs forfatterskap. Nå møtes de to til samtale om dem som faller utenfor, om barndom, tap, makt og vold.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bob flytter hjemmefra og sammen med kjæresten i en liten leilighet i Vanløse og voksenlivet kan begynne, men hvordan skal dette livet være? Bob vet det ikke. Kjæresten skal studere, mens Bob har ikke de store framtidsplanene. Han lar tilsynelatende tilfeldighetene styre.

I Helle Helles nye roman BOB, oversatt av Trude Marstein, møter vi igjen henne, fra romanen de (2019). Hun som i ungdomsårene måtte takle sin mors alvorlige sykdom. Men møter vi henne, egentlig? For fortelleren i romanen syns nesten ikke. Det er Bob det handler om. Det er Bob vi blir kjent med, det er Bobs interesser for gatenavn, Bobs lettdistraherte væremåte og Bobs barndomsminner vi møter. Hun fungerer som en slags allvitende, men også omsorgsfull forteller. Eller er hun angrende eller dømmende? Blikket hennes hviler uavbrutt på Bob.

Helle Helles romaner har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgt og de maner fra en stemning som er umiskjennelig Hellesk. «Det er som om ho har valt bort store deler av verktøykassa og så utnyttar ho det som er att til fulle.» skrev Marta Norheim i sin anmeldelse av BOB for NRK.

Det er nettopp denne evnen som har gjort Helle Helle til en av Danmarks fermeste prosaister. Hun har blant annet mottatt Kritikerprisen, P.O. Enquists pris, og Det Danske Akademis Store Pris og bøkene hennes er oversatt til 22 språk. Hun har en stor og dedikert leserskare i Norge. På Litteraturhuset møter hun forfatter og redaktør Eivind Hofstad Evjemo, til en samtale om krystallklart språk, fortellerposisjoner og om å la seg drive med i livet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Runer, ornamentikk fra vikingtida, det norske flagget: norske nasjonale symboler brukes ofte for å styrke ideen den urnorske eller ariske overlegenheten. Middelalderkonger, polarhelter og andre nasjonale storfigurer har blitt gjort til frontfigurer for retningen, med varierende belegg. Hva slags rolle har nasjonale symboler spilt for høyreekstrem ideologi, og hvordan skiller denne bruken seg fra annen nasjonalisme? Øystein Sørensen gir en intro til hvordan nasjonale symboler har blitt brukt i nasjonalistisk ideologi, før Carl Emil Vogt går i dybden på hvordan Frithjof Nansen ble annektert av NS etter sin død. Etter disse to innledningene møter Sørensen og Vogt Mala Wang-Naveen til samtale om bruk av nasjonale symboler i høyreradikale strømninger.

Øystein Sørensen er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo, med særlig kompetanse på politiske ideers historie. Han har utgitt en rekke bøker om politisk historie og politisk ideologi. Carl Emil Vogt er historiker, forfatter og spesialrådgiver ved HL-senteret. Han er forfatter av blant annet biografien Fridtjof Nansen. Mannen og verden og Nansens kamp mot hungersnøden i Russland. Mala Wang-Naveen er forfatter og journalist, og jobber til daglig som kommunikasjonssjef i forskningsinstituttet SINTEF

Arrangementet inngår i Litteraturhusets serie om høyreekstremisme i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er årsaker til at enkelte radikaliseres og tyr til vold? Begrepet «ensom ulv» benyttes gjerne for å beskrive terrorister som har handlet alene, men de er som regel tilknyttet andre høyreekstreme gjennom digitale eller fysiske subkulturer. Hvordan forhindre utenforskapet som leder disse individene mot radikaliserende nettverk? Hvordan kan vi som samfunn forebygge hatkriminalitet og terror?

Anders Hammer gi oss et innblikk i en radikaliseringsprosess gjennom eksemplet Philip Manshaus, og med seg på scenen har han Ellen Ihle-Hansen, mor og stemor til henholdsvis Johanne Ihle Hansen og Philip Manshaus. Tore Bjørgo vil fortelle om forebygging av hatkriminalitet. Etter dette møter Hammer og Bjørgo Frode Bjerkestrand til samtale om forebygging av utenforskap, radikalisering og vold.

Anders Hammer er journalist og dokumentarfilmskaper som særlig har befattet seg med krigen i Afghanistan. I høst er han aktuell med boka Terroristen fra Bærum. Radikaliseringen av Philip Manshaus. Her samtaler han med ()

Tore Bjørgo er leder for senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og han har særlig forsket på voldelig ekstremisme og terrorisme, så vel som avradikalisering. Frode Bjerkestrand er journalist, forfatter og tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende.

Arrangementet inngår i Litteraturhusets serie høyreekstremisme i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn ti år har gått siden 22. juli 2011 og det verste terrorangrepet på norsk jord. Dessverre var det verken første eller siste angrep fra norske høyreekstreme med dødelig utfall. Hvilken rolle har høyreekstremismen hatt i Norge i nyere tid, og hvordan bygger de nettverk i digitale og fysiske rom?

Harald Klungtveit gir en innføring i høyreekstremismen i Norge i nyere tid, mens Cathrine Thorleifsson vil fortelle om den post-organisatoriske ekstremismen. Etter disse to innledningene møter Klungtveit og Thorleifsson Carline Tromp til samtale om høyreekstremismen i Norge i 2022.

Harald Klungtveit er journalist og redaktør i Filter Nyheter, og har i en årrekke befattet seg med norsk høyreekstremisme. I 2020 kom boka Nynazister blant oss: På innsiden av den nye høyreekstremismen. Cathrine Thorleifsson er forsker ved senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og forsker særlig på ytre høyreaktivister i transnasjonale og digitale subkulturer. Hun er også leder for den nyoppnevnte Ekstremismekommisjonen.

Carline Tromp er debattredaktør i Klassekampen og forfatter av boka Kulturkrig. Det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme.

Arrangementet var det første i Litteraturhusets serie om høyreekstremisme i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nadifa Mohamed er forfatter av tre romaner, og de to tidligste, Svart mamba og De tapte sjelers land, er oversatt til norsk. I 2017 deltok Mohamed under Litteraturhusets somaliske dager, og under pandemien intervjuet hun Arundhati Roy og Édouard Louis i Litteraturhuset og Linn Ullmanns podkast How to Proceed. I 2013 sto hun på magasinet Grantas liste over beste unge britiske forfattere. Mohameds siste roman, The Fortune Men, ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen i 2021. Hun underviser i skrivekunst ved Royal Holloway University i London. Dette er Nadifas leseliste.

• Allah is Not Obliged by Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne, Heinemann. (2006) (på fransk i 2000)
• Waiting for the Wild Beasts to Vote av Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne,  Heinemann (2003)(på fransk i 1998)
• Home to Harlem av Claude Mckayy (1928)
• Banjo av Claude Mckay (1929)
• Romance in Marseille av Claude Mckay (2020)(1933)
• Amiable with Big Teeth av Claude Mckay (2017) (1941)

I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  

Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn

Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. 

Musikk av Ibou Cissokho 

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Yvonne Adhiambo Owuor er forfatter og manusforfatter fra Kenya. Hun har tidligere ledet Zanzibar internasjonale filmfestival. I 2003 vant hun novellekonkurransen Caine Prize for African Writing, og i 2013 kom debutromanen Dust, som ble tildelt Jomo Kenyatta Prize for Literature. I 2015 gjestet hun Litteraturhuset, et besøk som resulterte i norsk oversettelse og utgivelse av Dust. I 2019 fulgte den kritikerroste The Dragonfly Sea. Disse forfatterne er på Yvonnes leseliste. 

• Makena Onjerica
• Oduor Okwiri
• Dennis Mugaa
• Idza Luhumyo
• Troy Onyango
• Remy Ngamije
• Gloria Mwanige
• Kwame Nyongo
• Aleya Kassam
• Haji Gora Haji

I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  

Intervjuer i denne episoden er Nosizwe Lise Baqwa

Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. 

Musikk av Ibou Cissokho 

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Damon Galguts Bookerpris-vinnende roman Løftet (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) følger den hvite, sør-afrikanske familien Swart, som holder til på en gård utenfor Pretoria. Fortellingen beveger seg fra kjernefamilien i apartheid-staten, via frigjøringen i 1994 og til barna blir voksne, tett på vår egen tid. Galguts fortelling glir fram gjennom tiårene i Sør-Afrikas nyere historie, og vever inn og ut mellom de ulike familiemedlemmene – ofte skifter perspektivet mellom karakterene midt i en setning, eller det overtas av den smått spydige fortelleren. Det er en historie om en familie i oppløsning, og om hvordan livet i stor grad går videre uten de store endringene for Sør-Afrikas hvite befolkning. Damon Galgut er forfatter av en rekke kritikerroste og prisvinnende romaner og skuespill, blant annet The Good Doctor, Arctic Summer og I et fremmed rom.

På Litteraturhuset møter han statsviter og artist Nosizwe Lise Baqwa til samtale om brutte løfter og en hvit sør-afrikansk familie i oppløsning.

Samtalen er på engelsk.

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Warsan Shire er ein kritikarrost og prisvinnande britisk poet. I 2016 vart ho trekt fram av artisten Beyoncé som ei av hennar favoritt-poetar, og ho figurerer på albumet «Lemonade» og i filmen «Black Is King». I 2014 var ho første poet som fekk tittelen Young Poet Laureate of London.

Shire er fødd av somaliske foreldre i Kenya og oppvaksen i Storbritannia, og har sagt at ho nyttar si eiga erfaring som innvandrar, så vel som erfaringar frå familie og kjende i det ho skriv.

Dei to diktsamlingane hennar, Eg lærer mor mi å føde og Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet, er begge gjendikta til norsk av Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen. Her utforskar ho tema som oppvekst, mødrer og døtrer, svart identitet, migrasjon, familie og tru gjennom eit stilsikkert språk, der både referansar til popkultur og ord og frasar på somali er fletta inn.

Athena Farrokhzad er ein svensk poet og forfattar, særleg kjent for debutsamlinga Vitsvit, om migrasjon, kvitheit og vald. På Litteraturhuset møtte ho Shire til ein samtale om poesi og marginaliserte menneske og erfaringar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Alan Hollinghurst og Édouard Louis har lenge lest hverandres bøker med stor interesse. Mens Louis har skrevet brutalt og ærlig om å vokse opp som homofil i en homofob familie og nærmiljø, har Hollinghurst gjennom sin litteratur utforsket homofil kultur og erfaring gjennom tiårene, deriblant AIDS-krisen og livet som skeiv før avkriminaliseringen i Storbritannia. Mens Norge i år markerer 50 år siden homofili ble avkriminalisert, blir lhbt-rettigheter svekket verden over, og årets Oslo Pride endte med en dødelig skyteepisode. Hvordan er det å være homofil forfatter i en slik virkelighet? Tvinges man inn i en aktivistrolle i kraft av å være homofil? Kjenner man et press for å representere når man skriver fra et minoritetsperspektiv?

I denne samtalen vil Hollinghurst og Louis snakke om forholdet til hverandres bøker, betydningen av homofil litteratur og den homofile forfatterens rolle. Samtalen ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. 

Samtalen er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: I sin nyeste bok, Forandre seg, metode (til norsk ved Egil Halmøy), viser Édouard Louis akkurat hvor mye han som forfatter og tenker står i gjeld til den franske akademikeren og forfatteren Didier Eribon. Helt siden han tidlig i livet så Eribon forelese, har Louis og Eribon utviklet en dyp forståelse for hverandres verk og ideunivers. Eribons roman Hjem til Reims (til norsk ved Thomas Lundbo) beskriver Louis som å ha lagt grunnlaget for Louis’ debut Farvel til Eddy Bellegueule (også ved Egil Halmøy), og vennskapet har bestått siden.

I dette foredraget gir Eribon sitt perspektiv på Louis’ forfatterskap, og undersøker de mange stedene der litteraturen overlapper med det politiske og utøver ekte politisk kraft.

Didier Eribon er en fransk filosof, forfatter og historiker særlig opptatt av klasse. Han har skrevet flere høyt anerkjente bøker, blant annet om homoseksualitet, psykoanalyse og filosofen Michel Foucault.

Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Foredrag ved Maaza Mengiste med introduksjon av Édouard Louis. Hvilket ansvar har forfatteren for å dokumentere og granske volden som omgir oss? I Édouard Louis’ bok Voldens historie utforsker han volden fra synspunktet til et offer for voldtekt og drapsforsøk, men også volden som gjerningsmannen har møtt fra storsamfunnet. I romanene Beneath the Lion’s Gaze og The Shadow King, om henholdvis den blodige etiopiske revolusjonen og Italias invasjon av Etiopia, har forfatter Maaza Mengiste selv utforsket ulike former for vold – både på individ- og på samfunnsnivå.

I dette personlige foredraget vil Mengiste snakke om sitt forhold til Louis’ roman og dele sine refleksjoner om forfatterens rolle i en voldelig verden.

Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: I dette personlige foredraget deler Alan Hollinghurst sin lesning av Forandre seg. Metode av Édouard Louis, og reflekterer over temaer han selv og Louis er opptatt av, deriblant klasse, kultur og seksualitet.

Et ungt, homofilt menneske forlater landsbygda på jakt etter vennskap og kjærlighet i storbyen. Det er et plot som til stadighet utspiller seg i virkeligheten så vel som i litteraturen. I Forandre seg. Metode, dykker Édouard Louis dypere ned i sin egen reise – som lesere kjenner fra debuten Farvel til Eddy Bellegueule – fra en fattig oppvekst på landsbygda til kultureliten i Paris, og de bevisste stegene han tok på veien for å forandre seg. En viktig inspirasjonkilde for denne boka var, ifølge Louis, Alan Hollinghursts prisvinnende roman Den skjønne linje. Begge bøker følger en homofil hovedperson som forsøker å passe inn i en annen samfunnsklasse enn den han ble født inn i. Alan Hollinghurst er forfatter av en rekke romaner, deriblant Den skjønne linje, Den fremmedes barn og The Sparsholt Affair.

Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Dette foredraget ble skrevet og holdt i anledning at Litteraturhuset symposium viet Édouard Louis’ forfatterskap. Louis mistet nylig sin eldre bror, og det er denne erfaringen teksten tar utgangspunkt i.  

Få forfattere har kjempet for arbeiderklassen som Édouard Louis. I hver av sine fem romaner gir han liv til kampene og ambisjonene som preger en ofte undergravd og ignorert gruppe, gjerne eksemplifisert gjennom et familiemedlem eller seg selv. Litteraturen hans befatter seg med de psykologiske hindringene for selvrealisering, og viser hvordan den sterkeste forakten for arbeiderklassen ofte vises av menneskene som tilhører den.

Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I diktsamlinga Kvit, norsk mann reflekterer Brynjulf Jung Tjønn over eigen oppvekst og identitet. Som adoptert frå Sør-Korea til ein gard i Sogn og Fjordane på 1980-talet, har livet hans vore prega av rasisme og manglande førebilete. Dikta stiller eit ubehageleg spørsmål: Kor annleis hadde livet hans vore om han var kvit?

Men samlinga utforskar òg grunnane, både dei genetiske og dei som kanskje ikkje er det, til at han ikkje kunne leve opp til forventingane om å ta over garden og føre familietradisjonen vidare. Kva er eigentleg ein familie, og kva tyder det å høyre til i han?

Brynjulf Jung Tjønn debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske, og har sida utgitt poesi og prosa for alle alder, blant anna dei kritikarroste ungdomsromanane Så vakker du er og Smadra. Han blei tildelt P2-lytternes romanpris for Kvar dag skal vi vere så modige, og i 2022/2023 er han husdramatikar ved Dramatikkens Hus.

Mala Wang-Naveen er forfattar og samfunnsdebattant, og redaktør for antologien Norsk nok. Dei møttes på Litteraturhuset til samtale om rasisme, identitet og tradisjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når man tenker etter, er bøker noe nesten magisk. Tenk at litt dødt tre og blekk kan inneholde så mange utrolige verdener og fantastiske erfaringer. I Claire-Louise Bennetts roman Kasse 19 (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er bøkene nærmest talismaner: mystiske, forføreriske, transformative og fulle av uante hemmeligheter.

Kasse 19 handler framfor alt om gleden ved å lese, om når fiksjonen blir så spill levende at du tar den med deg inn i den virkelige verden. Gjennom en rekke kapitler – fortalt i jeg-, hun- og til og med vi-form – følger vi utviklingen til hovedpersonens fra liten jente til voksen kvinne, gjennom barndom, fribløding og dårlige kjærester. Samtidig er det en utvikling fra leser til forfatter, men ikke uten en rekke avsporinger og snirklete omveier: Et møte med en kunde på supermarkedet blir utgangspunktet for en detaljert historie om bakgrunnen hans. En tidlig selvskrevet historie eser ut i de underligste retninger. Claire-Louise Bennetts språk er et overflødighetshorn, og på lekent og originalt vis tar hun oss med inn i sin rike og merksnodige verden.

Bennett er britisk, og bor i dag i Irland. Hun debuterte med den kritikerroste romanen Dam i 2015, og hylles av forfattere som Chris Kraus og Karl-Ove Knausgård.

Amalie Kasin Lerstang er forfatter av romanen Europa og diktsamlingen Vårs, samt redaktør for blant annet diktantologien En eller to eller hundrevis av søstre. På Litteraturhuset møter hun Bennett til samtale om fantasiens kraft og skaperglede hos kunstnere og lesere.

Samtalen foregår på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan former verden rundt oss historiene vi forteller om den? Det er et av de sentrale spørsmålene Daniel Mendelsohn utforsker i sin siste bok, som nå er ute på norsk i Christian Rugstads oversettelse.

I Tre ringer tar Mendelsohn for seg tre forfattere som alle skrev sine hovedverker i eksil: Erich Auerbach, som flyktet fra Hitlers Tyskland; François Fénelon, som ble forvist til Cambrai av kong Ludvig XIV; og W. G. Sebald, som levde i selvvalgt eksil i England. Hvilken betydning hadde eksilet for skrivingen?

Mendelsohn tar leseren med på en reise gjennom Europas kulturhistorie, og inn i hans eget tunge arbeid med to av hans tidligere bøker: Forsvunnet, der han følger sine familiemedlemmers skjebne i holocaust, og memoarboka En odyssé. En far, en sønn og et epos, som beskriver farens siste leveår.

Daniel Mendelsohn er professor i klassisk litteratur, en anerkjent kritiker og forfatter av en rekke prisbelønte bøker. Opprinnelig skulle han besøkt Litteraturhust i august, men reisen ble utsatt på grunn av pandemien. Endelig kan han møte professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Helge Jordheim, til samtale på Litteraturhuset.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfattere som Gabriel García Márques og Isabel Allende brakte magisk realisme til europeiske lesere. En ny generasjon latin-amerikanske forfattere bryter også med realismen, men på en ganske annen måte: de skriver mørkere, med trekk fra gotisk og horror-litteratur. To av de fremste representantene for denne generasjonen er argentinerne Mariana Enriquez og Samanta Schweblin. De absurde og dystopiske fortellingene deres kan leses som en metafor for Argentinas historie og samtid.

Enriquez har blitt kalt «det makrabres mester» for sine kritikerroste noveller og romaner. I 2017 kom novellesamlingen Ting vi mistet i brannen i norsk oversettelse ved Kristina Solum. Samlingen Los peligros de fumar en la cama (eng. The dangers of Smoking in Bed) var kortlistet til den prestisjetunge internasjonale Booker-prisen i 2021.

Schweblin har vunnet en rekke priser for sin nyskapende og absurde litteratur. Romanen Feberdrøm (til norsk ved Signe Prøis) er også blitt filmatisert for Netflix. Nå er hun aktuell på norsk med novellesamlingen Sju tomme hus, der den menneskelige psyke og våre relasjoner til hverandre settes under lupen.

Kvelden ble ledet av Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.

I fjorårets kritikerroste Jente, 1983, som tar Ullmann opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter hun sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.

Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.

Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skriver man med pulsen på samtiden, uten å vite hvor man ender? Det ville Ali Smith finne ut av da hun satte i gang med et halsbrekkende eksperiment – etter å ha overtalt redaktøren sin: Hun skulle skrive fire bøker, om de fire årstidene, på fire år.

Resultatet ble de fire kritikerroste og prisbelønnede bøkene Høst, Vinter, Vår og Sommer (alle til norsk ved Merete Alfsen), der vår egen samtid siver inn i romanuniverset. Skjebnen ville ha det til at disse årene ble ganske begivenhetsrike: I Storbritannia deler brexit folket, flyktningekrisa deler Europa, Donald Trump velges til president i USA og verden rammes av en global pandemi.

Kvartetten er likevel fjernt fra samtids-reportasje. De fire romanene er gjennomsyret av Smiths gjenkjennelige lekenhet i både språk og handling, og en nærmest trassig optimisme. Historiene og persongalleriene i de fire romanene krysser hverandre, Smith drar veksler på Shakespeare og Dickens, og løfter fram underkjente kunstnere som Pauline Boty, Barbara Hepworth og Lorenza Mazzetti.

Skotske Ali Smith er forfatter av mer enn 25 romaner, novellesamlinger og skuespill. Hun er vinner av en rekke priser, deriblant Goldsmiths Prize, Costa Books Award og Orwell Prize for Political Fiction, og hun har vært kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen hele fire ganger.

Maria Horvei er forlagsredaktør og litteratur- og kunstkritiker. Nå møter hun Smith til samtale om litteraturen, kunsten, håpet og tiden vi lever i.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg tror det som lever omkring oss deler vilkårlige innsikter med oss. Hele tiden denne raslingen av nærvær. Men hva er uutgrunnelig i verden? Rommet hun etterlater. Bare det.»

En mor som gradvis blir borte, en bevissthet som går ut og inn. En sønn som verner om henne. I diktsamlingen Jeg går i sorg glir alt over i hverandre: fortvilelse og håp, ensomhet og omsorg, bevissthet og fravær. Bruddstykker av et liv fortelles gjennom barndomshistorier og erindringer, og referanser til Edith Södergran, Eeva-Liisa Manner og Lars Ahlin. Et livslangt forhold som oppsummeres i tilsynelatende enkle ord: Jeg er sønnen din, du er moren min.

Jeg går i sorg er Rune Christiansens fjortende diktsamling. Totalt har han utgitt nærmere 30 diktbøker, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger siden debuten Hvor toget forlater havet fra 1986, og blitt tildelt blant annet Brageprisen, Doblougprisen og den franske utmerkelsen Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres. Forfatterskapet er preget av en helt unik språklig presisjon og elegante referanser til både litteratur og andre kunstformer, og vender stadig tilbake til temaer som erindring og tid, menneskelighet, og de helt nære relasjonene.

De samme temaene dukker også opp i forfatterskapet til Niels Fredrik Dahl, ikke minst i romanen Mor om natten, som også tar for seg forholdet mellom mor og sønn. Nå møtes Christiansen og Dahl til samtale om diktning, erindring og forsoning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Pet» og «Bitter» av Akwaeke Emezi, foredrag ved Lara Okafor.

Hva er koblingene mellom spekulativ fiksjon og den ekte kampen for en bedre verden? Ungdomsromanene Pet (2019) og Bitter (2022) handler begge om livet i byen Lucille, henholdsvis etter og før det blir et utopisk samfunn. Akwaeke Emezi har bygget verdenen på arbeidet til aktivisten Mariame Kaba, som jobber med fengselsavskaffelse, å støtte ungdomsledelse og å gjøre slutt på vold. I Pet og Bitter utforsker Emezi veien mot et ideelt samfunn, og det harde arbeidet man må gjøre for å holde monstrene vekk også når alle tror at kampen er vunnet.

Akwaeke Emezi (f. 1987) er en nigeriansk forfatter. De debuterte med romanen Freshwater i 2018 til stor jubel fra både lesere og kritikere, og har allerede rukket å utgi 6 bøker siden. Forfatterskapet deres blander fantasy, mytologi og sosialrealisme, og tar for seg temaer som identitet, spiritualitet, tilhørighet og urettferdighet, med mye inspirasjon fra eget liv og egen nigeriansk (spesielt igbo) arv.

Lara Okafor er masterstudent ved Universitetet i Oslo med lang bakgrunn fra den skeive aktivismen, blant annet som styreleder i Skeiv Verden Oslo og Viken og prosjektkoordinator i Salam Norge. I vår er de aktuell som forfatter i den ferske science fiction-antologien En strek gjennom tyngdekraften. I dette foredraget forteller Okafor om Emezis to ungdomsromaner og hvordan spekulativ fiksjon kan brukes til å fantasere om en bedre (skeiv) fremtid.

Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» av Audre Lorde, foredrag ved Marjam Idriss.

Zami: en ny måte å stave navnet mitt på fra 1982 er en sjangerblandende selvbiografi, definert av Audre Lorde selv som en «biomytografi», fordi den kombinerer historie, biografi og myte. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften. «Zami» betyr «kvinner som jobber sammen som venner og elskere», og illustrerer hvor gjennomgripende det kvinnelige fellesskapet var i Lordes liv og diktning.

Audre Lorde (1934-1992) var en amerikansk forfatter, akademiker og aktivist. Hun er særlig kjent for poesien og essayene sine, som på hver sin måte blander det litterære og det aktivistiske i kampen mot rasisme, sexisme, homofobi og klassediskriminering. Hun lar ulike og noen ganger motstridende egenskaper stå likeverdige side om side, en tenkemåte som leder fram mot det som senere er blitt kjent som et interseksjonelt perspektiv.

Marjam Idriss er forfatter og oversetter. Hun debuterte med romanen Jannikeevangeliet i 2017, og har blant annet oversatt poeten Amanda Gorman til norsk. Hun har også utgitt tegneserien Dekknavn Smørblomst og andre historier du ikke fikk høre på skolen om skeiv norsk historie med illustrasjoner av Stian Tranung. I dette foredraget forteller Idriss om Lordes litterære selvbiografi, og om hva den har betydd for henne.

Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Garçon manqué» av Nina Bouraoui, et foredrag ved Ellen Mortensen.

Algerisk far, fransk mor. Når man er født i 1967, bare fem år etter den blodige uavhengighetskrigen, er det en byrde. Hva hvis man i tillegg ikke identifiserer seg med kjønnet man er tildelt? Romanen Garçon manqué (Guttejente) følger Yasmina – gjennom boka kjent som Nina, så Ahmed, så Brio – i jakt på egen identitet, og skildrer det desperate og smertefulle i å ikke høre hjemme noe sted. Ikke algerisk eller fransk – ikke jente eller gutt.

Nina Bouraoui (f. 1967) er en fransk-algerisk forfatter. Hun har skrevet nærmere 20 bøker siden debuten i 1991, og kretser rundt temaer som rotløshet, begjær og identitet i forfatterskapet sitt. Garçon manqué fra 2000 er basert på hennes egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.

Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, med kjønnsteori og nyere fransk og angloamerikansk litteratur som særlig interessefelt. Hun har også lang bakgrunn som feministisk og skeiv aktivist. I dette foredraget forteller Mortensen om Bouraouis selvbiografiske roman, og om hva den har betydd for henne.

Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skeive klassikere: «Farvel til Eddy Bellegueule», et foredrag ved Erik Eikehaug.

Hvordan er det å være en feminin og følsom gutt i et miljø hvor menn skal være sterke og harde? Eddy vokser opp i en arbeiderklasselandsby nord i Frankrike dominert av fattigdom og alkoholisme, hvor «homse» er et av de styggeste skjellsordene. Han blir stemplet som homofil lenge før han selv forstår at han er det, og lever et liv i vold, utenforskap og ensomhet. Først da han begynner på videregående i en større by oppdager han andre sosiale klasser og andre måter å leve på, som blir veien til et annet liv.

Edouard Louis (f. 1992) er en av Frankrikes største samtidsforfattere og politiske tenkere. Han skriver i sjiktet mellom skjønnlitteratur, selvbiografi og sosiologi, med et tydelig politisk utgangspunkt. I debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014 skriver han om sin egen oppvekst og om identitetsreisen fra Eddy Bellegueule til Edouard Louis. Romanen ble en braksuksess i Frankrike, er oversatt til en rekke språk og dramatisert flere ganger.

Erik Eikehaug er forfatter, og debuterte i 2017 med romanen James Franco spytter når han snakker. Siden har han skrevet ungdomsboka Bare Victor i samarbeid med Victor Sotberg, og den nye romanen Skatten og Tyven er rett rundt hjørnet. Eikehaug var også del av det kunstneriske teamet da Farvel til Eddy Bellegueule ble dramatisert på norsk i 2015. I dette foredraget forteller han om Louis’ roman, og om hva den har betydd for ham.

Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Goodbye to Berlin» av Christopher Isherwood, et foredrag ved Johan Ehn

I Goodbye to Berlin fra 1939 skildrer Christopher Isherwood mellomkrigstidens Berlins frigjorte underverden, i skyggen av nazismens framvekst og Hitlers vei til makten. Her møtes kabaretartister, jøder og andre utstøtte i en dekadent og frenetisk verden som stadig blir mørkere. Boka er basert på Isherwoods egne erfaringer fra Berlin tidlig på 1930-tallet, som preget store deler av forfatterskapet hans. Senere ble den utgangspunktet for musikalen Cabaret.

Christopher Isherwood (1904-1986) var en britisk forfatter av skjønnlitteratur, dramatikk, selvbiografier og dagbøker, med over 40 utgitte titler. Han var en av de første til å skrive om homofile forhold i mainstream-litteraturen, og publiserte flere selvbiografier og dagbøker hvor han skrev åpent og positivt om å være homofil.

Johan Ehn er en svensk skuespiller, dramatiker og forfatter. Han er blant annet kjent for romanen Hesteguttene, som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, og er satt til samme tid og miljø som Goodbye to Berlin. I dette foredraget forteller Ehn om Isherwoods klassiker, og om hva boka har betydd for ham.

Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ralph Ellison. Jack London. Virginia Woolf. Disse forfattergigantene ble alle rammet av “skrivesperra”, altså at de i perioder følte det umulig å skrive seg videre i sine forfatterskap. For noen er skrivesperra midlertidig eller kontrollerbar, men for andre utgjør den slutten på skrivinga.

For Per Petterson har tilfellet vært ekstremt. “Nå er det ingen blodtåke, ingen distraherende adrenalinpumpe som dunker rett inn bak trommehinna, om dagen, om natta, særlig, men heller en slags trøtthet, oppgitthet,” skriver han innledende i Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7.2021. Så Petterson gjorde som Jack London før ham, og satte seg som mål å skrive litt hver dag, og tvinge frem pennen for å holde forfatteren i ham i live.

Resultatet ble Mitt Abruzzo, journalen som han holdt ved like gjennom de siste månedene med pandemien. Boka er Pettersons mest omfattende litterære verk, både i sidetall og innhold, og byr på utallige dyptgående refleksjoner om eget liv og virke. I kjent Petterson-stil deler han minner og tanker fra barndom til voksenliv med følsomhet og et øye for de riktige detaljene. Det reflekteres begeistret og med ærefrykt rundt klassiske og moderne forfattere, og Petterson kan ikke unnlate å sammenligne seg med sine helter.

Per Petterson er sjelden ute og snakker om bøkene sine. Likevel er han en av Nordens fremste forfatterstemmer, og har lenge vært en sentral figur i norsk samtidslitteratur. Dette ikke minst på bakgrunn av de prisvinnende bøkene om den smått ikoniske Arvid Jansen, som kan virke sterkt forbundet med Pettersons eget liv. Men nå kommer vi nær Petterson selv, for første gang siden Månen over porten i 2004.

Det er Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som leder samtalen. Selboe er forfatter av flere bøker om skrive- og romankunst, sist boka Leselyst: Om bøker, liv og litteratur i 2018.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør første episode her. I podkasten Olaug og Aubert på Litteraturhuset møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil samler de seg om ulike temaer som tro, klasse, utroskap, litterære sjangre og den aller første skriveerfaringen. Nye episoder kommer hver fredag! Du kan klikke deg inn og høre her eller du kan søke den opp der du hører podkaster.

Vignett ved Hans Kristen Hyrve

Podkasten er laget for Stiftelsen Litteraturhuset i 2022

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Afrikanske forfattere må alltid forsvare seg, mener forfatteren Dilman Dila. «Hvis ikke det er noen som spør hvorfor de ikke tar for seg sentrale samfunnsproblemer, så er det noen som lurer på hvorfor de bare skriver om kontinentets elendighet og lidelse.»

Dilemmaet Dila påpeker, er kanskje en mulig forklaring på hvorfor vi ser en bølge av nyere afrikanske forfattere som dropper realismen og skriver afrikansk spekulativ fiksjon. Denne nye paraply-betegnelsen er beslektet med det mer kjente amerikanske begrepet afrofuturisme, og inkluderer blant annet framtidsfabler, fabelprosa med utgangspunkt i mytologier, teknologi-forståelser, religioner og folklore fra det afrikanske kontinent.

Hva skriver denne nye generasjonen forfattere om? Er vendingen bort fra realismen en måte å unnslippe forventningen om å «sette problemer under debatt»? Eller gir den spekulative fiksjonen nettopp friere tøyler til å utforske politiske og samfunnsmessige spørsmål?

Marta Mboka Tveit er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på pan-afrikanske og norske framstillinger av framtiden. I dette foredraget ser hun nærmere på en sentral trend i afrikansk samtidslitteratur: framveksten av spekulativ fiksjon.

Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.

Litteraturliste:

Romaner/novellesamlinger:

“Theory of Flight” – Siphiwe Gloria Ndlovu (2021)

“A killing in the sun” – Dilman Dila (2014)

“Lagoon” – Nnedi Okorafor (2014)

“Incomplete solutions” – Wole Talabi (2019)

“Wormwood triologien” – Tade Thompson (2016)

“Silence of the Wilting Skin” – Tlotlo Tsamaase (2020)

“The old Drift” – Namwali Serpell (2019)

“Club Ded” – Nikhil Singh (2020)

Tilbakeblikk:

“Who Remembers the sea” – Mohamed Dib (1962)

“Woman of the aeroplanes” – Kojo Laing (1988)

“Life and a half” – Sony Lab’ou Tansi (1979)

“The Famished Road” – Ben Okri (1991)

Antologier:

“Africanfuturism” – Wole Talabi + Nnedi Okorafor (red.) (2020). (Gratis på nett)

«AfroSF» (triologi) (2012 - 2018)

«Africa risen» (2022)

Filmer:

“Airconditioner” (kort film) – (2020) Angola

“Pumzi” (kort film) – (2015) Kenya (https://vimeo.com/46891859)

“Crumbs” (film) – (2015), Etiopia

“Les Saignantes” – (2005), Cameroon

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når afrikanske forfattere anmeldes i Vesten, påpekes gjerne sporene fra «den rike afrikanske fortellertradisjonen». Men hva består egentlig denne fortellertradisjonen i? Hva kjennetegner den litterære tradisjonen før europeernes kolonisering, og hvordan forholder dagens afrikanske litteratur seg til denne tradisjonen?

Men å snakke om «eldre afrikansk litteratur» under ett, er litt som å samtidig skulle snakke om eldre engelsk, russisk og persisk litteratur, ifølge Stefan Helgesson. Derfor må vi først spørre oss hva som menes med «afrikansk litteratur».

Svenske Stefan Helgesson er professor i engelsk litteratur ved Stockholms Universitet, og har blant annet forsket på engelsk- og portugisiskspråklig litteratur i det sørlige Afrika. I dette foredraget gir han oss noen knagger for de mange eldre litterære tradisjonene i Afrika, og kommer blant annet innom Swahili-litteraturen, Yoruba-tradisjonen og det maliske eposet Sundjata.

Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.

Leseliste:

Abiola Irele, The African Imagination. Literature in Africa and the Black Diaspora (2001)

Stephen Belcher, Epic Traditions of Africa (1999)

Karin Barber, The Anthropology of Texts, Persons and Publics (2007)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Chinua Achebe, Ngugi wa Thiongó. Noen av de best kjente afrikanske romanforfatterne begynte alle å skrive under eller i kjølvannet av nasjonale frigjøringskamper, fra 1950-tallet og de neste tiårene.

Hvilken rolle spilte denne litteraturen i å sette ord på kolonialismens konsekvenser, og i sentrale debatter om de nye nasjonene? Og hvordan har disse forfatterne formet nyere afrikansk litteratur?

Tonje Vold er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universtitetet i Oslo, og har gjennom mange år jobbet med afrikansk og postkolonial litteratur. I 2019 ga hun ut boka Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Nå gir hun oss en innføring i en sentral epoke i afrikansk litteraturhistorie.

Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.

Leseliste:

Chinua Achebe (1930-2013). Things Fall Apart. 1958

Dangarembga, Tsitsi (1988). Nervous Conditions. London: Women’s Press.

Fanon, Franz. (1991 [1961). Jordens fordømte. Oslo: Pax.

Ndebele, Njabulo S. (2003). The Cry of Winnie Mandela. Claremont: David Philip.

wa Thiong’o, Ngugi. (1977). Petals of Blood. London: Penguin Books.

                                (1967) Grain of Wheat London: Penguin Books.

Ellers nevnes bl.a. J.M. Coetzee, Aime Cesaire, Edward Said, Nadine Gordimer, Miriam Tlali, Abdulrazak Gurnah, Petinah Gappah.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan er livet for unge, regime-kritiske russere i dag? Kira Jarmysj er best kjent i Russland som pressetalsperson for opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Nå er hun aktuell med romandebuten Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. I Russland ble boka raskt stemplet som «homopropaganda» av russiske myndigheter, grunnet skildringer av likekjønnet kjærlighet. Gjennom boka skildrer Jarmysj et moderne og kontrastfylt Russland.

Romanen (til norsk ved Hege Susanne Bergan) følger Anja Romanova, som blir arrestert under en demonstrasjon mot korrupsjonen og dømt til 10 dagers fengsel. Dermed havner hun i celle nr. 3, sammen med fem andre, vidt forskjellige kvinner, deriblant den Putin-elskende Instagram-modellen Maja som lever på styrtrike sugar daddies, den fattige alkoholikeren Irka og den rappkjefta Katja.

Med skråblikk og humor skildres hverdagen som innsatt – med manglende varmtvann og sengetøy av papir – og samtalene mellom kvinnene på cella. Gjennom tilbakeblikk fra Anjas oppvekst og møtet med de fem cellekameratene, får vi et mangefasettert innblikk i livene til dagens unge kvinner i Russland. Her tematiseres både klasseforskjeller og ulike verdisyn, seksualitet og kjønn, korrupsjon og politisk undertrykkelse.

I likhet med sin hovedperson er heller ikke Jarmysj fremmed for innsiden av russiske celler, etter å ha blitt arrestert under flere demonstrasjoner. Hun har vært åpen om at boka er inspirert av egne opplevelser.

På Litteraturhuset møter Jarmysj Jette F. Christensen til samtale. Christensen er statsviter og tidligere stortingsrepresentant, med mer enn 10 års erfaring fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité. I dag sitter hun som visepresident i rådet i Den norske Helsingforskomité.

Samtalen er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Ukrainere har aldri godtatt sensur. De har alltid villet si og skrive det de tenker. Det er grunnen til at bortimot alle ukrainske forfattere og poeter på 1920- og 1930-tallet ble skutt av sovjetiske myndigheter… Hvis Russland lykkes, kan vi få en ny generasjon henrettede forfattere og politikere, filosofer og filologer.»

Andrej Kurkov er blant Ukrainas fremste forfattere, med nærmere 30 utgivelser for voksne og barn bak seg, deriblant Døden og pingvinen og Venn av avdøde. Han er oversatt til mer enn 30 språk.

Kurkov er leder av PEN Ukraina, og har engasjert seg sterkt mot Russlands invasjonskrig og for Ukrainas uavhengighet og ytringsfrihet. Han har skrevet flere romaner som behandler post-sovjet-virkeligheten og forholdet til Russland. Nå har han derimot lagt bort en påbegynt roman for å bruke tiden på formidle ukrainernes situasjon til resten av verden.

Hvordan kjempe for ytringsfrihet og fakta i en propagandakrig? Hva kan litteraturen og kunsten bidra med i mørke tider? Og når krever situasjonen at forfatteren tyr til andre verktøy og våpen enn litteraturen?

I dette foredraget tar Kurkov for seg situasjonen for ukrainske forfattere og journalister, samt litteraturen og det frie ords rolle i kampen for et fritt land.

Foredraget foregikk på engelsk. Alle billettinntekter gikk til PEN Ukraina.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis drømming hadde vært en jobb, pleier Melissa å si, da kunne vi flytta rett til Holmenkollen.

Noen ganger kommer pappa hjem med fulle Kiwi-poser og lager spagetti. Andre ganger forsvinner han på puben Stargate, og kjøleskapet blir tomt, og Ronja må bare vente på at det skal slutte. Men når storesøster Melissa tar over jobben hans som juletreselger, og Ronja er med og selger julenek etter skolen, blir livet annerledes – i alle fall en liten stund.

Når Ingvild H. Rishøi er tilbake med utgivelsen Stargate: En julefortelling, er det like hjerteskjærende og håpefullt som før. Her er det omsorgspersoner som svikter, barn som må bli voksne litt for fort, og en hard hverdag som ikke kommer dem i møte – men også kjærlighet, drømmer og et evig håp om at ting kan bli bedre.

Med novellesamlingene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller, har Ingvild Hedemann Rishøi etablert seg som en av vår tids største novelleforfattere. Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Sultprisen, Kritikerprisen og Brageprisen, og har også skrevet flere bøker for barn. Med Stargate tar hun steget over i et lenger format, med de samme såre og presise skildringene av de som faller utenfor.

Nå møter hun Alf Kjetil Walgermo, forfatter og kulturredaktør i Vårt land, til samtale om håp, søsterskap og julemagi i en blokk på Tøyen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan påvirker fortiden oss, i synet på egen historie? Og hvordan formes vår identitet gjennom fortellingene vi skaper?

Elisabeth Åsbrink og Mattis Øybø har begge skrevet romaner der hemmeligheter og tabuer nøstes opp, og der andre verdenskrig og jødenes historie i Europa er sentrale omdreiningspunkt. Svenske Elisabeth Åsbrink er journalist og forfatter, kjent for sakprosabøker som 1947. Da vår verden ble til samt Og fremdeles står trærne i Wienerwald, som hun ble tildelt den høythengende Augustprisen for. Med Forlattheten har hun tatt stedet inn i romansjangeren. Her følger hun tre kvinner gjennom generasjonene, i London, Sverige og Thessaloniki, i en fortelling som ligger tett opp mot hennes egen familiehistorie.

Mattis Øybø er forfatter av en rekke kritikerroste romaner, som Alle ting skinner, Karin og Kareem og Elskere. Hans nyeste roman Den siste overlevende er død består av fem ulike fortellinger, om folk i nåtiden som på ulike måter opplever at fortiden siver inn i nåtiden, og jøden Isak Meyer dukker stadig opp. Hvem var han egentlig?

Åsbrink og Øybø møter kritiker og direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes, til samtale om historie, minner og forbindelsene mellom fortid og nåtid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mars 2020 ble kjellerlokalet på Litteraturhuset omdøpt til Berner-kjelleren, etter sosiologen og forfatteren Mia Berner (1923-2009). Nå, etter pandemien, kan rommet endelig innvies med et arrangement om den rødkledde damen som ofte var å se i gangene på Litteraturhuset. I ti år har boksamlingen hennes fylt hyllene i rommet.

Mia Berner levde et mangefasettert liv: hun var assistent for og venn av Arne Næss, sosiolog ved Universitetet i Göteborg, og gift med den finske poeten Pentti Saarikoski. Men hun huskes først og fremst som tenker, som forfatter av poesi, romaner og sakprosa, og som en sjeldent livsbejaende person.

Før Berner døde, ga hun forfatter og venn Morten A. Strøksnes en konvolutt med påskriften «Til Morten i anledning Mias forestående død». Professor i litteratur Tore Rem ble kjent med Berner via litteraturen til Alexander Kielland, mens dramatiker og forfatter Cecilie Løveid fikk diktene sine oversatt til svensk av henne. Nå møtes de tre til samtale om den unike kulturpersonlighetens liv og virke. Samtalen ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, som var en av Berners nærmeste venner og forvalter hennes litterære rettigheter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en begivenhet når Karl Ove Knausgård slipper en ny roman. Romanserien Min kamp sikret ham en unik posisjon internasjonalt, og han har mottatt en lang rekke litterære priser. «Knausgård er en av våre største nålevende forfattere», skriver Dwight Garner i The New York Times. Det er det ingen grunn til å tvile på.

Ulvene fra evighetens skog er en frittstående oppfølger til Morgenstjernen (2020), i det som skal bli en serie på minst tre romaner. I Ulvene fra evighetens skog er handlingen delt inn i tre ulike tidsepoker og med tre ulike hovedpersoner. Alle plages av ubudne tanker og en følelse av ørkesløshet, og den tiltakende apokalyptiske tonen i Morgenstjernen forsterkes og forlenges.

Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden. Siden da har han blitt oversatt til 35 språk, og han har vunnet flere høythengende norske og internasjonale priser, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Gyldendalprisen.

I Universitetets aula møtte han Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere, til samtale om Ulvene fra evighetens skog, fiksjonen og menneskets reaksjonsmønster i møte med det ukjente.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdens første kvinnelige rederi ble startet i 1909 av Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, to kvinner som skilte seg ut ved å drive handelsbedrift, spekulere i aksjer, kle seg i manneklær og aldri gifte seg. Romanen Det hvite kartet følger de to kvinnene fra de treffer hverandre på Karmøy på slutten av 1800-tallet, til stiftelsen av rederiet Torgersen & Brummenæs og gjennom to verdenskriger, og skildrer deres arbeid med å utforske ny mark både geografisk og sosialt.

Cecile Enger debuterte med romanen Nødvendigheten i 1994, og har siden utgitt en rekke kritikerroste bøker. I forfatterskapet sitt baserer hun seg ofte på historisk materiale – som i romanene Himmelstormeren, Kammerpiken, Mors gaver, og nå Det hvite kartet – og henter fortiden inn i vår tid. Enger skriver nært og eksistensielt uten at det blir sentimentalt eller utleverende, og forteller historien om de store samfunnsendringene som fant sted ved forrige århundreskifte, gjennom de små historiene fra hverdagen.

Kaja Schjerven Mollerin er forfatter og litteraturkritiker, og har blant annet skrevet bøker om Susan Sontag, Vigdis Hjorth og Jan Erik Vold. Nå møter hun Enger til samtale om krise og hverdag, om historisk inspirasjon og om å fortelle noen andres historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23.september 2021 døde forfatter Kjell Askildsen, 91 år gammel. Med sin svarte humor og sin knappe konsise stil, regnes han som en av Norges fremste forfattere og en mester i novellekunsten. Da hele forfatterskapet høsten 2009 kom ut på nytt i forbindelse med hans 80-årsdag, inviterte Litteraturhuset til en kveld i Askildens tegn. Kvelden ble ledet av Cathrine Sandnes og der er også hun som intervjuer Askildsen i dette arkivopptaket.

Kjell Askildsen har vunnet alle store norske litteraturpriser og dessuten Svenska Akademiens nordiske pris for sin betydningsfulle innsats. Om man teller sider, kan man komme til å si at Askildsens forfatterskap er lite. Teller man derimot fullendte noveller og litterære opplevelser, er det få som kan konkurrere med hans stille slagkraft. Tittelnovellen fra Askildsens debutsamling, Heretter følger jeg deg helt hjem, gjør uutslettelige inntrykk på stadig nye lesere, mens boka Thomas Fs siste nedtegnelser til almenheten i 2006 ble kåret av Dagbladet og en prestisjetung jury til den viktigste skjønnlitterære utgivelsen her i landet de siste 25 år. Professor Per Thomas Andersen hevdet den gang at Askildsens stil er «i slekt med fransk nyroman, med Hemingway – og kanskje med sagafortellingen». «Mitt ideal for en novelle er at det ikke skal være noe mer enn nødvendig, og ikke noe mindre enn nødvendig», sier Askildsen selv om saken i et stort intervju i Samtiden nr. 3/09.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne samtalen skulle ha funnet sted på Litteraturhusets scene - i stedet er den et digitalt møte midt under nye smittervernstiltak.

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.

Det er knyttet stor internasjonal forventning til Jente, 1983, som tar opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter Ullmann sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.

Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.

Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er et hus det samme som et hjem? Det er et av spørsmålene Deborah Levy utforsker i sin ferske bok Real Estate, den tredje og siste i hennes serie «levende selvbiografier» – det vil si selvbiografier som skal skrives mens livet stormer, og ikke i stille kontemplasjon mot slutten av livet.

Behovet for et eget sted – enten det er et fysisk sted eller i skrivingen – kan leses som et gjennomgangstema i alle de tre levende selvbiografiene. Sånt jeg ikke vil vite (til norsk ved Anne Cathrine Wollebæk) skildrer oppvekst i Johannesburg og London, og Levys vei inn i skrivingen. I 2018 kom The Cost of Living, der Levy beskriver forsøket på å finne en ny identitet – og et nytt sted å skrive – etter en skilsmisse.

I de tre bøkene utforsker Levy sammenhengene mellom det personlige og det politiske, kvinne- og morskapsrollen, og går i dialog med kunstnere som George Orwell, Marguerite Duras, Simone de Beauvoir og Virginia Woolf.

Det er kritiker og tidligere Vinduet-redaktør Maria Horvei som snakker med Levy i dette opptaket fra 22. september 2021.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det som gjør at The Sandman appellerer til både tegneserienerder, fantasy-fantaster og litteraturvitere?

Tegneserien er skrevet av Neil Gaiman og utgitt av Vertigo Comics mellom 1989 og 1996, og har blitt en prisvinnende kultklassiker – og kommer også som TV-serie høsten 2021.

Historien følger The Sandman (også kjent som Drøm, Morpheus og en rekke andre navn) og hans seks søsken på tvers av tid, rom og kulturer, og kontrasterer klassisk kulturhistorie, gotisk romantikk og 90-tallets urbane grunge-estetikk. Litterært trekker den på en rekke mytologier, legender og klassiske verk fra litteraturhistorien, og markerer også Gaimans gjennombrudd som den mesterlige historiefortelleren han blitt kjent som.

Tre The Sandman-entusiaster møtes til samtale: Skaperen av seriesuksessen Nemi Lise Myhre, journalist og forfatter av blant annet Tegneserienes historie Øyvind Holen, og forfatter, dramatiker og tegneserietegner Knut Nærum.

Arrangementet inngikk i Oslo Kulturnatt. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er den «riktige» måten å være funksjonshemmet på, å være synlig minoritet på? Hva skal til for å møte aksept fra storsamfunnet, for at det offentlige skal åpne dører og gi deg muligheter?

I Jan Grues prisbelønnede bok Jeg lever et liv som ligner deres brukte han ordet «funksjonshemmet» bare en gang, helt bevisst. I høstens bok, Hvis jeg faller, forteller han hvorfor: «Jeg ville distingvere meg fra de forventningene som gjaldt funksjonshemmede, det vil si, de fleste funksjonshemmede, de andre funksjonshemmede.»

Grue forteller om fordommer og forventninger som ligger der, både hos ham selv og hos storsamfunnet. Om det usynlige arbeidet som stadig må utføres for å kunne mestre hverdagen. Detaljplanleggingen, alle søknadsskjemaene.

Det usynlige arbeidet Camara Lundestad Joof beskriver i boka Eg snakkar om det heile tida er et annet: Å navigere de små og store rasistiske holdningene og hendelsene i hverdagen. Å ikke gjøre majoritetsnordmenn ukomfortable, balansere samtalen. Passe på hvor du sitter på t-banen, være den rolige pedagogen som forklarer hvorfor det ikke er greit å bruke n-ordet.

I høst er Lundestad Joof aktuell med stykket De må føde oss eller pule oss for å elske oss på Nationaltheatret. Det er et korverk av tre kvinnestemmer som er grundig lei av å stadig måtte leve med og forhandle med omverdenens blikk på dem.

Jan Grue er forfatter og professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Camara Lundestad Joof er forfatter, scenekunstner og dramatiker. Nå møter de daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza, til samtale om majoritetssamfunnets trange rammer, minoritetsrollen og det usynlige arbeidet som kreves.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den fransk-amerikanske forfatteren Anaïs Nin (1903-1977) er best kjent for de dypt personlige dagbøkene hun skrev over flere tiår. Som kvinnelig forfatter som beskrev primært kjente mannlige figurer på nært hold, har dagbøkene hennes bidratt med et balanserende perspektiv på 1920-tallets kunstneriske miljøer i Paris.

Som 17-årig utvekslingselev trålte Erlend Loe rundt i Paris og var sulten på livet, litteratur og nye inntrykk. Det var da han oppdaget Nin og hennes famøse dagbøker. Han begynte selv å skrive dagbok, og dagbøkene ble skriveskolen hans. I dette kortforedraget forteller Loe om Nins betydning for han og skrivinga hans.

Dette er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tove Ditlevsen (1917–1976) var en av Danmarks mest markante kulturpersoner, som ofte blandet det offentlige og det private og bevisst lekte med sin egen offentlige person i media. For Vigdis Hjorth har hun vært en viktig litterær følgesvenn, og hun har flere ganger gått i dialog med litteraturen til Ditlevsen, blant annet i romanen Om bare og essaysamlingen Fryd og fare. I dette kortforedraget forteller Hjorth om sitt forhold til Ditlevsen, og hvorfor hun stadig vender tilbake til akkurat dette forfatterskapet.

Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den amerikansk-britiske krimforfatteren John Dickson Carr (1906-1977), også kjent under pseudonymene Carter Dickson, Carr Dickson og Roger Fairbairn, skrev kriminalromaner med gåter, tilsynelatende umulige løsninger og skarpe detektiver som likevel løser dem. For Knut Nærum representerer han en krimretning der man spilte på overnaturlige elementer, som etter hvert viste seg å være menneskeskapte – mens det i dagens krim ofte faktisk er omvendt. I dette kortforedraget forteller Nærum om hva han beundrer ved Carr, hva han har stjålet fra ham, og hvordan krimsjangeren har endret seg de siste hundre årene.

Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den danske forfatteren Carsten Jensen har vært en av sitt lands tydeligste krigsmotstandere, en av de tydeligste kritikerne av invasjonene i Afghanistan. I 2014 skrev han reportasjeboka Alt dette kunne vært unngått sammen med journalist Anders Sømme Hammer, der de oppsummerer krigsinnsatsen i Afghanistan som en massiv katastrofe. Romanen Den første sten fra 2016 følger en gruppe danske soldater på oppdrag i det sønderrevne landet, og der virkeligheten hele tiden spilles ut mot soldatenes opplevelse av inautentisitet. Er det krig på ordentlig, eller spiller de bare TV-spill?

Carsten Jensen møtte Norges tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre på Litteraturhusets scene, til en samtale om norske og danske soldaters opplevelse av krig og verden. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 2. mars 2016.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjenner du noen barn som har startet skoleferien? Litteraturhuset har laget en ny podkast for barn, som heter Borte i Boka. Der snakker vi MED bøkene, og ikke bare OM dem. Møt marsvinet Gnurre og kattungen Martin, som reiser inn i forskjellige bøker i hver episode.

Her kan du høre prologen om hvordan det hele startet for Gnurre og Martin. Selve podkasten "Borte i boka" finner du her!

Stemmer:

Gnurre: Petter Winther

Martin: Mari Hauge Einbu

Mamma: Camilla Kuhn

Manus, musikk og regi: Litteraturhuset

Produsert av Litteraturhuset og Fremantle

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mine venner, Monica Isakstuens nye roman, åpner med en sjeldent inspirert voldsfantasi: Jeg-fortelleren ser for seg hva som kan skje med venninnen hvis hun faller ned en trapp.

Men idet hun konkluderer med at vennskapet må og skal avsluttes umiddelbart, viser det seg at venninnen har invitert til overraskelsesfest for å feire jeg-fortellerens bursdag. Deretter følger en vond, sint og morsom undersøkelse av hva et vennskap i voksen alder innebærer, og der alle de forskjellige vennenes stemmer slipper til. Hvilke versjoner gir de av jeg-fortelleren? Og hva sier vennene våre om hvem vi er, kjenner de oss?

Monica Isakstuen er både romanforfatter, poet og dramatiker og har vært en av de toneangivende yngre forfatterne i en årrekke. Med titler som Vær snill med dyrene og Rase har hun problematisert den moderne kvinne- og morsrollen, tosomheten og også gitt et språk til det kvinnelige raseriet. Førstnevnte ble hun også tildelt Brageprisen for. Ordene treffer som små glassplinter, den språklige presisjonen er imponerende og humoren utleverer både Isakstuens hovedkarakterer og dem rundt henne.

Forfatterkollega Marie Aubert har gjort det skarpt med utgivelsene Kan jeg bli med deg hjem og Voksne mennesker, og i likhet med Isakstuen beskriver også hun ubehaget og de usagte tingene i nære relasjoner med humor og sylskarpe vendinger. På Litteraturhuset snakket Isakstuen med forfatterkollega Marie Aubert om både Mine venner og tidligere utgivelser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør. Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor.

Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føler på er enorm. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å skrive en bok om henne. Etter å ha holdt moren på en armlengdes avstand helt siden ungdomsårene, går han inn i hennes liv, hennes mørke. Men i forsøket på å formulere hennes historie, mister han sitt eget språk. Han klarer ikke skrive, knapt å leve og holder på å bli fortært av mørke hans også.

To sylskarpe utgivelser om barndom i skyggen av psykisk sykdom, og hvordan foreldres bagasje setter seg i barnekropper.  Er det mulig å bruke skriften for å bli fri fra en belastende oppvekst? Og  hvor går grensen for hva man kan skrive om sine nærmeste?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hvis data er den nye oljen, er algoritmene de nye oljeraffineriene,» skriver Silvija Seres i sin ferske bok Staten og dataen.

For å forstå mer av hvilke muligheter og trusler som ligger i teknologien, må vi forstå hvordan algoritmer fungerer, mener hun. Hva er egentlig denne matematikken som så mye av dagens og framtidens teknologi baserer seg på?

Algoritmer virker praktiske når de har lært deg så godt å kjenne at de kan foreslå neste sang eller serie på Spotify eller Netflix. Men hva skjer med den offentlige samtalen når algoritmene bare viser deg nyhetssakene du liker hos nettavisen, og hva skjer med likestillingen når algoritmer forsterker allerede eksisterende diskriminering i ansettelsesprosesser?

Silvija Seres har forsket på algoritmer ved Oxford og vært med på å utvikle søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. Hun lager podkasten Lørn.tech og ga ut boka Staten og dataen i 2020.

I dette digitale foredraget gir hun en enkel innføring i hva algoritmer er, og hvordan de kan brukes til skade eller gagn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til». 

Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham.

Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon.

Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere.

På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenk at det knapt er 15 år siden smarttelefonen gjorde sitt inntog. Nå har vi nordmenn mer enn en hver oss. Hvordan har smarttelefonen endret oss?

I boka Appenes planet undersøker Thomas Hylland Eriksen hvordan smarttelefonen har påvirket vår følelse av tid og rom, vår evne til å huske og planlegge.

Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke arbeidet med temaer som globalisering, nasjonalisme, identitetspolitikk og klimaspørsmål.

I dette digitale foredraget tar han for seg hvordan teknologi endrer samfunn, nærmere bestemt de store forandringene som har fulgt den lille dingsen hver av oss har i lomma.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gul bok er tittelen på Zeshan Shakars etterlengtede andrebok, som allerede har fått et ras av knallanmeldelser. Her treffer vi Mani, som har vokst opp i en blokkleilighet på Haugenstua. Etter sjette jobbintervju trekker han endelig det lengste strået og blir ansatt i Oppvekstdepartementet.

Tidligere har Mani blitt eksponert for norsk middelklasse som student på BI. Men det har bare vært i timer av gangen, for så å kunne dra hjem igjen til Haugenstua. Med fast jobb i departementet rykker imidlertid middelklassekulturen mange hakk nærmere, og resultatet blir små og større kollisjoner mellom Manis virkelighetsoppfatning og verden slik den presenteres som en selvfølge av de nye kollegaene. Gul bok er en finmasket framstilling av å føle seg fram i en verden der man ikke kan reglene og der det vante verdisystemet er byttet ut: Tøyen er plutselig mer kred enn Frogner, og ferieturen Manis kjæreste Meena drømmer om til Dubai problematiseres av kollegaene som snakker om Dubais bruk av undertrykkelse og moderne slaveri.

Shakars bejublete debut Tante Ulrikkes vei ble blant annet hedret med Tarjei Vesaas debutantpris, og handlet om de to ungdommene Mo og Jamal og deres kronglete vei ut i ungt voksenliv. Som i Shakars første bok tematiserer også Gul bok ulike opplevelser av utenforskap og minoritetsstatus, denne gangen i et kontorlandskap som rystes hardt av 22. juli-terroren.

På Litteraturhuset møter Shakar litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sju kvinner og tre menn sitter innestengt i en villa mens en skummel sykdom sprer seg utenfor, og forteller hverandre historier for å få tiden til å gå.

Det kunne ha skjedd i april 2020, men det er rammen for Giovanni Boccaccios novellesamling Dekameronen fra 1353, som foregår under svartedauden. Selv om fortellingene er langt fra nye, framstår de fortsatt friske og naturlige i dag – her er det komikk og erotikk, slående menneskeskildringer og spark til samfunnets adelige og geistlige.

Hva er det med denne klassikeren som gjør at den fortsatt ikke virker utdatert? Og hvorfor er den verdt å plukke opp nå i vår egen karantene-tid?Få en innføring i en av litteraturhistoriens store klassikere fra forfatter, oversetter og kritiker Jon Rognlien.

Litteraturhusets serie om pestlitteratur tar for seg utvalgte litterære verk om pest, isolasjon og unntakstilstand.

Blir du fristet til å høre mer fra Dekameronen kan du høre skuespillerne Charlotte Frogner og Anders Eide lese utvalgte fortellinger fra boka. Lesningen blir sluppet som podkast de kommende dagene. I disse dager vil Samlaget også nyutgi en samling av tekstene fra Dekameronen, for dem som vil dykke dypere inn i boka.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

HBOs miniserie The Plot Against America er bygd på den amerikanske forfatteren Philip Roths roman med samme navn (2004). Her fortelles den kontrafaktiske historien om Charles Lindberghs presidentperiode. Fortellingen bygger på den reelle mannen og hva som ville skjedd hvis han, med sine fascistiske sympatier, hadde blitt president i USA rundt 1940.

USA har utviklet seg i stadig mer rasistisk og polarisert retning i løpet av Donald Trumps presidentperiode. Hva er status nå, og hvordan kan man lese den amerikanske situasjonen i forhold til Philip Roths verker? Den amerikanske forfatteren og litteraturkritikeren John Freeman gir oss i denne podkasten en stemningsrapport fra dagens USA, der han både snakker om Roths forfatterskap, The Plot Against America og det amerikanske samfunnet. Hva sier Roths fortelling så om dagens USA og den krisen landet nå står ovenfor?

Den faktiske Charles Lindbergh ble først og fremst et navn i verdenshistorien fordi han var den første som fløy alene over Atlanterhavet. Han hadde imidlertid en mørkere politisk side som den faktiske F. D. Roosevelt konfronterte ham med: Hvor dypt stakk Lindberghs nazisympatier? Hvor langt var USA fra å utvikle seg til en fascistisk stat? I romanen vinner Lindbergh presidenttittelen fra Roosevelt i 1940-tallets USA. Et fascistisk, antisemittisk USA vokser fram og utviklingen rammer den jødiske familien Roth hardt. Fortellingen er bygget på Philip Roths egne opplevelser fra oppveksten i Newark, New Jersey.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 11. februar 2020 var det nøyaktig tretti år siden Nelson Mandela slapp ut av fengsel. Da apartheidregimet falt, gikk Mandela inn for tilgivelse som strategi. Men slapp de ansvarlige for apartheid for lett unna? Tok apartheid egentlig slutt? Og hvor står Sør-Afrika i dag?Njabulo Ndebele vokste opp under apartheid og er en av Sør-Afrikas ledende forfattere og intellektuelle. Han er tidligere viserektor ved University of Cape Town, forfatter av skjønnlitteratur og sakprosa og kanskje mest kjent for den banebrytende boka The Cry of Winnie Mandela. Koleka Putuma er født i 1993, og dermed tilhører hun generasjonen som i Sør-Afrika kalles «Born Free». I debutdiktsamlingen Collective Amnesia, en av de mest oppsiktsvekkende og kritikerroste debutene på flere år, kan man ane sinne og frustrasjon over svekne løfter og et land hvor idealet om en regnbuenasjon langt fra er oppfylt. Putuma og Ndebele møtte kulturjournalist Elise Dybvig til samtale om Sør-Afrika i skyggen av Mandela. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 11. februar 2020. 

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom titler som Cooked, The Omnivore’s dilemma og In defense of Food har Michael Pollan, professor i journalistikk ved Universitetet i Berkeley og i sakprosa ved Harvard Universitet, markert seg som en av verdens fremste sakprosaforfattere og kronikører. Pollan er Norgesaktuell med boka Psykedelisk renessanse, som tar for seg forskningen på ulike psykedeliske stoffer. På Litteraturhuset møtte han Andreas Liebe Delsett til matsamtale onsdag 11. desember 2019. Delsett er programsjef på Litteraturhuset og forfatter av Kjøkkenveien. En bok om mat og arbeid.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hvis staten bare fulgte sin egen grunnlov, ville ytringsfriheten vært langt bedre,» sier Anine Kierulf. Hun er jurist, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og en av Norges fremste eksperter og viktigste stemmer i debatten om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hun ble spurt om å lede regjeringens ytringsfrihetskommisjon, men takket nei. Heldigvis takket hun ja til å delta i Litteraturhuset sin! I foredraget sitt gir hun et historisk og juridisk tilbakeblikk av ytringsfrihetsbeskyttelsen og dagens lovgivning, før hun tar for seg tre praksiser som utfordringer som utfordrer ytringsfriheten i dag og hva vi kan gjøre med dem. Etter foredraget følger en kort samtale mellom Kierulf og daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mødre og døtre handler om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017. Tiril Broch Aakres roman er både er varmt morsportrett og en krass kritikk av psykisk helsevern. Komiker og forfatter Else Kåss Furuseth har opplevd å miste både moren og broren i selvmord og vunnet flere priser for sine humoristiske bearbeidelser av denne alvorlige tematikken, både for scenen og for TV. Aakre og Kåss Furuseth møtte psykiater Finn Skårderud til samtale om psykisk helse, mødre, døtre og det uutholdelige livet.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden møtest en mexicanske poeten Gloria Gervitz og den svenske poeten Athena Farrokhzad til samtale. Gervitz har skrive på det same diktet i over førti år. Langdiktet Migrasjonar tek utgangspunkt i historia til Gervitz’ eigen jødiske familie, som flykta frå jødeforfølgingane i Aust-Europa tidleg på 1900-talet. Dette er òg eit av vår tids største poetiske prosjekt – eit dikt i stadig forflytting, gjennom slekt, religion, død og seksualitet, men også gjennom stadig nye utgjevne versjonar. Gervitz blandar ulike tider, tradisjonar, språk, alfabet og røyster og tek lesaren gjennom eit mylder av fluktruter og reiser, draumar, minne og landskap. Skodespelar Iselin Shumba les frå Migrasjonar.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Ytringsklimaet har forandret seg til det bedre de siste tjue årene,» mener Nils August Andresen. Han er historiker, tidligere rådgiver for Høyres Stortingsgruppe og redaktør for tidsskriftet Minerva. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvorfor mange av oss føler at ytringsfriheten er truet, selv om det, ifølge Andresen, ikke er tilfelle. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Offentligheten vår er midt i en revolusjon. Den er drevet av teknologi, og politikken strever med å følge etter,» sier Trygve Svensson. Han har doktorgrad i retorikk, er tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet og leder i dag Tankesmien Agenda og var den som i desember 2018 lanserte ideen om å nedsette en ny ytringsfrihetskommisjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg betydningen av en bred offentlig samtale, og hvordan netthets og teknologi begrenser ytringsfriheten til mange i dag. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Den største trusselen mot ytringsfriheten er at mange ser på den som et redskap sterke bruker mot svake,» sier Frank Rossavik. Han er journalist, forfatter og spaltist i Aftenposten. Han har vært medlem av Kringkastingsrådet og er styremedlem i Fritt Ord. I 2019 utga han boka Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar han for seg hvordan ytringsfriheten har vært avgjørende for sentrale rettighetskamper, men også hvordan teknologien bidrar til økende ekkokamre og krenkelseshysteri. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi snakker om ytringsfrihet, hadde det vært fint om vi iblant kunne senke skuldrene og ta oss en bolle,» sier Kjersti Løken Stavrum. Hun er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, som er største eier i mediekonsernet Schibsted. Hun er tidligere redaktør, blant annet i Aftenposten og styreleder i Norsk PEN, som er den norske avdelingen av verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg hva det betyr at ytringsfriheten befinner seg mellom fakta, kontekst og fastlåste posisjoner. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 2. februar 2020.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ytringsrom er hverken jevnt eller rettferdig fordelt. Det hjelper å være en hvit mann fra middelklassen som kjenner de riktige personene og har de riktige kulturelle kodene innabords,» sier Bjørn Stærk. Han er programmerer, samfunnsdebattant og forfatter. Hans siste bøker er "Ytringsfrihet. Annotert" og "Jakten på den grønne lykken". I Stærks bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar han for seg hvorfor Frp og nasjonalisme har blitt mer stuerent i offentligheten, og hvordan hans eget syn på ytringsklimaet i Norge har endret seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 25. januar 2020.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Bruken av ytringsfrihetsargumentet ser ut til å innskrenke rommet for motsvar," sier Cora Alexa Døving. Hun er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun har i en årrekke forsket på forholdet mellom minoriteter og majoritetssamfunn, islamofobi og rasisme. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg ytringsfrihetsargumentet, og hva som skjer med ytringsklimaet når at noe ytres ses på som viktigere enn hva som blir ytret. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

’Ytringsfrihet’ er samfunnsdebattens Bob Dylan. Det er et på alle måter interessant og høyverdig tema, som jeg personlig alltid har stått på avstand fra.» sier Bjarne Riiser Gundersen. Han er høyskolelektor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, kritiker og forfatter. I sin siste bok Svenske tilstander. En reise til et fremmed land skriver han om kulturkrig og polarisering hos Norges nærmeste nabo. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon, tar Riiser Gundersen for seg språkets makt, «svenske tilstander» og det 21. århundrets «radikaliseringsmaskin». Foredraget fant sted på Litteraturhuset 1. februar 2020.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om reality-tv, matkultur, kjøkkennerder og MasterChef Australia – den soleklart beste MasterChef-versjonen. Det mener iallefall forfatter og medieviter Espen Ytreberg, musiker og skuespiller Ingrid Olava, forfatter og journalist Marta Breen og programsjef på Litteraturhuset og forfatter av Kjøkkenveien. En bok om mat og arbeid Andreas Liebe Delsett. Til sammen har de sett cirka 2400 timer med MCA og i denne podkasten forsøker de å svare på hvorfor det er akkurat den australske utgaven av mesterkokken som er den beste.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunst og litteratur kan betraktes som en lang samtale, et slags fellesskap på tvers av historien. Men på hvilken måte kan kunsten også sees som en protest? Og hvordan kan feil i kunsten virke produktivt, være det som gjør at kunstverket finner sin form? To nestorer i norsk kulturliv, maler Håkon Bleken og forfatter Dag Solstad møtte kritiker og forfatter Tom Egil Hverven til samtale om kunst, litteratur, mulige og umulige feil, på Litteraturhuset 9.desember 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer med språket og litteraturen når fysikken svekkes? Hvordan forholde oss til at vi tror det er våre avdøde foreldre vi ser i speilet når det egentlig er oss selv? Og hvordan holde ånden fri når kroppen tynger den ned? Psykolog og samlivsterapaut Sissel Gran og forfatter Thorvald Steen møtes til samtale om kropper som trekkes mot jorda og værens tydelighet når kroppen trer et skritt tilbake. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27.november 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den venezulanske journalisten Karina Sainz Borgo brakdebuterte i vår med romanen Det ble natt i Caracas (oversatt av Kaja Rindal Bakkejord). Er romanen et sannferdig portrett av situasjonen i Venezuela, slik den beskriver Hugo Chavez-regimets autoritære trekk med undertrykking av egen befolkning? Eller er romanen rasistisk og høyrepopulistisk propaganda i litterær form, fra en amerikanskstøttet opposisjon? Eller er det kanskje først og fremst en roman? I denne podkasten kan du høre litterater og latinamerikakjennere Signe Prøis, Benedicte Bull og Sigrun Slapgard diskutere Karina Sainz Borgos debutroman. Samtalen tok sted på Litteraturhuset 22.november 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thomas Seeberg Torjussen og Gisle Halvorsen er serieskaperne bak ZombieLars som har gått i tre bejublete sesonger på NRK Super. Serien vant også Gullruten 2019 i klassen beste barne- eller ungdomsprogram. Serien følger ZombieLars, en såkalt levende ulevende, og vennene hans. I denne samtalen, som fant sted på Litteraturhuset 24. august 2019, snakker Seeberg Torjussen og Halvorsen med Litteraturhusets Astrid Urdal. Arrangementet inngår i Litteraturhusets barneprogram.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Agnes Ravatn regnes som en av våre fremste yngre forfattere. Dei sju dørene er tittelen på hennes sin tredje roman. Her følger vi Nina Wisløff, litteraturprofessor, som tar på seg rolla som etterforsker når leieboeren Mari forsvinn. Romanen er både en krim, et familieportrett og en undersøkelse av faren ved å holde ting hemmelig. Ravatn møtte kritiker Bjørn Ivar Fyksen, til samtale om sin nye roman og forfatterlivet så langt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 6.november 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fastlegen Elin i Nina Lykkes nyeste roman Full spredning, har flyttet inn på legekontoret og har et plastskjelett som viktigste, og periodevis eneste, samtalepartner. I Kjersti Anfinnsen andre roman De siste kjærtegn møter vi Birgitte, en skrøpelig, pensjonert hjertekirurg, i ferd med å skrumpe inn i kjærlighetsbyen Paris, etter et langt liv og et heftig yrkesliv. Det er hemoroider å undersøke, brystbein å sage gjennom, men under frakken banker likevel et hjerte mistenkelig likt ditt og mitt. Nina Lykke og Kjersti Anfinnsen møtte Erlend Loe til samtale om menneskelig skavanker i kropp og sinn, livet og litteraturen, på Litteraturhuset 30.oktober 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Olga Tokarczuk ble nylig tildelt Nobelprisen i litteratur for 2018. Hvem er den polske prisvinneren? Hva kjennetegner bøkene hun skriver? Og hvordan skal vi forstå bøkene hennes og den posisjonen hun har i hjemlandet? Tokarczuks norske oversetter, Julia Wiedlocha, utenriksjournalist og forfatter Ingrid Brekke og forfatter og journalist Marte Spurkland møttes til samtale om Olga Tokarczuk på Litteraturhuset 16.oktober 2019. Skuespiller Andrine Sæther leste utdrag fra Tokarczuks siste utgivelse på norsk: Før plogen din over de dødes knokler.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I over 25 år har Norge profilert seg som en internasjonal fredsaktør, med en nøkkelrolle i en rekke internasjonale fredsforhandlinger. Men hvordan ble det slik at Norge søkte denne rollen, og hva kan lille Norge bidra med som tredjepart? Hva kjennetegner Norges rolle i disse prosessene – og hva er det vi ikke kan bidra med?

Norge ble for alvor kjent som en internasjonal fredsaktør da Oslo-avtalen ble signert i 1993. Siden den gang har Norge bidratt som tredjepart i en rekke konflikter. I 2016 bidro norsk fredsdiplomati til en historisk fredsavtale i Colombia. I dag er Norge involvert i en rekke nye fredsprosesser, blant annet i Venezuela, på Filippinene og i Syria. Men hvilke lærdommer kan vi trekke etter 30 år med norsk fredsinnsats?

Ada Elisabeth Nissen er post doktor i historie ved Universitetet i Oslo, og dette er spørsmål Ada Elisabeth Nissen har undersøkt både i sin doktorgrad og i sin videre forskning. I dette foredraget, som først ble holdt på Litteraturhuset den 5. oktober 2019, gir hun innblikk i norske erfaringer fra Guatemala, Oslo-prosessen, Sri Lanka og Columbia og reflekterer over hvorfor Norge investerer så mye i fredsforhandlinger verden over. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årene etter Sovjetunionens fall har Norge søkt en rolle som tilrettelegger i fredsprosesser i verden. En av de meste kjente av disse prosessene var den norske innsatsen i Sri Lanka.

Borgerkrigen i Sri Lanka var svært blodig og langvarig. I løpet av 25 år med borgerkrig og i tida etterpå er det anslått at mer enn 150 000 mennesker mistet livet. Borgerkrigen tok slutt, men konflikten fikk ingen politisk løsning, og landets befolkning er fortsatt dypt splittet og traumatisert.

Forhandlingene i fredsprosessen foregikk mellom regjeringen og tamil-tigrene, men situasjonen i landet og mellom forskjellige grupper i landet var mer komplisert enn dette, sier professor ved Kulturhistorisk Museum Øivind Fuglerud. Fuglerud er antropolog og har forsket på Sri Lanka i en årrekke. Han hevder at det er en sammenheng  mellom sårene etter borgerkrigen og framveksten av radikal islam.

Fuglerud er aktuell  med boka: Krig og fred på Sri Lanka. Følger av en norsk fiasko. I dette foredraget, som første gang ble holdt på Litteraturhuset 28. september. 2019, søker han å gi oss nøkler til å forstå borgerkrigen, fredsprosessen og årsakene til at den norsk-ledede fredsprosessen endte i en fiasko. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dag Solstad er en av våre beste og mest respekterte forfattere. Det har gått 54 år siden han debuterte med novellesamlingen Spiraler og i høst overrasket han alle med å komme med tredje, og siste roman om Bjørn Hansen, den tidligere kemneren fra Kongsberg. Boka er møtt med stor begeistring fra en rekke av våre anmeldere. I løpet av sitt forfatterskap har Solstad blitt tildelt en lang rekke priser, blant disse Brageprisens hederspris og Nordisk råds Litteraturpris, samt norsk Litteraturkritikerlags litteraturpris hele tre ganger. Onsdag 9. oktober møtte Dag Solstad en full sal på Litteraturhuset for å snakke om sin siste roman, om sitt forfatterskap, om hvordan han skriver og hvordan han tenker om det å skrive - og ikke minst om hvor lettet han ble da han oppdaget at Bjørn Hansen kunne jo drikke te av en bolle. I denne episoden kan du høre Dag Solstad i en samtale med kollega Kjersti Skomsvold.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge er Rachel Kushner mest kjent for romanen Flammekasterne, som foregår i New Yorks kunstverden. I Kushners nye, kritikerroste og Bookerpris-nominerte roman Mars-salongen er handlingen lagt til et veldig annet miljø. Her skildres livet til Romy Hall, som sitter inne for å ha drept en mann som forfulgte og plaget henne. Gjennom Halls tilværelse innenfor murene tar Kushner for seg «et USA som har falt i unåde. I dette landet er ingen fri; ingen har noe valg og alle er skyldige,» påpekte The Guardian i sin overstrømmende omtale av romanen. Hør Rachel Kushner i samtale med forfatter og psykiater Finn Skårderud. Samtalen fant sted 2. oktober 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Søskenrelasjoner står sentralt i Marie Auberts første roman Voksne mennesker (2019) og Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg fra 2018. 18 september 2019 møtte Aubert og Marstein forfatterkollega Mikkel Bugge på Litteraturhuset, til en samtale om sårhet, sjalusi og søstre.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva om ens verdensanskuelse tar utgangspunkt i svarte kvinners livsvilkår, arbeiderklassens, skeive eller transkjønnedes opplevelse, og på den måten bryter med måten hvit middelklasse sier at en feminist skal være?

Roxane Gays essaysamling Bad feminist gikk rett inn på The New York Times’ bestselgerliste da den kom ut i 2014. Hennes skarpe, sårbare, humoristiske stemme har gitt henne et enormt gjennomslag i flere sjangre. Hun er gjesteprofessor ved Yale, skriver skjønnlitterært og har som fast spaltist i The New York Times markert seg som en av de tydeligste stemmene i den amerikanske «Me too»-debatten. I sin memoarbok Hunger undersøker hun de bakenforliggende årsakene til egen overvekt: et traume etter at hun som tolvåring ble gjengvoldtatt.

Gay møter forfatter Eline Lund Fjæren til en samtale om makt, feminisme og privilegerer. Samtalen fant sted 21. august 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når tre av Nordens mest meritterte forfattere går inn i Henrik Ibsens verker på en ny måte? Denne kvelden snakker Vigdis Hjorth, Merete Pryds Helle og Klas Östergren for første gang om sine nyskrevne Ibsen-romaner, henholdsvis Henrik Falk (Hjorth), Nora (Pryds Helle) og Hilde Wangel (Östergren). Samtalen fant sted på Litteraturhuset 11.september 2019 og ble ledet av forfatter og litteraturforsker Tore Rem.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lars Saabye Christensen er elsket både av kritikerne og av et bredt lag av leserne, samtidig har han vunnet det meste av store litterære priser, deriblant Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Bøkene i serien Byens sporer de siste fra hans hånd, trilogien avsluttes med høstens roman, Byens spor. Skyggeboken. Gjennom tre bind har vi fulgt familien Kristoffersen, Ewald, Maj og Jesper,  gjennom 50-tallets Oslo. I denne samtalen, som fant sted på Litteraturhuset 4.september 2019, snakker Saabye med forfatterkollega Selma Lønning Aarø om skriving, lesning og sin mangeårige kjærlighet til Oslo.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når forestillinger om svarthet og hvithet snus på hodet? Metamorfosen av Kafka er et åpenbart litterært forelegg når den nigerianske forfatteren Igoni Barrett lar hovedpersonen i sin siste roman, Furo Wariboko, våkne opp den dagen han skal på jobbintervju og oppdage at han har forandret hudfarge: Han har blitt hvit. Rumpa forblir imidlertid svart, og av den grunn bærer romanen tittelen Blackass. Satiren og humoren er skarp i dette nyanserte portrettet som tegnes av både Lagos innbyggere og hudfarget identitetsbygging. I denne samtalen snakker Barrett med kulturredaktør i Morgenbaldet Ane Farsethås, om svarte og hvite kropper, identitet og privilegier. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 20.august 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Amerikanske Chris Kraus har tidligere besøkt Litteraturhuset med sin I love Dick, en semi-selvbiografisk roman som ble utgitt første gang i 1997, men som tjue år etter utgivelsen finner fram til stadig nye lesere.

I Litteraturhusets serie «Litterære ledestjerner» blir forfattere bedt om å foredra om en annen forfatter de setter særlig høyt. Kraus forteller her om den amerikanske forfatteren Mary McCarthy. McCarthy er særlig kjent for romanen The Group, som kom ut i 1959 – en banebrytende tekst om kjønn og seksuell frigjøring som fikk mye oppmerksomhet i sin samtid. Hvordan leser Kraus McCarthys forfatterskap i dag, og på hvilken måte kan hun sies å være nyskapende også i vår tid? Romanen foreligger nå på norsk i Hilde Rød-Larsens oversettelse. Foredraget ble holdt den 7/6-2019, og foregår på engelsk.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva avgjer eigentleg kva varer me tek med oss heim frå butikken? Siri Helle er forfattar og agronom og har mellom anna skrive boka Matmakt på butikken (2018). I dette foredraget ser ho nærare på kva val dei store daglegvarekjedene gjer for oss, og gjev oss gode råd på vegen mot å verte meir medvitne forbrukarar. Foredraget fann sted på Litteraturhuset 4. mai 2019.

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva politiske val har leidd fram til den situasjonen me har i dag, med eit stendig veksande kjøtforbruk, aukande matimport og eit landbruk som kvar dag blir meir sentralisert? Og kvifor er det ikkje større skilnader i det politiske landskapet når det gjeld matpolitikken? Forfattar og journalist Espen Løkeland-Stai gav i 2013 ut boka En nasjon av kjøtthuer. Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk saman med Svenn Arne Lie. No tar han oss gjennom landbrukspolitikk for dummies. Foredraget fann sted 1. juni på Litteraturhuset.

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva har du tenkt om deltakarlov, råfisklov, kvotesystem og strukturering i det siste? Fisken er Noregs viktigaste fornybare ressurs. Men språket som vert nytta om det norske fiskeriet, er vanskeleg å trengje gjennom. Jahn Petter Johnsen er professor ved Norges Fiskerihøgskole/Norges Arktiske Universitet og tek på seg den vanskelege oppgåva å opne opp fiskerispråket for allmenn-publikummet, så enkelt at sjølv søringar kan forstå det. Foredraget fann sted på Litteraturhuset 11. mai 2019.

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onde tunger vil ha det til at den eneste forskjellen på matpolitikken til FrP og Senterpartiet er tempoet i nedleggelsen av gårdsbruk. Men hvis man enes om at Norge skal bli mer selvforsynt, at vi ønsker å kutte klimagassutslippene og ta vare på naturmangfoldet: Hva slags matpolitikk trenger vi da? Hvilke mål skal vi styre matpolitikken mot? Og hvordan kan vi skape en felles virkelighetsforståelse som gjør at vi kan jobbe i samme retning? Svenn Arne Lie er landbruksforsker og forfatter av boka En nasjon av kjøtthuer. Hildegunn Gjengedal er seniorrådgiver i Bondelaget og har god kjennskap til maktfordelingen og rammene som styrer matpolitikken både internasjonalt og i Norge. Nå møter de to Klassekampens Maria Lavik til en strategidiskusjon om framtidas norske middagstallerken. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 5. juni 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva skal vi ete i framtida? Er det no sikkert at det er betre for miljøet å erstatte kortreist norsk kotelett med avokado frå Chile? Christian Anton Smedshaug er leiar i Agri Analyse og har mellom anna teke til orde for å sjå kjøteting og -produksjon i samanheng med andre faktorar som lokalt ressursgrunnlag, kulturlandskap og biomangfald, levande bygdesamfunn og ikkje minst makt over verdikjeda. Foredraget fann sted 25. mai 2019 på Litteraturhuset.

Litteraturhuset sin podkast presenterer bearbeida versjonar av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhuset sitt program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Siri Hustvedts ferske roman Minner om fremtiden, går hovedpersonen, den voksne og veletablerte forfatteren S.H., i dialog med tjueåringen S.H., hennes refleksjoner, tekster, opplevelser. Hva glemmer vi, og hva kan minner brukes til? Linn Ullmann er blant forfatterne som har fulgt Hustvedts forfatterskap tett, og i sin siste bok De urolige tematiserer også hun fortiden og hvordan vi husker. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 12. juni 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flere kvinner som har overlevd syriske fengsler og brutal seksuell vold har nå gått sammen om å saksøke myndighetene for forbrytelser mot menneskeheten. Hva betyr disse initiativene for å holde syriske myndigheter ansvarlige og for å bedre forholdene for syriske kvinner? Ibrahim Olabi er advokat direktør for Syrian Legal Development Program. Han jobber med menneskerettighetsspørsmål knyttet til Syria-konflikten, deriblant den seksualiserte volden mot kvinner. Olabi holdt Saladinforedraget 2019, april 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal man forstå bevegelsen De gule vestene? Hva sier politivolden mot svarte om det offisielle franske synet på svarte mennesker?

«Macron, Hollande, Sarkozy, Chirac. Historien om kroppen din er historien om disse navnene som har ødelagt den etter tur», skriver Louis om farens nedbrutte kropp i sin siste roman, Hvem drepte faren min, på norsk i Egil Halmøys oversettelse. De samme ødelagte franske arbeiderkroppene finner Édouard Louis igjen i de gule vestene som preget verdens nyhetsbilde høsten 2018.

Den franske akademikeren Geoffroy de Lagasnerie har særlig markert seg med den originale utgivelsen Judge and punish (2018). Boka skrev han etter å ha fulgt flere rettssaker i en årrekke. Louis og de Lagasnerie møtte programsjef ved Litteraturhuset, Andreas Liebe Delsett, til samtale om kropper, vold og makt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27. mai 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sara Ahmed er en fremstående forsker innenfor felt som feministisk teori, queer teori og kritisk raseteor. I et pågående prosjekt har Ahmed intervjuet studenter og universitetsansatte om deres erfaringer med å klage på manglende likestilling og maktmisbruk som trakassering og mobbing. Gjennom prosjektet har hun vendt tilbake til sentrale spørsmål om følelsenes rolle i hvordan vi aksepterer eller utfordrer autoriteter. 22. mai 2019 gjestet Ahmed Litteraturhuset for å holde foredrag om prosjektet, og møtte sosiolog og forfatter Hannah Helseth til samtale.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stefánsson regnes som en av Islands store fortellere, og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris hele fire ganger. Han omtales også som en prosaist med nært slektskap til poesien: Han er en språklig stilist av stort format. I hans siste roman Ásta undersøker han kjærlighetens kår, både farskjærligheten og den lidenskapelige kjærligheten, i historien om Sigvaldi, hans store kjærlighet Helga og datteren Ásta. På Litteraturhuset møtte Stefansson kritiker Janneken Øverland til samtale. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 8. mai 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en lang litterær tradisjon med å portrettere den mangfoldige byen Istanbul, både av tyrkiske og andre forfattere. Hvor plasserer tyrkiske Burhan Sönmez seg i denne tradisjonen? I hans roman Istanbul, Istanbul (til norsk ved Ingeborg Fossestøl) sitter fire politiske fanger fengslet under byen. I frykt for å ende opp med å utlevere hverandre under tortur kan de ikke snakke om personlige ting. I stedet forteller de anekdoter, gåter og historier fra verdenslitteraturen og fra den store byen over hodene på dem. Boka er både en nyskapende fengselsroman og et portrett av en verdensby. Samtalen mellom Sönmez og kritiker Janneken Øverland fant sted under Saladindagene, 4. april 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Følg med på programmet vårt og meld deg på vårt nyhetsbrev here.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

TV-serien Babylon Berlin er basert på tyske Volker Kutschers bøker og er den dyreste ikke-engelske TV-serieproduksjonen noensinne. Her skildres et vippepunkt i tysk historie. Kunne ting gått annerledes? Hvor tett ligger serien på virkeligheten? Og sover egentlig Charlotte Ritter noen gang? Forfatter og journalist Erle Marie Sørheim, historiker Ola Innset og dramaturg Matilde Holdhus dykker ned i Babylon Berlins univers. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 3. mai 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den amerikanske forfatteren Kristen Roupenian skapte furore med debutnovellen sin Cat Person, da den ble publisert på The New Yorker i 2017. Metoo var da på sitt mest brennhete, og med novellens tematisering av klein sex ble det den mest leste online-fiksjonsteksten The New Yorker har publisert noensinne. Nå er Roupenians debutbok ute på norsk, i Hilde Lyngs oversettelse, og her møter vi grøsserelementer, ubehag og finmasket humor som kommer til syne når mennesker og maktrelasjoner kles av og eksponeres i langt fra flatterende lys. Hør Roupenian i samtale med sin norske forfatterkollega Eline Lund Fjæren. Samtalen fant sted 3. april 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vikingtida er ein periode som både blir mytologisert og romantisert, men som òg er ei konkret historisk tid med grunnleggjande hendingar for Noregs framvekst. Korleis har perioden og skildringane av han forma den norske identiteten? Tore Kvævens Bragepris-vinnande roman Når landet mørknar er lagd til Grønland på slutten av 1200-talet, medan historikar og forfattar Tore Skeie har sett seg føre å skrive historia om dei store kongane i den turbulente overgangen frå vikingtid til mellomalder, og starta med Olav Haraldsson. Høyr Kvæven og Skeie i samtale med kritikar, norrønfilolog og journalist Carline Tromp. Samtalen fann sted på Litteraturhuset 20. februar 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I bøkene til det franske stjerneskuddet Leïla Slimani er det persongalleriets psykologiske utvikling som fanger. Vuggesang, som nå foreligger på norsk i Thomas Lundbos oversettelse, utforsker samspillet innad i en liten familie fra øvre middelklasse. Hvilke maktkamper er det som utspiller seg innenfor den parisiske leilighetens fire vegger? Hva skjuler seg i barnepikens fortid? Hvordan kan barna ende opp døde?

Hør Leïla Slimani i samtale med Vinduet-redaktør Maria Horvei. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 27. mars 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig vitsen i å sortere i grønne og blå poser når det bare går verre og verre med miljø og klima? Flesteparten av oss holder klimasorgen og bekymringene våre for oss selv. Hvor skal vi finne språket for det vi opplever, og hvordan skal vi klare å endre politikk og egne handlingsmønstre så det virkelig monner?

Filosof Arne Johan Vetlesen, skribent Linn Stalsberg, Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise og Morgenbladets Bernhard Ellefsen forsøker å finne svarene. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 20. mars 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den siste romanen til svenske Mikael Niemi, Koke Bjørn, kombinerer kriminalromanen og den historiske romanen i en undersøkelse av et av de mest særegne fenomenene i skandinavisk historie: læstadianismens framvekst. Flere unge jenter blir funnet drept: Er det en bjørn eller en helt annen type morder som er på ferde? Sammen med samegutten Jussi forsøker Læstadius å avsløre og stanse ondskapen som herjer i deres eget sogn.

Hør Niemi i samtale med Alf Kjetil Walgermo om romanen og om da han smakte bjørnegallesprit. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 13. februar 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunstige skyer, fabrikkerte vulkanutbrudd og oppfanging av karbon fra lufta: Inntil nylig ble dette oppfattet som utopiske og urealistiske klimaløsninger, men nå bruker stadig flere forskere tid på såkalt klimafiksing, altså klimateknologi som skal kjøle ned klimaet snarere enn å redusere klimagassutslipp. Hvordan havnet vi her? Kan vi løse klimaproblemene ved å leke Gud, eller var det den holdningen som skapte problemet i utgangspunktet?

Helene Muri er forsker ved NTNU og jobber hovedsakelig med klima- og miljøaspekter knyttet til Paris-avtalen. I dette foredraget tar hun for seg den nye forskningen på klimafiksing, og noen av dilemmaene den bringer med seg. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 9. mars 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom et langt skrivende liv har feministikonet Suzanne Brøgger preget debatten om kjønn, seksualitet og frihetslengsel, med markante bøker som Fri oss fra kjærligheten, Crème Fraiche, Ja og Transparence.

De tre sistnevnte er utgangspunktet for hennes nye roman, som også er hennes første på tjue år. Koral er en sammenslåing og gjenskriving av de tre romanene, revidert på bakgrunn av Brøggers 74 år lange liv. Den tar opp i seg deres stemmer og historier og blir en destillert fortelling om oppvekst, forelskelse og jakt på identitet i 1960- og 70-årenes brytningstid.

Som tidligere i Brøggers forfatterskap er vekselstrømmen mellom kjærlighet og erotikk på den ene siden og løsrivelse og frihet på den andre et tydelig tema i romanen, men Koral er også en mer sårbar skildring som tydeligere framviser usikkerheten i kvinnerollen. Som den danske avisen Berlingske formulerte det: «Koral er ikke gammel vin på nye flasker, den er ædle dråber, destilleret over i en koralrød karaffel.»

Hva var motivasjonen for å behandle stoff fra tidligere romaner i en ny form? Hvordan skifter perspektivet når forfatteren står et annet sted i livet? Og hvordan bidrar de siste tiårs feministiske seire og tilbakeslag til nye lesninger og tolkninger av Brøggers uredde kvinneportretter?

I denne podkasten kan du høre Brøgger i samtale med forfatter og journalist Ellen Sofie Lauritzen. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 30. januar 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

Siden 1990 har Norge konsekvent bommet på klimamålene våre. Selv om miljøvernministrene snakker varmt om Norges klimainnsats, fortsetter utslippene våre å stige, mens utslippene fra våre naboland går nedover.

Verken i statsbudsjettet eller høstens politiske spill var vår tids største utfordring noe tema. Hva er grunnen til dette, og hvordan samsvarer det med vår ambisiøse posisjon internasjonalt? Finnes det noen strukturer som hindrer de nødvendige endringene? Hvordan skal vi komme oss på rett kurs framover?

Åslaug Haga er tidligere leder for Senterpartiet, og har bakgrunn som diplomat, stortingspolitiker, statsråd og olje- og energiminister (2007–2008). I dag er hun direktør i Global Crop Diversity Trust. Med utgangspunkt i sine mange år i politikken reflekterer hun over Norges klimapolitikk. Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 23. februar 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 101 år siden Ingmar Bergman, en av verdens mest innflytelsesrike kunstnere, ble født. Gjennom hele jubileumsåret i fjor ble han viet mye oppmerksomhet for filmene sine, men hva med Bergmans forfatterskap?

I løpet av sitt liv skrev Bergman over 150 skuespill, filmmanus, essays, artikler og skjønnlitterære verk. Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales ofte som «romantrilogien» fordi de alle er rene leseverk heller enn tekster skrevet for teater eller film. Men er de egentlig romaner? Tekstene beveger seg mellom memoar, fiksjon og kammerspill mens Bergman utforsker sin egen barndom gjennom erindringens lek og det dramatiske i det hverdagslige.

Romantrilogien gjenutgis nå samlet på norsk, oversatt av Gunnel Malmström, Axel Amlie og Kjell Olaf Jensen respektivt. Den amerikanske professoren, kritikeren, memoarforfatteren og oversetteren Daniel Mendelsohn har skrevet et innledende essay til den nye utgivelsen, hvor han leser trilogien i lys av sine tidlige møter med Bergmans arbeider. Men hva tenker forfatter og datter Linn Ullmann om Bergmans romantrilogi? De to møter kulturredaktør i Morgenbladet og forfatter av Grenseverdier. Sannhet og litterær metode Ane Farsethås til samtale om Bergmans forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. februar 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

«Det hjelper ikke hva Norge gjør, med mindre vi får på plass en internasjonal, forpliktende klimaavtale», er omkvedet i mange klimadebatter. Men hvordan står det til i den internasjonale klimadebatten? Hva kan Paris-avtalen få å si for klimapolitikken i Norge og ellers i verden, og hvordan skal målene i avtalen nås så lenge hvert enkelt land bestemmer selv hvor mye de vil bidra? Klimatoppmøtet i Polen i desember viste at rettferdighet mellom Nord og Sør fortsatt er et hovedtema. Hvordan påvirker det samarbeidsklimaet i klimasamarbeidet?

Bård Lahn er forsker ved CICERO – Senter for klimaforskning og har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene gjennom mange år. Nå gjør han opp status etter siste klimatoppmøte i Polen. Hva skal til for at verdens land tar det nødvendige ansvaret? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 9. februar 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober 2018 kom den foreløpig siste av rapportene fra FNs klimapanel, og der ble det slått fast at vi må gjøre endringer menneskeheten aldri før har sett maken til. Denne foredragsserien undersøker gapet mellom kunnskap og handling. Hva må til for å løse klimaproblemet?

Første foredrag tar for seg 2-gradersmålet. FNs klimapanel har samlet tilgjengelige data om hva som blir konsekvensene dersom vi begrenser den globale oppvarmingen til 2 grader, kontra 1,5 grader, slik vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen. Det viser seg å ha stor betydning både for mange arter, for mulighetene for å dyrke mat, for tilgangen på ferskvann og for hvor mange som blir hjemløse av havstigning. Hva gjør en halv grad fra eller til? Hvilke radikale endringer kan vi forvente oss hvis vi fortsetter i dagens spor?

Marianne Tronstad Lund er seniorforsker ved CICERO – Senter for klimaforskning, der hun blant annet forsker på atmosfære- og klimamodellering og på utslipp fra transportsektoren. Nå gir hun en innføring i den nyeste klimaforskningen, og hva som må til for å unngå de verste konsekvensene.

Foredraget ble holdt den 26. januar 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I løpet av en sommer blir en kvinnekropp funnet stykkevis, partert, fordelt i kofferter og dumpet ulike steder. Hodet blir aldri funnet, men kvinnens fortelling fortsetter å utfolde seg også etter døden. Hun forteller om den alkoholiserte moren, om lillebroren som druknet, om mannen hun elsket, og om da hun ble drept. Kvinnen, som var så fåmælt da hun levde, forteller historien om sitt liv, sin død og de som er igjen.

Med romaner som Drømmefakultetet, Darling river og Beckomberga. Ode til min familie har Sara Stridsberg etablert seg som en av de store stemmene i nordisk samtidslitteratur. I Kjærlighetens Antarktis, oversatt av Monica Aasprong, møter vi som så ofte hos Stridsberg menneskene i ytterkanten, dem som samfunnet stilltiende aksepterer at faller utenfor og forsvinner. Med en uendelig ømhet for de tragiske skjebnene skildrer hun dem som enten ikke vil eller ikke kan tilpasse seg samfunnets rammer, jakten på den grenseløse friheten og den bemerkelsesverdige plassen døde kvinnekropper har fått i kulturen.

I denne samtalen fra 23. januar 2019 møter hun redaktør i Bokmagasinet, Karin Haugen.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Poesiboka Citizen fra 2014 har blant annet blitt belønnet med den gjeve National Book Critics Circle Award og har på kort tid fått en sentral plassering i en ny bølge politisk amerikansk kunst og litteratur. Gjennom sju kapitler, i korte prosastykker og bilder, tar den for seg rasisme og rasistiske hendelser som har blitt utøvd mot forfatteren Claudia Rankine og vennene hennes, mot offentlige personer som Serena Williams og mot ofre for politiskyting, som Trayvon Martin og James Craig Anderson.

Utgivelsen har blitt gjendiktet til dansk av Victor Boy Lindholm og Benjamin Nehammer og til svensk av Marie Silkeberg og Jenny Tunedal. Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen står bak den ferske norske versjonen.

Hva skjer med diktene når de leses i en nordisk kontekst? Oversetterne møttes til samtale på Litteraturhuset 12. oktober 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jan Guillou er en av Sveriges mestselgende forfattere, særlig kjent for sine spionromaner om Hamilton, men også for sine historiske romaner om korsfareren Arn. I romanverket Brobyggerne skildrer han tre brødre og Europas moderne historie gjennom det 20. århundret. I det nyeste bindet, De som dreper drømmer, sover aldri (oversatt av Bodil Engen), har vi kommet fram til det tiåret da Guillou selv ble politisk aktiv: 70-tallet. I denne samtalen kan du høre ham snakke med journalist og forfatter Simen Ekern om voldelig politikk og et Europa i endring.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset 21. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kyrre Andreassens roman For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges kom ut i 2016 og ble kåret til en av årets beste bøker av både Klassekampen, Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. Den ble også nominert både til Brageprisen og P2-lytternes romanpris og var en etterlengtet utgivelse for de mange som hadde ventet på Andreassens neste trekk siden Svendsens Catering (2006).

Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg kom ut nå i høst. Tidligere har hun fått mye oppmerksomhet for utgivelser som Elin og Hans, Ingenting å angre på og Hjem til meg og blitt hedret med både Tarjei Vesaas’ debutantpris, P.O. Enquists pris og Kritikerprisen. I årets bok følger man Monika i glimt fra barndommen, via ungt voksenliv og inn i de middelaldrenes rekker.

Trude Marstein og Kyrre Andreassen har fulgt hverandres litterære utvikling gjennom mange år. I denne podkasten møtes de ved Litteraturhusets imaginære kjøkkenbord for å snakke om både sitt eget og den andres forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2019.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet, og dagens Europa?

Første foredrag holdes av Elisabetta Cassina Wolff, som er førsteamanuensis i historie ved Instituttet for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og tilknytta Senter for ekstremismeforsking. Hun forteller om hva som særmerker fascismen som ideologi og politisk retning, hvordan den oppsto og hvordan den har utvikla seg fra Mussolinis Italia og fram til våre dager.

For hvor går egentlig grensene mellom fascisme og andre høyreekstreme og høyrepopulistiske retninger? Kan man for eksempel si at Trump er en fascist?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 21. april 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Tredje foredrag holdes av Cora Alexa Døving, som er seniorforsker tilknyttet HL-senteret, Senter for studium av Holocaust og livssynsminoriteter, og blant annet har undersøkt hvilken rolle et felles fiendebilde har spilt for både tidligere og nålevende fascister og høyreekstreme.

Fascismens kjerneforestilling er troen på at bare en gjenfødt nasjon og etnisk ‘rent’ folkefellesskap kan stoppe samfunnsforfallet. En slik nasjonal gjenfødelsesmyte innebærer en definisjon av hvem som tilhører og, like viktig, hvem som ikke tilhører folkefellesskapet. Foredraget handler om fiendebilder før og nå, både slik de fremtrer i den tyske nazismens antisemittisme og i dagens ytterliggående muslimfiendtlige høyrelandskap: Hva betyr rase og religion i de ulike formene for fremmedfiendtlighet, og hvilken rolle har konspirasjonsteorier? Hva kan vi lære av antisemittismens historie?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 5. mai 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Fjerde og siste foredrag holdes av Ola Innset, som er forfatter og stipendiat i historie ved European University Institute i Firenze.

Det er bred enighet om at mellomkrigstidas økonomiske krise var en av de viktigste grunnene til at nazismen og fascismen fikk så stort gjennomslag i Europa på 1930-talet. Men hva skyldtes krisa, og hva slags politiske lærdommer kan vi trekke for å unngå at dagens økonomiske krise skal føre like galt av sted?

Samtalen fant sted på Litteraturhuset 26. mai 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa?

Andre foredrag holdes av Simen Ekern, som er idéhistoriker, journalist og forfatter og har skrive flere bøker om italiensk og europeisk politikk. I 2017 gav han ut Folket det er meg, der han undersøker fremveksten av den europeiske høyrepopulismen.

28. oktober 1922 marsjerte svartskjortene mot Roma. Der blei de møt av Benito Mussolini, som kom med toget fra Milano. Hvordan klarte Mussolini å manipulere massene og de demokratiske spillereglene så han fikk makta? Og kan man si at Mussolini var en av populismens pionérer? Hvilke av metodene hans inspirerer høyreekstreme i dag, og hva slags arv har han etterlatt seg i Europa?

Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 28. april 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden er viet lesninger fra tre skarpe litterære stemmer som på ulikt vis skriver fram et samtidig Norden: Linnea Axelsson (Sverige), Amalie Karin Lerstang (Norge) og Lone Aburas (Danmark).

I Linnea Axelssons mektige diktepos Ædnan møter vi tre generasjoner samiske kvinner og gjennom dem historien om det samiske i Norden i det forrige århundret, fra den rasehygieniske målingen av hodeskaller til tvangsassimileringen og nyere tids aktivistiske kamp for naturområder og egen kultur og historie.

I den kritikerroste diktsamlingen Vårs viser Amalie Kasin Lerstang hvem vi skylder at vi har blitt dem vi har blitt, menneskene som bygde fellesskapet og kjempet fram rettighetene og grunnlaget for velferdsstaten. Hun skildrer industrisamfunn, vannkraft og 1. mai-tog, men også rånere, bluesband og fotballjenter i en liten flik norsk historie, om hvor vi kommer fra, og hva som er igjen av disse fellesskapene.

Lone Aburas konfronterende prosadikt Det er et jeg som snakker kan sies å være en politisk og poetisk protesttale, og det er mange som må tåle hard medfart: dem som knapt tror det finnes rasisme i Norden, litteratureliten som syns det er spennende med bøker fra minoritetsstemmer, politikere som kaller båtflyktningene for «lykkejegere». Men dikterjeg-et holder også opp speilet foran seg selv og andre som forblir handlingslammede i møtet med urettferdighetene. Lesningene fant sted på Litteraturhuset 12. september 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I alle år har den etablerte fortellingen vært at den norske motstandsbevegelsen gjorde alt som stod i dens makt for å redde jødene. Fram til nå. Det var mens hun arbeidet med sin Bragepris-vinnende bok Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, at journalist og forfatter Marte Michelet mottok et dokument fra en anonym kilde, som brøt med alle tidligere framstillinger av historien. Det ble starten på arbeidet med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Her undersøker Michelet historien om det norske Holocaust på nytt. I denne podkasten møter Michelet idéhistoriker, journalist og forfatter Simen Ekern til samtale om et av de mest betente og fortiede temaene i norsk okkupasjonshistorie. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Petterson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 2003 med Ut og stjæle hester. Han har vunnet Kritikerprisen to ganger og fikk Nordisk råds litteraturpris i 2009. Han er oversatt til over femti språk og er eneste nordmann som har mottatt den gjeve Independent Foreign Fiction Prize.

I denne podkasten snakker han om den nyutkomne romanen Menn i min situasjon. Her er Arvid Jansen endelig tilbake som forteller. Han dukket opp første gang i Pettersons debut, Aske i munnen, sand i skoa, og var sist sett i Jeg forbanner tidens elv. Noen år er gått siden forrige gang vi traff ham: Arvid har blitt forlatt, ekskona Turid har tatt med de tre døtrene og flyttet videre for et års tid siden. Men så ringer hun plutselig og ber ham hente henne på et sted hun selv ikke vet hvor er. Hvordan kom Arvid dit at dobbeltsenga ble et så vanskelig sted at han heller begynte å sove i bilen?

Her kan du høre Petterson i samtale med Bjørn Ivar Fyksen, kritiker og fungerende redaktør i Klassekampens Bokmagasinet. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. november 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I podkasten refereres det til videoen El Juidero av Rita Indiana y los Misterios.

Både som musiker og forfatter er Rita Indiana (Den dominikanske republikk) smart, vittig og dypt politisk. Tekstene hennes behandler så ulike problemstillinger som klimaendringer, kjønnsskifter og rasisme med en sjelden litterær stilsikkerhet og originalitet, og i 2017 mottok hun den høythengende Grand Prix Littéraire of the Association of Caribbean Writers.

Oversetter Signe Prøis står bak begge Indianas titler på norsk: Tjenestepiken til Omicunlé og Papi. Janneken Øverland er litteraturhistoriker og tidligere forlegger, og ga som Gyldendal-redaktør ut bøker av noen av de største navnene fra Latin-Amerika. Her kan du høre Prøis og Øverland i samtale med Morgenbladets Askild Matre Aasarød, som intervjuet Indiana for Morgenbladet tidligere i år.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset 15. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør man når man vokser opp på det myke, bløte Sørlandet omgitt av hvite hus og kristne mennesker som snakker om Gøud? For jeg-personen i Jenny Hvals nye roman Å hate Gud er svaret å kle seg i svart, søke seg til alternative undergrunnsmiljøer og å dyrke hatet mot Gud og mot Sørlandet. Her skildres outsideren og utenforskapet, men også et bandfellesskap og et heksenettverk som utfører ritualer mot maktmennesker og institusjoner. I sentrum står heksa som symbol på motstand og magi.

For den danske forfatteren Olga Ravn har heksa lenge vært symbol på opprørsk skapelse. Hun trekker linjene tilbake til den amerikanske performancekunstneren W.I.T.C.H (Women’s International Terrorist Conspiracy from Hell), som på 1960-tallet brukte hekseskikkelsen for å gjøre motstand mot kapitalismen og patriarkatet. Sammen med forfatterkollega Johanne Lykke Holm har Ravn åpnet «Hekseskolen», en skriveskole som blant annet arbeider med ritualer, samlinger og heksa som protest.

Hedda Lingaas Fossum er skribent, kritiker og redaktør for antologien Ulyd som kom tidligere i høst, hvor også Ravn bidro. Hun var også redaktør da tidsskriftet Fett hadde temanummer om hekser i 2016. Her kan du høre hennes samtale med Hval og Ravn om magi, skaperkraft og maktkritikk. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 31. oktober 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jean Rhys ble født i 1890 på Dominica i Karibia, men flyttet etter hvert til Europa. Lenge levde hun et omstreifende liv i europeiske storbyer og skrev noveller og romaner som i hovedsak gikk under radaren hos lesere og litterater. Sanselig og usentimentalt skildrer hun marginalisert livsførsel.

Hun fikk sitt gjennombrudd seint i livet, da de få som hadde fulgt forfatterskapet stort sett hadde glemt henne. Wide Sargasso Sea (1966) åpnet publikums øyne også for resten av utgivelsene til denne kresne forfatteren. Forfatter Per Petterson sørget i sin tid for å få Jean Rhys på plass i Tronsmos bokhyller. Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap, og har blant annet skrevet om Rhys’ forfatterskap i sin bok Litterære vaganter. Her møter de bibliotekarbeider og litteraturkritiker Cathrine Strøm til samtale på Litteraturhuset. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. oktober 2016.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Området mellom de to amerikanske kontinentene blir stort sett bare gjenstand for verdens oppmerksomhet om det er åsted for borgerkriger, revolusjoner, naturkatastrofer, gjengvold eller utgangspunkt for migrasjonsbølger. Men den lille stripen land består av intet mindre enn seks nasjoner med fascinerende ulik kultur, natur, og økonomi. Deres historie byr på unike fortellinger om elitedominans, sosial kamp, politisk organisering og solidaritet, men har også til tider vært et prisme på globale konflikter.

Benedicte Bull er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og gir oss i dette foredraget nøkler til å forstå dagens politiske og sosiale situasjon i Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Foredraget fant sted 15. september 2018 under Litteraturhusets fokusdager på Mellom-Amerika og Karibia.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan arbeider syriske flyktninger i dag med å bearbeide og forstå det som skjedde både før og under krigen? Hva tenker de om situasjonen i dag? I boka We crossed a bridge and it trembled har Wendy Pearlman samlet vitnemål fra noen av de mange hundre syrerne hun har intervjuet i eksil, etter at de ble tvunget til å flykte i løpet av krigens første år. Historiene er sortert slik at de til sammen danner et sammenhengende narrativ, dog ikke uten motsetninger. Først fra livet under et autoritært regime med håp om reform, så via demonstrasjoner og et opprør som etter hvert ble militarisert og som så utviklet seg til en av de verste krigene i moderne tid. Wendy Pearlman er arabisten og Palestinaforskeren som ikke kunne gjøre annet enn å engasjere seg i livene og historiene til de mange hundre tusen flyktningene som måtte flykte til nabolandene Tyrkia, Jordan, Libanon og etter hvert til Danmark, Sverige og USA. Hør henne i samtale med Litteraturhusets programsjef, Andreas Liebe Delsett. Samtalen fant sted onsdag 10. oktober 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tyske Jenny Erpenbeck er aktuell på norsk med Alle dagers ende, en roman der hovedpersonen rekker å dø hele fem ganger, først som spedbarn, deretter som ung jente i et Europa mellom to verdenskriger, så som revolusjonær som har falt i unåde i en av Stalins fangeleirer i Sibir, deretter som feiret østtysk forfatter og en siste gang som 91-åring på et pleiehjem i et gjenforent Berlin. Erpenbeck regnes som en av vår tids ledende tyske forfattere. Originalt, skarpt og med en helt særegen stemme skriver Erpenbeck fram Europas nære historie. De jødiske pogromene i forkant av andre verdenskrig, individenes skjebnevalg i møte med vårt århundres revolusjonære krefter og hvordan ettervirkningen av disse valgene spiller seg ut i dagens Tyskland. Erpenbeck ble for første gang oversatt til norsk i 2017. Går, gikk, har gått forteller historien om en pensjonert klassisk-professors engasjement i en gruppe sultestreikende afrikanske immigranters skjebne, også der brennhet historie i en finslipt litterær form. Hør Erpenbeck i samtale på engelsk med litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 30. mai 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan er det å kjenne et annet menneske vokse inne i seg? Å oppleve et nytt liv ta form – både i form av barnet som kommer, og i det at ens egen hverdag endres? Hva består et foreldreskap i? I Mikkel Bugges roman Du er ny møter vi et ungt par som får barn etter kort tids forhold, og ting tyder på at i hvert fall ikke kvinnen i forholdet er klar for det. Kjersti A. Skomsvold nye bok heter Barnet; der en mor skriver henvendt til sitt nyfødte barn. Det handler om rammene barnet er født inn i: om morens og farens liv før de ble sammen, om premissene for deres kjærlighetshistorie og om et selvmord i umiddelbar nærhet som aldri slutter å gjøre vondt. Hør Bugge og Skomsvold i samtale med litteraturkritiker Cathrine Strøm om mini-livene som forandrer alt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 5. september 2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter Eduardo Halfon fra Guatemala regnes som en av de viktigste stemmene i en ny bølge litteratur fra Sentral-Amerika og Karibia. Den episodiske, absurde romanen Den polske bokseren beveger seg fra universitetscampusen i Guatemala City til sigøynernes Balkan via nazistenes konsentrasjonsleire. Den reisende er en universitetslektor på jakt etter en pianist som kanskje er sigøyner. Men han er også på jakt etter sin egen familiehistorie: Sentralt i fortellingen står bestefaren, som har et nummer tatovert på armen. Ikke et telefonnummer han har problemer med å huske, slik universitetslektoren ble fortalt som barn. Men derimot fangenummeret fra konsentrasjonsleiren. En gang ble bestefarens liv reddet av en polsk bokser. Hør Eduardo Halfon i samtale med forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14.9.2018.

Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.